Partinestleder og stortingsrepresentant Snorre Valen: Ja, det er problemer, men hva vil dere gjøre?

Foto: OBB

Den «opplyste» allmenhet føler velbehag ved å kunne samles om forakten for Hege Storhaug og bruke velbehaget til å ruse seg på moralsk selvtilfredshet. Men nå møter de selvtilfredses forakt litt, ørlite, motstand. Storhaug lå ei tid godt an i VGs kåring om å bli årets Oslo-borger, og hun har utgitt ei bok til 348 kroner som har solgt 17 000 eksemplarer på svært kort tid, «Islam. Den 11. landeplage». Ei bok som i følge Aftenposten, Dagbladet, VG og NRK er ei ikke-bok, dvs ei bok som de ikke vil anmelde. Mens de innvandringsvennlige og muslimsympatisørende avisene Morgenbladet og Klassekampen faktisk har anmeldt den.

Boka har tittelen «Islam: Den 11. landeplage», en tittel som henspiller på Arnulf Øverlands foredrag «Kristendommen– den tiende landeplage» fra 1933 som førte til tiltale for blasfemi, men som han blei frikjent for. Tirsdag 8. desember inviterte Storhaug og hennes organisasjon HRS, Human Rights Service, til presentasjon med debatt i Cosmopolite i Oslo, tidligere Soria Moria kino på Torshov. Hun ga der et kort sammendrag av de viktigste påstandene i boka, før det blei en debatt mellom henne, Kjetil Rolness, Linda Moor og Snorre Valen under ledelse av NRKs Fredrik Solvang.

Jeg var til stede på presentasjonen, men var litt nervøs for å gå av frykt for hva Rød Ungdom, Blitz, Tjen Folket eller Antifascistisk Aksjon (AFA) kunne finne på av voldelige angrep mot de oppmøtte for å stanse møtet. Eller at Klassekampen og Arild Rønsen stod klar med rakettene for å sende sine motstandere til Mars. Ekstreme islamister fryktet jeg ikke. Men med den innskrenka ytringsfriheten som vi nå har, særlig om islamspørsmål, var politiet betryggende til stede. Som de må være alle steder der ytringer kritisk til islam ytres eller produseres.

Storhaugs hovedmål

Det finnes noen umistelige verdier

Og de er:

• Likestilling mellom kjønna 
• Likeverd uavhengig av stamme og kaste 
• Religiøs frihet
• Ytringsfrihet

Disse verdiene er det nå en kraftig muslimsk strømning mot, men det var det ikke før. Særlig blant muslimske områder i Europa er disse verdiene er under press, de tapte territoriene, der de har full kontroll uavhengig av nasjonalstatens lover og maktmonopol, er motstanden mot disse verdiene sterk. Mye sterkere enn den er i for eksempel Pakistan.

Storhaug skiller mellom muslimer. Flertallet av dem er sekulære, nesten som sekulære norske kristne som er medlem i statskjerka uten å tro på Gud og alle fundamentene og dogmene som følger med. Storhaugs påstand er at 40 prosent av de 200 000 muslimene i Norge er tilhengere av fundamentalistisk islam. Det hun kaller Medina-islamister. Denne retninga karakteriserer Storhaug som

tyrannisk, voldelig, patriarkalsk, jødehatende og totalitær ideologi. Den er overhodet ikke logisk, appellerer bare til blind underkastelse.

Storhaugs problemstilling var: Skal vi stå opp for å forsvare disse verdiene, eller kapitulere?

Snorre Valen,

nyvalgt nestleder i SV og stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag skal ha ros for at han møtte til en slik bokpresentasjon hos en av den «opplyste» allmennhets avskypersoner, og for at han hadde lest boka og merka seg mye i den og faktisk innrømte at det fantes problemer med islam i Norge. Han sa at det var problemer fordi det var fravær av løsninger, men han ville likevel hevde som det viktigste, nemlig at «vi klarer oss bra», vi satser på «integrering» og at han ikke gir fra seg trua på at de demokratiske og tolerante verdiene vil overvinne dem som vil religiøs tvang. På mitt spørsmål fra salen om hva Valen la i begrepet «integrering», kunne han selvfølgelig ikke gi noe svar på, bortsett fra at han var imot «assimilering».

Men Valen har ingen løsninger på det han innrømmer som problemer. Han nevnte noen som han alle avviste som gale eller umulige å få gjennom: forby hijab i skolen og en sekulær skole. Og ba Storhaug komme opp med løsninger. Det synes Storhaug var merkelig av en politiker å svare, særlig på grunnlag av de utallige konkrete forslaga hun har fremma gjennom mer enn et tiår. At en politiker innrømmer at noe er et problem, og ikke har et eneste tiltak, virker uforståelig. Det er vel heller sånn at Valen, og SV, ikke ser noen problemer i det hele tatt med muslimer eller med innvandring.

Ketil Rolness

mente  boka til Storhaug var forbløffende overbevisende og faktabasert og som dokumenterer hva som skjer. Hun utfordrer uten å stigmatisere, og hun skiller mellom muslimer, mellom Medina- og Mekkaislamformer, mente han.

Rolness mente at Valen tar grunnleggende feil. For «de andre» har alt vunnet. Det er i praksis i Norge innført en uformell blasfemilov som er vedtatt under trussel om vold. Vi ser det i Danmark og. Men mest alvorlig mente Rolness at situasjonen for jødene i Europa var, for jødene kan ikke lenger utøve sin religion uten med fare for sitt eget liv. Alle synogoger i Europa er politibeskyttet.

Rolness mente det var dumt å forby moskeer. Men en kan stanse statsstøtte til moskeer, og forby utenlandsk statsstøtte. Saudi-Arabia finansierer en rekke moskeer rundt om i verden.

Linda Noor

en norsk omvendt til muslim, vedgikk også at det var utfordringer i de muslimske miljøene, men det var noe som de håndterte hver dag. Hun fryktet for at de moderate stemmene i islam i Norge skulle svekkes. «Våre frihetsverdier er svakere fordi vi mykere», mens den islamdominerte kulturen er en kultur preget av æreskultur og fryktkultur. De moderate stemmene svekkes for å være en svak kultur, noe som regnes som foraktelig innen de dominerende islamske kulturer.

Hun mente ellers at miljøet rundt HRS var preget av ekstremt muslimhat, og spurte om ikke Storhaug «føler et ansvar for å imøtegå denne ekstremismen som tar næring fra hennes bilder.» Hun mente for øvrig at boka til Storhaug var en dårlig bok.

Hvor mange mer eller mindre ekstreme muslimer?

Storhaug sa på møtet 30-40 prosent. I følge Statistisk sentralbyrå er det 132 000 medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge, av et antall muslimer som Walid Al-Kubaisi anslår til 210 000. Totaltallet hans er tilnærmet likt med Storhaugs. Storhaugs påstand innebærer at det er så mange som 70 000 som sokner til ekstrem islam. Det høres mye ut.

De tapte territorier

Storhaug begynner boka med å besøke et av de tapte territoriene i Europa, i Marseille. Et slikt er det også i London, Tower Hamlet, som hun kalte Storbritannias islamske republikk. Det finnes i Rotterdam, og i Rosengård i Malmø. Disse muslimske territoriene snakker også Christopher Caldwell om i boka «Betraktninger over revolusjonen i Europa. Innvandring, islam og Vesten.»

Hvorfor er ikke Storhaugs bok anmeldt i de store landsomfattende avisene?

Rolness mente dette var et sykdomstegn for samfunnet. Storhaug og andre som kritiserer deler av islam er blitt en paria som totalt forties. Valen blei spesielt spurt om hva han trodde var årsaken til dette. Men han svarte to ganger at det kunne han ikke ha noen mening om. Det er vanskelig å tro på at Valen ikke kan ha noe forslag til forklaring på denne fortielsen.