I dag feirer partiet Venstre sitt 125 års jubileum. Venstre er Norges eldste parti og har uten tvil stått i spissen for en rekke politiske og sosiale framskritt i Norge. Men et parti må bedømmes ut fra sin nåværende politikk, ikke ut fra sin historie. Venstre sier om sitt politiske syn: «Markedsøkonomien er overlegen et hvert annet økonomisk system når det gjelder å skape verdier og velferd for innbyggerne.» (Partiprogrammet 2001). Kanskje ikke noe de ønsker å framheve så veldig i disse dager? Men Venstre kjemper internasjonalt med Fremskrittspartiet om medlemskap i fellessammenslutningene for markedsliberale/markedsfundamentalistiske partier. Venstre har også i grunnen fått lite omtale for sitt syn på streik. Representanter for partiet har stadig uttrykt misnøye med streikeretten og ønsket forbud. I dagens program er det opprinnelige standpunktet til streik noe ullent, og det er selvfølgelig litt positivt. Forbud mot streik er ellers noe bare fascistiske partier går inn for, som Nasjonal Samling under Quisling ellers klarest har hatt av de norske partiene.
Jeg har helt uvitenskapelig registrert at Venstre har en viss tiltrekningskraft på yngre mennesker som mener de kan stemme på Venstre uten å måtte ta stilling til politiske stridsspørsmål, men støtte et parti hevet over politikkens trivialiteter.
I Danmark er Venstre et parti som står lengre til høyre enn det tradisjonelle høyrepartiet. Venstre i Oslo sørger for at byen har et byråd av Fremskrittspartiet og Høyre. Er det bare et spørsmål om tid før Venstre politisk vil plassere seg mellom Høyre og Fremskrittspartiet også i Norge?
onsdag 28. januar 2009
tirsdag 27. januar 2009
Mobilen erstatter bankkort?
Visa Norge har snart et opplegg klart der vi kan betale med mobiltelefonen i stedet for bankkortet. Hevder de. Mobilen skal bare kunne føres over betalingsterminalen. Det skal brukes samme teknologi som når vi betaler bompasseringer med brikken i frontruta på bilen. NRK.no omtaler dette i dag. — Får vi det pengeløse samfunn?
Drillo med landslag igjen: Hvor er du, Hegge?
Journalist Per Egil Hegge er en kunnskapsrik og mangfoldig mann. Ikke mange vet at han også mener at han er en fotballekspert. Han reagerte nemlig for mange år sia sterkt på spillestilen til landslaget under Egil Drillo Olsen. En spillestil som han mente var en fiasko for fotballen og ga Norge et svært så dårlig rykte. Han ville, indignert over Drillos fotball, ha tilbake den «vakre» fotballen.
Nå har vi i flere år fått tilbake den vakre fotballen. Og lært at det å spille vakker fotball nærmest er identisk med å tape kampene? Alle som holder med et lag hevder vel derimot at det viktigste er å vinne? Investorene også?
Jeg kan ha misforstått Hegge i det innlegget som jeg ikke tror finnes elektronisk. Han kan ha vært ironisk der også mange andre var sterkt kritiske til Drillos spillestil. Men er ironi en øvelse Hegge behersker, da?
Jeg må innrømme at jeg mer har Hegge mistenkt for at den egentlige grunnen til at han reagerte på Drillos fotballstil, skyldtes at Hegge mislikte Drillos politiske synspunkter. Blant annet støttet jo ikke Drillo USA i Sør-Øst-Asia på 1960-tallet. Drillo fikk fri under en landslagsamling i Danmark for å være med på en stor anti-amerikansk demonstrasjon der (sammen med Per Pettersen). NRK Sportsrevyen presenterte også nylig Drillo som «kommunist», sikkert uten at Hegge reiste seg i beundring og applaus.
Jeg synes det vil være naturlig at den skriveføre Per Egil Hegge igjen hadde kommet på banen, bokstavelig talt nesten, med sitt solide fotballfaglige syn og konsekvent reagert på at en sånn «vanry-trener» som Drillo igjen skal bli landslagstrener, riktignok bare som vikartrener. Særlig nå når sportsjournalister flest har ønsket Drillo velkommen tilbake. Hegges fotballfaglige syn har vel ikke endret seg? Så kunne du Hegge, igjen slå et slag for fordelen med den «vakre» fotballen. Den som har vist sin store suksess, jf Norges plassering på FIFAs rankingliste for landslag.
Nå har vi i flere år fått tilbake den vakre fotballen. Og lært at det å spille vakker fotball nærmest er identisk med å tape kampene? Alle som holder med et lag hevder vel derimot at det viktigste er å vinne? Investorene også?
Jeg kan ha misforstått Hegge i det innlegget som jeg ikke tror finnes elektronisk. Han kan ha vært ironisk der også mange andre var sterkt kritiske til Drillos spillestil. Men er ironi en øvelse Hegge behersker, da?
Jeg må innrømme at jeg mer har Hegge mistenkt for at den egentlige grunnen til at han reagerte på Drillos fotballstil, skyldtes at Hegge mislikte Drillos politiske synspunkter. Blant annet støttet jo ikke Drillo USA i Sør-Øst-Asia på 1960-tallet. Drillo fikk fri under en landslagsamling i Danmark for å være med på en stor anti-amerikansk demonstrasjon der (sammen med Per Pettersen). NRK Sportsrevyen presenterte også nylig Drillo som «kommunist», sikkert uten at Hegge reiste seg i beundring og applaus.
Jeg synes det vil være naturlig at den skriveføre Per Egil Hegge igjen hadde kommet på banen, bokstavelig talt nesten, med sitt solide fotballfaglige syn og konsekvent reagert på at en sånn «vanry-trener» som Drillo igjen skal bli landslagstrener, riktignok bare som vikartrener. Særlig nå når sportsjournalister flest har ønsket Drillo velkommen tilbake. Hegges fotballfaglige syn har vel ikke endret seg? Så kunne du Hegge, igjen slå et slag for fordelen med den «vakre» fotballen. Den som har vist sin store suksess, jf Norges plassering på FIFAs rankingliste for landslag.
mandag 26. januar 2009
Sykkelveger - ikke bare gang- og sykkelveger!
Som en som tidligere har vært leder og nestleder i Syklistenes Landsforening, SLF, vil jeg uttrykke skepsis til bygging av den kombinasjonen som kalles «gang- og sykkelveger» — hvis formålet er å fremme sykkebruken i Norge. Regjeringa kaller det gang- og sykkelveger, mens SLF kaller det samme for sykkelveger.
Jeg mener det er viktig å legge til rette for rask sykling, det vil si hastigheter på sykkel i 20-30 km/t — minst. Det er først og fremst sykling i slike hastigheter som gjør sykkelen til et transportalternativ til bilbruk og kollektivtransport. Og slike hastigheter er det er ikke mulig å holde på kombinerte gang- og sykkelveger, der unger hopper paradis, har kasta sykler på gangvegen og altfor ofte fungerer som et avansert fortau. Sykkel- og gangveger er i tettsteder i praksis bare en lang, lang leikeplass.
Jeg merker meg ellers at Oslo ikke får en eneste krone i denne sammenheng. Når kommer «sykkelstradaen» fra Asker til Oslo sentrum? (En egen rask planfri sykkelveg der en kan holde 30 km/t hele strekninga.)
Krisepakka
Jeg har problemer med å melde meg med sterkt engasjement mot regjeringas krisepakke slik som blant andre de sammenfallende kommentarene fra Rødt og Fremskrittspartiet; «Altfor lite og altfor sent».
Jeg viser ellers til kommentaren fra Rødt der de peker på at Oslo får 200 millioner kroner til fengsler, politi, kongsgårder o.l., men bare 26 millioner kroner til å øke drifts- og vedlikeholdsbudsjettet til jernbanenettet i Oslo!
søndag 25. januar 2009
Finanskrise?
Regjeringa legger i morgen fram en rekke tiltak for å bøte på de manglene «finanskrisa» har ført til. Første spørsmål er imidlertid hva slags krise dette er. Finanskrise? Hvorfor ikke si at dette er en kapitalistisk krise?
Inntil nylig var kapitalismen et ufeilbarlig evigvarende økonomisk system som ga lykke til alle. Riktignok med noen små variasjoner av og til, kalt høy- og lavkonjunktur. Men ikke en slik verdensøkonomisk nedtur for realøkonomien som nå skjer. Ikke en gang et omfattende og tilsynelatende velskolert verdensomspennende sjikt av eksperter på økonomi, kalt sosialøkonomer og bedriftsøkonomer, til tross for sine svært så detaljerte matematiske modeller, har kunnet spå det.
Den avanserte sosialøkonomiske «kunnskapen» er svært snever. Den og deres utallige modeller har faktisk som premiss at dagens krise ikke kan inntreffe. Modellene deres er like gode som om en skulle legge ut på fjelltur og forutsette at været aldri kunne snu om.
Kapitalisme er en betegnelse på et økonomisk system som ikke produserer varer først og fremst for å dekke de behovene mennesker og samfunn har for produkter, men et system som har til hensikt å øke en kapital framfor det å dekke behov. Hva kapitaleierne produserer er totalt likegyldig, bare det øker verdien av den kapitalen som blir kastet inn/investert. Derfor lønner det seg å satse penger på klinikker der de rikes behov for rynkefrie ansikter kan avhjelpes, framfor å gi behandlingstilbud til folk som ikke har penger til å betale for seg, sjøl om de skulle være flest og behovet etter alle kriterier skulle være størst. Bare behov som har kjøpekraft dekkes. Produksjon ikke etter samfunnsmessig behov, men for profitt — det er kapitalisme.
Karl Marx mente at kapitalismen var et urettferdig system. Men først og fremst brukte han all sin kraft på å prøve å bevise at kapitalismen hadde så mange innbygde motsetninger at det ikke kunne fortsette til evig tid, men ville bryte sammen som en følge av systemets egne forutsetninger og muligheter. Dette la han fram i Das Kapital. Marx hevdet at når, for han var det bare et spørsmål om tid før det vil skje, ville det bli opprør fordi ofrene for systemet da «ikke vil ha annet enn sine lenker å miste». Alvorligere enn på Island nå, og alle de stedene i Europa som det nå har vært opptøyer som EUs ledere frykter. (Redd for opprør, er også Dominique Strauss-Kahn, sjefen for det internasjonale pengefondet (IMF)).
Jon Elster er en internasjonalt anerkjent forsker, og som har brukt mye av sin tidligere forskerkarriere på å studere Marx. Han har utgitt en egen bok, på norsk «Hva er igjen av Marx», der han hevder at Marx tok grunnleggende feil på en rekke områder. Rune Skarstein fra tidsskriftet Vardøger har utgitt en ny bok, Økonomi på en ny måte, og fått kritikk for sine synspunkter i en artikkel i Klassekampen om dette av en annen som også regner seg som marxist, Jørgen Sandemose.
Kristin Clemet, Dagens Næringsliv osv, ta gjerne med Jens Stoltenberg, kan ikke få skamrost kapitalismens fortreffeligheter godt nok. Men er det ikke på tide nå å stille spørsmål ved hele det kapitalistiske systemet?
Inntil nylig var kapitalismen et ufeilbarlig evigvarende økonomisk system som ga lykke til alle. Riktignok med noen små variasjoner av og til, kalt høy- og lavkonjunktur. Men ikke en slik verdensøkonomisk nedtur for realøkonomien som nå skjer. Ikke en gang et omfattende og tilsynelatende velskolert verdensomspennende sjikt av eksperter på økonomi, kalt sosialøkonomer og bedriftsøkonomer, til tross for sine svært så detaljerte matematiske modeller, har kunnet spå det.
Den avanserte sosialøkonomiske «kunnskapen» er svært snever. Den og deres utallige modeller har faktisk som premiss at dagens krise ikke kan inntreffe. Modellene deres er like gode som om en skulle legge ut på fjelltur og forutsette at været aldri kunne snu om.
Kapitalisme er en betegnelse på et økonomisk system som ikke produserer varer først og fremst for å dekke de behovene mennesker og samfunn har for produkter, men et system som har til hensikt å øke en kapital framfor det å dekke behov. Hva kapitaleierne produserer er totalt likegyldig, bare det øker verdien av den kapitalen som blir kastet inn/investert. Derfor lønner det seg å satse penger på klinikker der de rikes behov for rynkefrie ansikter kan avhjelpes, framfor å gi behandlingstilbud til folk som ikke har penger til å betale for seg, sjøl om de skulle være flest og behovet etter alle kriterier skulle være størst. Bare behov som har kjøpekraft dekkes. Produksjon ikke etter samfunnsmessig behov, men for profitt — det er kapitalisme.
Karl Marx mente at kapitalismen var et urettferdig system. Men først og fremst brukte han all sin kraft på å prøve å bevise at kapitalismen hadde så mange innbygde motsetninger at det ikke kunne fortsette til evig tid, men ville bryte sammen som en følge av systemets egne forutsetninger og muligheter. Dette la han fram i Das Kapital. Marx hevdet at når, for han var det bare et spørsmål om tid før det vil skje, ville det bli opprør fordi ofrene for systemet da «ikke vil ha annet enn sine lenker å miste». Alvorligere enn på Island nå, og alle de stedene i Europa som det nå har vært opptøyer som EUs ledere frykter. (Redd for opprør, er også Dominique Strauss-Kahn, sjefen for det internasjonale pengefondet (IMF)).
Jon Elster er en internasjonalt anerkjent forsker, og som har brukt mye av sin tidligere forskerkarriere på å studere Marx. Han har utgitt en egen bok, på norsk «Hva er igjen av Marx», der han hevder at Marx tok grunnleggende feil på en rekke områder. Rune Skarstein fra tidsskriftet Vardøger har utgitt en ny bok, Økonomi på en ny måte, og fått kritikk for sine synspunkter i en artikkel i Klassekampen om dette av en annen som også regner seg som marxist, Jørgen Sandemose.
Kristin Clemet, Dagens Næringsliv osv, ta gjerne med Jens Stoltenberg, kan ikke få skamrost kapitalismens fortreffeligheter godt nok. Men er det ikke på tide nå å stille spørsmål ved hele det kapitalistiske systemet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
