Munch-museet på Tøyen!

Dette innlegget står på trykk i Dagsavisen i dag: 

Nå er de ute og rir igjen. Under Oslo Høyres ledelse er det politiske journalistsjiktet like ensidig samstemt som de er når det gjelder norsk medlemskap i Nato og EU, EØS-avtalen og støtte til Nato-krigene i Jugoslavia, Afghanistan, Libya og Syria. Denne gang for å flytte Munchmuseet til Lambda. «Det er bare det eneste mulige», som alt annet som dette sjiktet mener.

Å plassere museet på Tøyen er bare et lokaliseringstiltak som ikke tar hensyn til hovedformålet, å vise Munchs kunst, hevder Lambda-flokken. Akkurat som ikke Lambda er noe mindre uttrykk for lokaliseringspolitikk.

Lokalisering av viktige institusjoner må alltid dreie seg om mer enn institusjonens formål. For enhver institusjon har viktige ringvirkninger for området rundt. Derfor var det nødvendig for hele innlandets økonomi at hovedflyplassen blei lagt på Gardermoen og ikke på Hurum. Og dermed også viktig for landets økonomi. Flymuseet blei lagt til Bodø. Der var vel ikke hensynet til antall besøkende som ble tillagt 100 % vekt, uten at det av den grunn var feil å legge museet til Bodø? Som kulturminister la Trond Giske rokkemuseet til Trondheim, der det ikke var så mange som ville fått besøke det om det lå i Oslo. Aller mest interessant er Senterpartiets kamp under kulturmininister Anne Enger Lahnstein for å plassere operaen på Vestbanen i Oslo, nærmest «de fine». Og det var Trond Giske, fra Arbeiderpartiet, som kulturminister som gjorde en handel med Høyre-byråden på bakrommet og flytta Munchmuseet bort fra Oslo øst.

Oslo er en sterkt klassedelt by. Tiår etter at vestkanten fikk Frognerbadet, fikk østkanten Tøyenbadet. Munch var fra Tøyen, og Tøyen og Oslo øst trenger Munchmuseet til sin utvikling som en attraktiv bydel. Det er et viktig nok hensyn å ta med når flere skal få se Munch under bedre forhold.

At Høyres byråd kan bruke sin seindrektighet til å sabotere fortgangen i reguleringsplanene, skal vi ikke finne oss i.

Tidligere LO-leder Tor Aspengren skal en gang ha sagt at «Hva er vitsen med en Arbeiderpartiregjering hvis vi ikke kan redde Arbeiderbladet (nå Dagsavisen)?». På samme måte vil jeg  spørre: Hva er vitsen med en Arbeiderpartiledet «rødgrønn» regjering hvis den ikke kan tilby Oslo kommune å betale alt for at Munchmuseet skal utvides på Tøyen, ingen andre steder — i statsbudsjettet for 2013?

Denne avslutninga aksepterte jeg at ikke kom med i innlegget i Dagsavisen:

Men den triste sannhet er selvfølgelig at det kommer ikke regjeringa Stoltenberg til å gjøre. Regjeringa hans driver med høyrepolitikk som bokføring, administrasjon og engasjering av keiserens nye konsulenter. Oslos sosiale sammensetning er blitt for fjern for Ap-eliten.

Med tanke på Stoltenberg-regjeringas holdning til Oslo øst og reelle støtte til Lambda: Hvilket alternativ utgjør denne regjeringa egentlig til Høyre?