Til Ingjald Ørbeck Sørheims minne: Hans siste avisinnleggg

Ingjald Ørbeck Sørheim var en viktig og interessant stemme i det offentlige rommet. Og en radikal uredd stemme på Arbeiderpartiets venstre fløy. I det siste tok han også parti for palestinerne, mot den ukritiske støtten til Israel. For Treholt var Ørbeck Sørheim en viktig støttespiller, omtrent fra første stund. Til hans minne gjengis hans innlegg i Dagsavisen, 16. september, to dager før han døde, «Hvem skal rydde opp», der emnet er «Hvem vokter hvem?»:

Hovedaktører i Treholt-saken leder i dag rettslivet i Norge: Aktorene Busch og Qvigstad er riksadvokat og førstestatsadvokat. Sakens dommer Tore Schei er justitiarius i Norges høyesterett. Janne Kristiansen ledet kommisjonen som avviste gjenopptakelse i 2008. Kort etter ble hun leder for det hemmelige politi, PST, hovedansvarlig for dagens skandale. Statsadvokat Stein Vale var påtalemaktens mann i gjenopptakelsessaken, før nestleder i POT (nå PST). I fjor skrev han en meget problematisk bok om Treholt-saken.

Aftenposten drøfter habilitetsproblemet på lederplass 13.9. og kritiserer de jusspolitiske talsmenn for Høyre og Frp. Det er rett at tidligere rolle som aktor ikke automatisk gir inhabilitet. Men slik jeg leste de to talsmenn ga de ikke uttrykk for dette. De la vekt på det fundamentale – allmennhetens tillit til rettssystemet.

Konstellasjonene her er så spesielle at det må være legitimt at stortingspolitikere reiser tvil om hvor troverdig det er å sette dypt involverte aktører til å stå for oppryddingen. Som representanten Astrup (H) sier 14.9: «Dette er personer som har investert så mye prestisje i å få Treholt dømt, at det kan være grunn til å spørre om de er forutinntatt».

Astrup mener habiliteten må vurderes av en uavhengig instans, «det er ikke tilstrekkelig å proklamere egen habilitet».

Meget alvorlige spørsmål trenger seg på i denne saken: Visste ledere i politi og påtalemyndighet om det fabrikkerte beviset? Hvorfor fulgte ingen opp den dokumentasjonen Arne Haugestad la fram i boken «Kappefall», etter 20 års intenst arbeid? Han ga sterke grunner for at beviset ikke kunne være ekte. Hvorfor avslørte ingen i gjenopptakelseskommisjonen eller påtalemyndigheten det den kritiske journalist Geir Selvik maktet?

Vi behøver ikke spørre hvor Stortinget var: Alle unntatt to stemte for å frata Treholt lønn og pensjon lenge før rettssaken. Georg Apenes og Åge Hovengen sto oppreist, alene. Hva gjør vi når systemet råtner innenfra? Hva gjør vi dersom politiet lyver? Hvordan kan folket ha tillit til politi, påtalemyndighet og domstoler hvis de berørte ledere blir sittende i sine embeter og derfra leder etterforskning, eventuell tiltale og rettergang som kan berøre dem selv?

Aftenposten treffer godt når de spør hvor klokt det var av riksadvokaten å sette statsadvokat Stein Vale på saken. Vales bok i 2009 forega å gi «den endelige sannheten» om Treholt-saken. Aftenposten har full dekning for å skrive: «Boken «Teppefall i Treholt-saken» er dessuten så full av feil og misforståelser at vi er sterkt i tvil om hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken». 14.9 opplyser Aftenposten at Vale har trukket seg fra saken som følge av den tvil som er reist. Dette var en overmoden konklusjon. Det overraskende og kritikkverdige er at riksadvokaten ikke selv innså dette.

Geir Selvik opplyser i sin bok at Janne Kristiansen i gjenopptakelsessaken først var innstilt på å utlevere negativene til pengebevisbildene. Etter samtale med Vale snudde hun og sa til den sakkyndige professor Hådem at kommisjonen hadde vedtatt å droppe nye undersøkelser av pengebeviset «fordi det kun ville være av marginal interesse for saken». «Marginal» er nok ikke ordet her.

Nære personforbindelser og lojalitetsbånd blant jurister kan true rettssikkerheten og folkets tillit til rettsstaten. Ansvaret ligger nå hos riksadvokat Busch. Han bør gjøre to ting:

1. Erklære seg inhabil. Da blir alle hans underordnede inhabile.

2. Foreslå for sin overordnede, Kongen i statsråd, å oppnevne en setteriksadvokat.

Bare uhildede folk kan gjenreise folkets tillit til at rettferdighet skjer i vårt land. Spørsmålet er det evige: Hvem vokter vokterne?

Se ellers den interessante nettdebatten som ligger etter Sørheims innlegg på dagsavisen.no.