Erling Dokk Holms omtaler Venstre i Oslo byråd som «Den
store skuffelsen». Statsviteren Holm skriver om sykkelveger at det «i
motsetning til alle andre infrastrukturtiltak [er] et enkelt og effektivt
virkemiddel. Det koster relativt lite, er raskt å gjennomføre…».
En
statsvitenskapelig teori går ut på at enkle tiltak med stor oppslutning lett
lar seg gjennomføre. Oslos mange sykkelplaner er ikke gjennomført.
I min
masteroppgave i statsvitenskap om forsøkene på gjennomføre de fire siste
sykkelvegplanene i Oslo, «Plan på plan på plan», kunne jeg vise til at
sykkelvegene bare ble gjennomført der de ikke kom i konflikt med andre
interesser, det vil først og fremst si behovet for parkeringsplasser for biler.
Sykkelveger er opprettet på mindre viktige strekninger med få konflikter med
andre interesser, men ikke for de gjennomgående anleggene i sentrum der de er
viktigst.
For sykkeltiltak er det verken politisk eller folkelig
oppslutning om. Det finnes ikke noe parti som vil prioritere sykkel foran et
annet samferdselstiltak eller andre samfunnshensyn. Enten er kjørende eller
parkert biltrafikk viktigere enn sykkel, eller så er kollektivtrafikk det. Slik
er det for byrådspartiene, Ap, miljøorganisasjonene eller de venstreorienterte.
Lettere for tilrettelegging for sykkel blir det ikke av at politiet er så
negativ til sykkeltrafikk. At en samferdselsbyråd fra Venstre skulle være mer
sykkelvennlig enn en fra Fremskrittspartiet, framstod derfor ikke som særlig
sannsynlig. Slik har det heller ikke blitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.