Tapte Frp på at motstanderne rakk å tilbakevise argumentene deres? — Ny regjeringskoalisjon?

Det blir neppe noen ny rein Frp-regjering som kan få gjennomført 100 % av sin primære politikk. Så det blir ikke et nytt samfunn vi våkner opp til dagen etter valget. Men Frp er jo ikke noe ekstremistparti heller. Et avvikerparti, kalte en statsvitenskapelig professor det på Fritt ords valgseminar 02.09.09. Jeg ville vel heller si et vegviserparti. Frp har helt rett i at de går først ut med det andre slutter opp om — etter hvert. Som i innvandringspolitikken og i sykehuspolitikken der Stoltenberg og Tønne gjennomførte Frps politikk. Som Stoltenbergs statlige nedsalg i Statoil og Telenor. Og det er ikke så mange milliarder mer Frp vil bruke av oljefondet enn det Stoltenberg gjør. Så jeg har problemer med å forstå at vi står foran et systemskifte ved valget.

Et annet interessant poeng ved valget er at Frp gikk ut med mange av sine mest avvikende standpunkter i trafikken og innvandringspolitikken i sommerferien. Mens alle andre politikere, kanskje med unntak av Erna, tok sommerferie og lada opp til valget fikk Frp boltre seg i nyhets-tørste media aleine. Med mye debatt og sikkert en viss oppslutning for sine «naturlige og fornuftige standpunkter» — sett fra ølbordene etter atskillige halvlitere. En tilsynelatende taktisk genistrek. Hadde det bare ikke vært for at det var så lenge til valget at motstandere og dem som er uenig kunne rekke å imøtegå argumentene med ny kunnskap. Og er det ikke det som i stor grad har skjedd? «Nye og freske» argumenter ble både gamle og dumme. For hva er ellers forklaringa på at Frp, som hadde banen for seg sjøl så lenge, ser ut til å gå klart tilbake i forhold til sin oppslutning det siste året?

For revolusjonære må det være interessant å studere Frps muligheter til å gjennomføre sin politikk om de skulle få et styringsdyktig flertall i Stortinget. For et demokrati i Norge utøves ikke bare gjennom Stortinget. Når Frp skal fjerne Sametinget, sentrale tariffavtaler, all landbruksstøtte, all kulturstøtte mm og offentlige budsjetter strupes for skattelette, er det ikke bare tusener som mister jobben. Frps politikk vil skjerpe konfliktnivået i samfunnet på en måte som vi ikke har vært vant til her på berget. Det vil bli behov for mer håndfaste tiltak for å gjennomføre Frps viktigste ideologiske symbolsaker. Inkludert tilsidesettinga av andre demokratiske kanaler enn valgkanalen. Da holder det ikke med Kristin Clemets støtte.

Men mer enn 45 % for Frp, når vil det skje? Ikke aleine. Kanskje heller de to partiene med størst oppslutning i LO kan gå sammen om en regjering, uventet som en modell etter kriseforliket i 1935? Ny lik og lav pensjon kombinert med flat skatt kan vel være katalysatoren for programmet for den nye regjeringskoalisjonen?

Konserndirektør Stoltenberg har skrinlagt det rød-grønne alternativet

Åssen er mulig å være en så lite entusiastisk leder for et politisk prosjekt som Jens Stoltenberg? Hvordan er det mulig å ha ledet en regjering i fire år og skapt så liten oppslutning om det han står for? Det har noe med hva han står for. Det eneste som engasjerer han, og som NRK fjernsynet har tatt ham på kornet for, er når han er opprørt over at det skal brukes penger fra oljefondet!

Stoltenberg har visjoner: Spar mest mulig penger, og skjær ned på offentlige ytelser. Men dette er ikke visjoner som kan mobilisere andre enn pengeflyttere og byråkrater. Derfor er Stoltenberg mer en konserndirektør enn en politiker, jf også min tidligere kommentar.

Sykkelpolitikk: «Stoltenberg har ikke mulighet til å svare»

Syklistenes Landsforening har gått gjennom partienes sykkelpolitikk. Den rød-grønne regjeringa kom dårlig ut. Og som VG skriver: «Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen (Ap) opplyser til VG Nett at Jens Stoltenberg ikke har mulighet til å svare på kritikken fra Syklistenes Landsforening.».

Les om mer sykkelpolitikk på SLFs hjemmeside. Men det finnes da viktigere ting enn sykkelpolitikk nå før valget? Ja, Afghanistan, redusert uførepensjon, oljeboring i Lofoten, for eksempel. Det er vel ikke så dumt at den rød-grønne regjeringa fortsetter, men særlig mye å se fram til er det vel uansett neppe?

Vi velger ikke regjering og statsminister

Stadig vekk offentliggjøres det meningsmålinger om hvilken regjering velgerne ønsker og hvilke statsminister de helst vil ha. Disse meningsmålingene sier selvfølgelig hva folks mening er om dette. Det er bare det at ved valg i Norge velger vi verken regjering eller statsminister. Velgerne i Norge stemmer på partier, ikke på regjering og statsminister. Etter valget er det forhandlinger mellom partiene som avgjør hvem som danner regjering og hvem som blir statsminister. Nærmest hemmelige forhandlinger der personlig prestisje og makt uten tvil er viktige momenter. Det betyr at partier som har gått tilbake under valg, gjerne beskrevet som om de har tapt valget, likevel kan danne regjering og få statsministeren. Brundtland tapte vel alle valg hun deltok i, og dannet likevel regjering etter hvert valg.

Det er den norske ordninga med forholdstallsvalg, kombinert med ordninga om at en regjering aktivt må felles, det vil si få et flertall mot seg i Stortinget, som gjør at det ikke er velgerne, men politikernes forhandlinger etter valget som bestemmer hvem som skal danne regjering.

Ved dette valget har riktignok tre partier gått ut og sagt at de vil regjere sammen, hvis de får flertall bak seg i Stortinget. Får de ikke et sånt flertall, er alt uklart. Høyst sannsynlig vil da Arbeiderpartiet danne en mindretallsregjering som i alle viktige politiske, økonomiske og utenrikspolitiske saker vil støtte seg på Høyre og Fremskrittspartiet, eventuelt også Venstre hvis Stoltenberg kommer opp med noen ekstra fagforeningsfiendtlige forslag. En rein Ap-regjering vil bli den høyreregjeringa som alle Frp-, Høyre-, Venstre- og KrF-velgerne ønsker seg.

7 milliarder skattekroner — helt sinnssvakt

Norges Fotballforbund har bedt om statsstøtte opp mot 7 milliarder kroner for å arrangere EM i fotball i 2016. Omtrent det kommer forbundet til å få uansett hvordan det nye Stortinget vil bli sammensatt.

Men det finnes ikke noe annet ord enn sinnssvakt for dette.

Norges Fotballforbund er de blant alle idrettsorganisasjoner som vasser i penger. Likevel skal de ha fellesskapet med på å betale minst 6,8 milliarder kroner, i dag og før overskridelsene. Mens helseprosjekter og samferdselsprosjekter skriker etter midler, og andre viktige samfunnsformål, krever en organisasjon som domineres av middelmådige arbeidstakere og ledere som lønnes mellom 1 og 2 million kroner i året, og mange enda mer, at staten skal betale for dem.

At det i det hele tatt går an å fremme et slikt krav og ikke bli avvist på flekken av en indignert opinion og presse, sier i grunnen alt om hvor galt dette samfunnet er blitt.

Søkkrike er idretten og særlig enkeltutøvere. Så rike at enkeltutøverne ikke har råd til å skatte til Norge, eller betale tilbake for den tilrettelegging idrettens organisasjon har gitt dem. I stedet har de rikeste utøverne «flyttet til» kriminelle mafiastater som Monaco. Som med rikfolk ellers, inntekten privatiseres mens de krever utgiftene dekket av fellesskapet. En rekke fotballklubber over hele landet er drivi fullstendig urealistisk og på dunken, og da står opportunistiske kommunepolitikere, enten de er fra Ap, SV, Høyre eller Frp, fram og tømmer kommunekassa for å hjelpe de uansvarlige ødslerne ut av den knipa de sjøl har satt seg i.

De som snakker om personlig ansvar, mener det ikke når en skattebinge står klar til å deles ut til de udugelige private.

Der jeg bor har kommunen ikke råd til å reparere vegen vår og hindre oversvømmelser i kjelleren vår. Men snart regner jeg med at det samme formannskapet skal bevilge millioner til et eliteserielag i fotball der alle, spillere som ledere, har altfor høye lønninger i forhold til sine kvalifikasjoner. Dette har politikerne råd til, men ikke til helse, skole osv.

Jeg bare gjentar: Sinnssvakt.

Birkebeinerbrødet – en bløff

I dag sykler 17 000 syklister Birkebeinerrittet. Det rundt 90 km lange sykkelrittet fra Rena til Lillehammer. Alle syklister ønskes god tur, også de som ikke har sykler til minst 20 000 kroner, og de som har en årsinntekt under den påståtte gjennomsnittsinntekten på 700 000 kroner. Bare så det er sagt, jeg er verken på startstreken eller langs løypa.

Birkebeinerrittet gir meg et påskudd til å snakke om bløffen fra Bakers, Birkebeinerbrødet. Verken navnet eller symbolet for en birkebeiner er vel merkevarebeskytta? Det er helt sikkert på grunn av idrettsarrangementene at Bakers har valgt å kalle et av sine brød for Birkebeinerbrødet. Og dermed gi inntrykk av at dette er sunt og næringsrikt brød berekna for idrettsutøvere i harde og energikrevende konkurranser. Bakers skriver da også om brødet: «Birkebeinerbrødet kvalifiserer nærmest til å bli kalt Norges nasjonalbrød. I hele 35 år har brødet vært en del av nordmenns kosthold.» Og videre: «Nåtidens mange Birkebeinere kan i hvert fall ha med seg dette mellomgrove og mettende brødet på skituren i marka eller sykkelturen i skogen.»

Brødet er meget mørkt, og det gir umiddelbart inntrykk av at dette er et grovt og sunt brød. Men ser en nærmere på den varedeklarasjonen som produsentene er påbudt å oppgi, hvertfall inntil EU kommer inn og forbyr det, går det fram at brødet bare er 50 % grovt. De fleste brød som er ekstra sunne og grove har en grad på 75 % grad. Men ikke det mørkeste brødet av alle, Birkebeinerbrødet, «nasjonalbrødet». Det er vel farga mørkt for å gi et helt feilaktig inntrykk, at et ikke særlig grovt brød er svært grovt. Et brød med et sånt navn og en sånn farge burde selvfølgelig vært 100 % grovt.

Denne bløffen blei tatt opp av NRKs forbrukerprogram FBI alt i 2005. Der kom det blant annet fram at det skulle bli en merking av brødenes sammensetning fra neste år, altså fra 2006. Men det må være noe galt med merkinga. Bakers tegner en sirkel med ¾, 75 %, grovt, når brøda har en grovhetsgrad på 54 %. Godt under 50 % blir gjort til 50 %. Bakers skriver seg vel med det inn i vitenskapshistoria, med nye matematiske forhøyingsregler som gjør 54 % til 75 %?

Frekt av Bakers. Griper Forbrukerrådet fatt i Bakers? Noen andre? Journalister?

Hvor er det blitt av naturvernet?

Nå kappes selvutnevnte miljøverne om å sette i gang miljøvennlig energiproduksjon. Det de kappes om, er å sette i gang flest mulig vindkraftanlegg. I går hadde en av lederne i Miljøpartiet de grønne en kronikk i Klassekampen der han uttrykte sin støtte til vindkraftutbygging.

Det er åpenbart miljøvennlig og fornybar energi den som er utviklet gjennom vindmøller. Men det er da ikke dermed sagt at det bare er å sette i gang slik produksjon?

I hele mitt voksne liv har hovedinnsatsen for naturvern vært mot vasskraftutbygging, en åpenbart fornybar og miljøvennlig energi. Det har vært mot oppdemming av vann som Gjende og en rekke andre elver og dammer. Det har vært irrelevant at den energien som er produsert av kontrollert vann har vært fornybar. Ødeleggelsene av naturen med vanntomme elver, stygge strandsoner og like stygge demninger, har vært viktigere enn at energien vannet produserer er fornybar. Seirene vi har fått har vært riktige, nederlagene tunge å bære (Alta).

Men denne vurderinga føler jeg omtrent er fullstendig fraværende når det gjelder vindmøller. Venstre, som oppfatter seg som et miljøvennlig parti og gjerne vil innbille oss andre det også, er skikkelig indignert og opprørt over det de mener er den rød-grønne regjeringas manglende satsing på vindmøller. Men hvorfor er vindmøllenes vansiring av landskapet, og dreping av fugl som ørner, et ikke-tema for Venstre og for alle de andre partiene? Måten de begrunner sin beundring for vindmøller, skulle jo egentlig også tilsi at de vil gå inn for oppdemming og utbygging av resterende ikke utbygde vassdrag? Slik vel Høyre, Frp og Arbeiderpartiet i dag mener?

Jeg savner faktisk heller en innsats for bølgekraft. Den er både fornybar og vel ikke på langt nær så miljøskadelig?

Jeg er medlem av både Norges Naturvernforbund og Den Norske Turistforening. Og jeg synes at innsatsen mot vindmøllenes landskapsødelegging ikke har vært på det nivået den burde ha vært. Det vil si på samme nivå som den nødvendige motstanden mot vassdragsutbygginga.