STASI: Svært dyktige - og hensynsløse
Men serien framstiller
indirekte STASI på en svært amatøraktig måte, noe som gjør at STASI også
skjønnmales. Vi må huske på at STASIs utenriksetterretning må regnes som
verdens beste, på nivå med Israels Mossad (minst), og bedre enn Sovjets og USAs spion- og etterretningstjenester. STASI plasserte en av sine agenter som forbundskansler
Willy Brandts sekretær, nemlig Günter Guillaume. Avsløringa av han som DDR-spion førte til at Brandt måtte gå av i 1974.
At STASI, som i «Tyskland 83», da skulle
sende en ung spion til Vest-Tyskland i 1983 som ikke har hørt om verken
walk-man eller bordeller, er både en nedvurdering av STASI som også er en måte
å gjøre STASI mer harmløs på enn det en så skånselsløs organisasjon fortjener. Dessuten hadde alle østtyskere god greie på vesttyske forhold, for mange hadde adgang til vesttyske tv-kanaler, noe som DDR ikke klarte å stoppe tilgang til tross alt regimet prøvde. Slik STASI i følge filmen også blanda inn hele familien til den utvalgte
spionen, er jo å ta mange sjanser. Og det at agenter engasjerer sine egne
familiemedlemmer. At STASI skulle ha en spion som ringer private samtaler, i nærmest
kjærlighetssorg, fra hjemmet til en vest-tysk generals åpenbart avlytta telefon,
er langt unna enhver sannsynlighet. Som at dette, når det blei oppdaga, skulle
være umulig å få brakt videre, sjøl om det var ei mer eller mindre alkoholisert
dame som observerte dette, er lite troverdig. At det krydde av sentralt plasserte STASI-spioner i
Vest-Tyskland, er ikke på noen måte usannsynlig. Men det at de konfererte
sammen, og at de visste om hverandre, gjør at filmserien indirekte hevder at
STASI var en amatørorganisasjon.
Nils Morten Udgaard om Wolf
STASIs utenlandsetterretning, som var
så god, blei leda av Markus Wolf, fra 1956 også nestsjef for hele STASI. Da
Wolf døde 9. november 2006, 83 år gammel, skreiv Nils Morten Udgaard et par
dager seinere i Aftenposten at det russiske forsvarsdepartementet hyllet Wolf
som «den mangeårige styrmann for én av
verdens mest effektive etterretningstjenester».

Om Wolf

Wolf var sønn av en tysk jødisk lege
og kommunist, og vokste fra 11 års alder opp i Moskva. Han studerte
flykonstruksjon (!) i Moskva fra 1940-1942, og ble deretter tysk nyhetsoppleser
for sovjetiske radiosendinger. Han begynte i STASI i 1951 og var 1952 nestsjef
i STASI under Mielke. Han var uten tvil en svært smart og dyktig spionsjef. Et
godt drag på damene skal han og ha hatt.
Mange har lurt på om Wolf var modell
for spionforfatteren John le Carrés figur Karla – «Mannen uten ansikt». Men
David Cornwell, som le Carré egentlig heter, avviser det i følge Udgaard.
Wolf gikk av 1986, og støttet
reformkravene til Gorbatsjov både i Sovjet og reformer i DDR. Han talte på
opposisjonsmøtet på Aleanderplatz 4. november 1989, men ble pepet ut da han
også krevde respekt for STASI-medarbeidere.
Han flyktet til Moskva i 1989. Så søkte
han om politisk asyl i Østerrike, noe som ble avvist. Meldte seg ved den tyske
grensa, og ble anklaget og dømt og endte til slutt med en toårig fengselsdom
for kidnapping. I USA ble han avvist med at han var terrorist.
Udgaard skriver ellers at Wolf vokste opp i den sørtyske byen byen Metzingen. Rett over torget vokste også Klaus Kinkel opp, tidligere vesttysk utenriksminister og vesttysk etterretningssjef fra 1979-1982.
En helt i Russland
![]() |
Mitt referat i Klassekampen 02.12.2006.
Tittelen er deskens, jeg synes den
unødvendig respektløs.
|
Jeg har hørt at fra et møte i Moskva der Wolf presenterte ei bok, der var det mange tidligere KGB-agenter til stede. De var nesten stumme av
begeistring for Wolf, men ikke stummere enn at de i beundring sa «Tenk, vi har
pustet inn den samme lufta som Micha»!
Er spionene viktige og nødvendige? Som informerer om hva motparten tenker og vet?
Spioneriet, spion- og etterretnings virksomhet,
er som en krig, med masse svik og drap. Men en liten krig med færre døde og
færre dramatiske skjebner enn i den virkelige krigen.
Kona til Wolf sendte i følge Der
Tagesspiegel en hilsen til sin manns gravferd i Berlin i 2006 der hun hevda at Wolf ved flere anledninger hadde fått bidra til at den kalde krigen ikke
ble en varm krig, tross flere farlige situasjoner. Det kan ikke jeg
si noe som helst om, men det er riktig at opplysninger som spioner skaffer fram
kan fungere sånn.
Mer spion- og overvåkingsstoff:
Lund-kommisjonen, Kildedokument: Dokument nr. 15 (1995-96). Innst. S. nr 240 (1995-1997).
Wolf, Markus: Spionagechef im
geheimen Krig. Erinnerungen, Econ & List, 1998. En utvida og forbedra
utgave av boka «The Man Without a Face», Times/Random House 1997
Fjørtoft, Kjell: Spionfamilien,
Gyldendal 1986.
Trepper, Leopold: Det røde orkester,
Aschehoug 1976. (Han var sjefen for Sovjets spionasjeorganisasjon under siste
verdenskrig, seinere utstøtt og fengsla og anklaga i Polen for å være «jøde»)
Steven, Stewart: Dobbeltspill. Aschehoug 1975. («Splinter Factor» var kodenavnet på den mest utrolige og mest dødbringende operasjon CIA noen gang har gjennomført. Den ble satt i scene av senere CIA-sjef Allen Dulles i perioden 1948-1953, og hadde som hensikt å så misnøye og reise opprør i de østeuropeiske kommuniststatene. Aksjonen førte til at en rekke kjente kommunistledere ble henrettet — … — og titusener havnet i konsentrasjonsleirer.») (Forlagets «vaskeseddel»)
Steven, Stewart: Dobbeltspill. Aschehoug 1975. («Splinter Factor» var kodenavnet på den mest utrolige og mest dødbringende operasjon CIA noen gang har gjennomført. Den ble satt i scene av senere CIA-sjef Allen Dulles i perioden 1948-1953, og hadde som hensikt å så misnøye og reise opprør i de østeuropeiske kommuniststatene. Aksjonen førte til at en rekke kjente kommunistledere ble henrettet — … — og titusener havnet i konsentrasjonsleirer.») (Forlagets «vaskeseddel»)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.