Klimavedtak i Paris — og norske: Haha! Aprilsnarr?

Mens regjeringa og stortingsrepresentanter fløy ned til klimamøtet i Paris, tok miljøaktivister toget ned i dag. Et eget ekstratog til Gøteborg og videre. Merkelig med tog, for det ikke finnes noe direktetog til Hamburg som det gjorde før. Som et tydelig hint om hva som er den faktiske miljøpolitikken.

Er klimasituasjonen for verden alvorlig? Høyst sannsynlig endres klimaet til et varmere klima som fører til mer fuktig nedbør, flere stormer og til at havet stiger. Men jeg må innrømme at jeg ikke tror på at noen stats ledere er i stand til verken aleine eller sammen med andre stater å gjøre noe av betydning med dette. Klimaendringer er for abstrakt for folk flest, og det er ikke tilstrekkelig til å skape politiske krav til politikerne om å gjøre noe. At en velutdannet elite av mange som lever annerledes og har andre meninger enn folk flest, går inn for det det, betyr ikke så mye som den makta disse har i mediene.

Men byer, som de kinesiske, som nå nærmest kveles av forurensa luft, tror jeg det kan bli en forbedring for.

Går vi derimot til norsk politikk, ser vi at H/Frp-regjeringa, som Ap-regjeringa og ville ha gjort, fortsetter en miljøpolitikk med vektlegging på mer oljebruk, og mer individuell oljebasert politikk. Det satses på å bygge ut firefelts motorveger, og da er utbygging av jernbane egentlig bortkasta som annet enn sosiale reisetiltak for de billøse. Samfunnskjeden som forutsetter bilbruk med tilrettelegging for bilbaserte kjøpesentra fortsetter. Garderobeanlegg legges ned ved utfartssteder som er knytta til kollektivtransport. Tilrettelegging for flere flyreiser fortsetter også. Som et eksempel på politikken som føres, er tilrettelegginga for ubegrensa motorferdsel i utmarka. Dette er Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet mest ivrig for, med støtte fra Høyre. Mens meningsmålinger har vist at hele 82 % av befolkninga er imot dette tiltaket. Likevel kjemper flertallet av politikerne for dette luft- og støyforurensende økte oljeforbruket i frilufts- og rekreasjonsområdene våre. Hvem er det som kan tro på et miljøskifte med sånne tiltak? Det kan da ikke være mulig at Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og resten sjøl tror på det de sier om miljøkrise og behovet for tiltak? Med en sånn politikk?

Heller ikke er det noen grunn til å tro på miljøbevegelsen. Den har mistet all troverdighet med sin kamp for elbilene. Dette er et tiltak som forutsetter fortsatt satsing på økt biltrafikk, og som er den reine strutsepolitikk når en tar med all den miljøbelastende energibruken det er ved å bygge hver enkelt bil — særlig en Tesla til 2,1 tonn. At en elbil ikke slipper ut eksos der den brukes, gjør den ikke mer miljøvennlig. Dette tiltaket premieres hvert år i Norge med fem milliarder kroner fra statsbudsjettet. Elbilen krever plass i byene som en annen bil, parkerer som andre biler i sykkelfelt og hindrer også andre trafikanter som gående, syklende og kollektivreisende. Uforståelig at Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender ikke går imot elbilsatsinga, men i stedet støtter den. Sett i verdensperspektiv og med hvor miljøbelastende produksjon av elektrisitet er, er ikke forklaringa på Naturvernforbundet og FIVH sin politikk annet enn redsel for å komme i klammeri med privatbilentusiasten Frederic Hauge. Hauge har aldri vært opptatt av miljøvennlig samferdselspolitikk.

Miljøbevegelsen har også et alvorlig problem ved at politiske miljøpartier setter kampen for en grenseløs verden med ubegrensa innvandring og sterk sympati for den islamske religionen like høyt som miljøkampen.

Så jeg tar konsekvensen av politikernes og miljøorganisasjonenes egen politikk: Jeg gidder heller ikke å gjøre noe. Det er viktigere med samfunnsmessig styrende vedtak enn individuell nøysomhet og ullvotter. Politikerne fortsetter den samme politikken som de sier er uønsket. Jeg tar konsekvensen av miljøorganisasjonenes bilsatsing, og kjører så mye bil jeg ønsker meg — jeg og.

De får bare holde på i Paris og i regjeringa og på Stortinget med alt snakket sitt. Jeg ser hva de gjør, og jeg gjør det samme som dem. Det er bare å tilpasse seg et fuktigere klima med mer regn. Havkanten skal jeg nok klare å holde meg over. Kajakken min bryr seg ikke om stigende havnivå.