Stadig vekk offentliggjøres det meningsmålinger om hvilken regjering velgerne ønsker og hvilke statsminister de helst vil ha. Disse meningsmålingene sier selvfølgelig hva folks mening er om dette. Det er bare det at ved valg i Norge velger vi verken regjering eller statsminister. Velgerne i Norge stemmer på partier, ikke på regjering og statsminister. Etter valget er det forhandlinger mellom partiene som avgjør hvem som danner regjering og hvem som blir statsminister. Nærmest hemmelige forhandlinger der personlig prestisje og makt uten tvil er viktige momenter. Det betyr at partier som har gått tilbake under valg, gjerne beskrevet som om de har tapt valget, likevel kan danne regjering og få statsministeren. Brundtland tapte vel alle valg hun deltok i, og dannet likevel regjering etter hvert valg.
Det er den norske ordninga med forholdstallsvalg, kombinert med ordninga om at en regjering aktivt må felles, det vil si få et flertall mot seg i Stortinget, som gjør at det ikke er velgerne, men politikernes forhandlinger etter valget som bestemmer hvem som skal danne regjering.
Ved dette valget har riktignok tre partier gått ut og sagt at de vil regjere sammen, hvis de får flertall bak seg i Stortinget. Får de ikke et sånt flertall, er alt uklart. Høyst sannsynlig vil da Arbeiderpartiet danne en mindretallsregjering som i alle viktige politiske, økonomiske og utenrikspolitiske saker vil støtte seg på Høyre og Fremskrittspartiet, eventuelt også Venstre hvis Stoltenberg kommer opp med noen ekstra fagforeningsfiendtlige forslag. En rein Ap-regjering vil bli den høyreregjeringa som alle Frp-, Høyre-, Venstre- og KrF-velgerne ønsker seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.