Kongens tale: «Alt for Norge» eller alt for den naive drømmen om det grenseløse anarkistiske og fredelige verdenssamfunn?

Fra Visbretind mot Kyrkja. Foto: OBB

Av talene ved nyttår fra konge og statsminister, er det alltid kongens tale som har vært den mest interessante og minst plagsomme politiske talen å høre på. Der kongen har forsøkt å være reelt samlende, har statsministerens tale vært splittende i sitt forsøk på å være samlende, hvertfall fra og med Gro H. Brundtlands tid.

Den moderne norske kongefamilien har helt fra kong Haakons første dager hatt en god forståelse for å framheve det norske på en samlende måte. Kong Haakons viktigste formål med sitt virke som norsk konge var jo ikke å integrere seg, det vil si å bli en danske i Norge med britisk kone, men å assimilere seg og streve for å bli så norsk som han bare kunne. Derfor sendte han sønnen sin i Holmenkollbakken. Haakon ville og ta hensyn til norske politiske strømninger. Sånn la kong Haakon grunnen for at monarkiet kunne styrke sin oppslutning i Norge. Men det er i ferd med å endre seg?

Kronprins Haakon ønsker åpenbart å spille en politisk rolle som politisk påvirker gjennom sine mer eller mindre politiske venner. Og kongen sjøl opplyste nylig at han hele sitt liv har drømt om å få oppleve urbefolkningas liv i regnskogen i Amazonas. Kanskje gallamiddagene på Slottet og alt det økonomisk ubekymra kongelivet ikke er så trivelig?

Det er i lys av høstens masseinnvandring til Europa og Norge at kong Haralds tale 31. desember 2015 kommer til å bli interessant. Det Norge som dominerer den offentlige politiske debatten kan ikke få tatt i mot nok nye innvandrere — på innvandrernes premisser. De har også mye å si i kretsen rundt kongefamilien, der muligens også kronprinsen får lov til å komme med innspill.

Den danske dronninga Margrethe uttalte til Berlingske Tidende 11. april i år i forbindelse med sin 75-års dag om behandlinga av innvandrerne: « - Vi skal ta godt imot, men vi skal også fortelle hva vi forventer. For det er vårt samfunn de kommer til. Vi skal gjøre plass til dem, men de skal forstå hvor de er kommet hen i verden», sa hun.  Dette fikk hun veldig kritikk for. Hadde kong Harald sagt noe slikt i Norge, hadde han fått hele den statsfinansierte innvandringslobbyen på nakken. Som Lars Gule, som vil fjerne alkoholen fra julebordene av hensyn til innvandrerne, for at vi skal tilpasse oss dem. Også dronning Margrethe fikk de tilsvarende danske aksjonskomiteene på nakken.

Men kong Harald har alt vist i praksis at han er uenig med dronning Margrethe. Kong Harald hyller det flerkulturelle samfunnet. Harald inviterte i oktober til et flerkulturelt gjestebud på Slottet. Kongeparet valgte seg en politisk pådriverrolle, noe som neppe kan være i samsvar med deres oppdrag i et konstitusjonelt kongedømme som det norske der den personlige kongemakta er avskaffa. På Slottet sa kongen det motsatte av hva dronning Margrethe sa:  Dette er Norge anno 2015. Den norske identiteten, sammensetningen av nordmenn, er i stadig endring.» Nærmest som et ekko av Thomas Hylland Eriksen og kompani.

Høyst sannsynlig kommer kong Harald derfor til å skryte av det politiske møtet han hadde på Slottet i oktober, hvor mange innvandrere Norge har tatt imot i høst, og måten vi har gjort det på. Og si at mottakelsen er i tråd med innarbeida norske humanitære verdier og tradisjoner for gjestfrihet. Foruten at dette i så fall vil være svært tvilsomt i forhold til virkeligheten, så er det to viktige politiske problemer med en slik politisk markering fra kongens side:

1. Formelt er kongen kommanderende general for norske militære styrker. Som det skal han overholde det som er en stats kjennetegn, statens grenser med full jurisdiksjon og militær kontroll bak grensene. Men grensene har stått på vid vegg i høst uten at landets regjering har reagert før etter svært lang tid. Russland, som offisielt fra Stortingets side utgjør en økende militære trussel mot Norge, tillot tusenvis av personer å reise til Norge uten at vi overholdt grensevernet.
   
2. Dessuten er kongen den formelle lederen av den norske regjeringa, som nettopp gjennom en av sine statsråder har sendt ut et forslag som ikke kan samsvare med en ukritisk hylling av at hvem som helst kan komme og få opphold i Norge på sine egne vilkår. Et forslag som blir kritisert for å være både inhumant og i strid med internasjonal lov. Hvordan skal kongen kunne skryte av innvandringspolitikken hittil uten å både direkte og indirekte kritisere regjeringas og integreringsstatsrådens siste vedtak?Det må bli vanskelig. Kongen i Norge kan være uenig med regjeringens politikk, men da må han etter norsk statsskikk bare godta den og holde munn om sin uenighet. Hvis ikke, må han gå av. Kongen i Norge kan ikke drive med en personlig politikk som om han var en eneveldig konge. Det blei det slutt med ved parlamentarismens innføring i Norge i 1884. 

Det er all grunn til å frykte hvordan Norges konge vil uttale seg i kveld. Han står overfor et valg mellom rådet til sine nærmeste personlige rådgivere, sin personlige mening og politikken til hans konstitusjonelle og formelt sett eneste «råd»: regjeringa til statsminister Erna Solberg med hennes politikk.

Egentlig burde kong Harald sagt at han støtter den svenske regjeringas nye grensepolitikk, og sagt nøyaktig det samme som dronning Margrethe: det er innvandrerne som bør tilpasse seg norsk lov og norske skikker, ikke vi som skal tilpasse oss innvandrernes førmoderne skikker.

Blir det spennende å høre hvilken politikk kongen velger å markedsføre i kveld?  Neppe. Jeg frykter at han vil markere at han ikke er kongen til de nordmenn som er uenig med hvordan redaktørene, partilederne og universitetseliten mener at framtidas Norge skal være. Kongen har nok en søt og vakker drøm, men en uforståelig naiv en for en general å være. Han mangler nok helt den innsikten og erfaringa som den utvandra somalieren Ayaan Hirsi Ali har: «I den virkelige verden fører ikke lik respekt for alle kulturer til en variert mosaikk av fargerike og stolte mennesker som i fredelig samhold opprettholder et vidunderlig mangfold av mat og håndverkstradisjoner. Det fører til lukkede enklaver av undertrykkelse, kunnskapsløshet og misbruk.»

Det er Alis advarsel som burde vært kong Haralds budskap, sammen med danskedronningas politiske prinsipp.