Da Øygard-saka kom opp, og inntil siste helg, oppførte Ap seg på en måte som om de knytta
sin vurdering av realiteten i rettssaka til sin nære parti- og partyvenn,
ordfører Rune Øygard i Vågå. Dette var det budskapet de signaliserte til
omverdenen, uansett valg av konkrete ord. Forrige fredag blei skypesamtale(r)
mellom ordføreren og jenta offentliggjort på en måte som sjokkerte «alle».
Retten har ennå ikke vurdert om disse uttalelsene skal forståes slik Øygard
hevder; noe ala en tone mellom dem som begge forstod ikke var ment som det var
sagt. Men slik media gjenga skypesamtalene, blei mange rysta.
Men hvorfor skulle Ap, og til og med statsministeren,
reagere så raskt og så brått på denne dialogen? Ap hadde jo straks saka kom opp, bedt
ordføreren ta permisjon mens rettssaka pågikk. Noe han avviste. I stedet blei han sjukmeldt. Aps voldsomme reaksjon sist helg kan bare
forståes på grunnlag av den manglende avstandtakinga av Øygards handlinger, og den manglende
støtta til jenta. Denne Ap-holdninga blei nå helt umulig å fortsette med og stå fram med som sin politikk.
Statsministeren og toppledelsen i partiet måtte nå distansere seg fra Øygard på
en helt annen måte enn de hadde gjort tidligere. For da saka kom opp gjorde
ikke Ap som Haugland i KrF og Grande i Venstre for tilsvarende saker i sine
partier. Ap handla som Frp i slike saker.
Advokat Heidi Ysen sa at Ap burde kommet med oppfordringa
til Øygard om å trekke seg enten før,
eller etter rettssaka. Ikke midt
under. Hun hadde helt rett i sin kritikk av Aps handlemåte i NRKs Debatten i
går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.