«Skatt på egen bolig»

En av mine venner på Fjesboka meldte fra om at han hadde meldt seg inn i gruppa «NEI TIL EIENDOMSSKATT PÅ EGEN BOLIG». Jeg kommenterte det:

Jeg kan ikke forstå at dette med «skatt på egen bolig» er så mye verre enn annen skatt. Forholdet er jo at de som har lån til egen bolig får betalt 28 % av rentene på gjelda si av alle oss andre, og de som har størst gjeld og dyrest bolig, får størst fradrag og dermed størst bidrag fra andre. De dyreste boligene er offentlig subsidiert fra dem med de billigste boligene, eller de som ingen bolig har. Rentefradragsordninga er kanskje den viktigste måten der de rikeste får overført verdier fra vanlige folk og de fattigste. Bare ut fra dette er eiendomsskatt svært rettferdig, sjøl om det ikke kan rette opp urettferdigheten.

I tillegg kommer at de som har lån altså slipper unna med 28 % skattefradrag på rentene, mens de som bruker alle penga på forbruk fordi de ikke har råd til lån, i stedet må ut med 25 % skatt i form av moms på alt sitt forbruk. Formuesskatt, som vi jo i praksis ikke har i Norge, er ut fra dette svært rettferdig. Det er også eiendomsskatt.

Eiendomsskatt hindrer skatteflukt. Men viktigst er å redusere rentefradraget, ikke brått, men etappevis ned mot ubetydelige fradrag over en 10-20-års periode. (Dette avsnittet stod ikke i FB-kommentaren).

Merk ellers framhevinga av «egen bolig». Kunne en ikke like godt ha lagd en aksjon om nei til skatt på «egen inntekt»? (Denne kommentaren stod ikke FB-kommentaren min).

Min FB-venn svarte meg, se kommentaren under innlegget.

Uforståelig kunnskapsløst

Følgende kronikk av meg stod i Drammens Tidende i dag som «Uforståelig kunnskapsløst om byens historie».

Høyres bystyrerepresentant Lene C. Westgaard er så fornøyd med Drammen i dag at hun gjerne vil gi Høyre hele æren for det. Og begrunner det med en rekke påstander, som alle er gale. Enda tre kronikker og en leder i Drammens Tidende i fjor sommer kunne forhindret henne fra å ta så feil, om hun hadde giddet å sette seg inn i det hun skriver om.

Westgaard burde ha merket seg sin egen ordfører Hansens kronikk i DT 18. juli i fjor. For Hansen skriver der faktisk at det ikke bare er Høyre som skal ha æren for dagens utvikling, men også andre politiske flertall i bystyret. Der Westgaard ser Høyres ledere som de som fikk renset elva, skriver Hansen at det «var stor vegring i Drammen for å rydde opp i byens miljøsynder».

«Kloakkrammeplanen ble lansert under Høyres ordfører Einar Haflan i 1986» skriver Westgaard. Det er feil. Kloakkrammeplanen ble vedtatt av Drammen bystyre i 1972, 14 år tidligere! Og i følge denne planen skulle kloakken fra minst 40 000 av byens innbyggere være rensa innen 1992. Men planen ble omtrent samtidig med vedtaket lagt til side av økonomiske grunner. I 1976 ble fylkesmannen utålmodig over at ingen rensing skjedde, og påla derfor kommunen å rense kloakken. Da anket Arbeiderpartiets ordfører Erik Dalheim på vegne av bystyret fylkesmannens rensepålegg inn for miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Og Gro ga kommunen medhold, og gjorde det mulig for Drammen å fortsette å slippe urensa kloakk fra 40 000 ut i elv og fjord.

Westgaard skriver videre om Høyres ordførere «Hallan» og Iversen: «Det er disse to vi kan takke for at Drammenselva ikke lenger er brun». De fleste vet at dette ikke stemmer. Hele 10 år etter Gros tillatelse til å slippe kloakken ut i elva, hadde fortsatt ingen rensing skjedd. Fylkesmannen tok igjen mot til seg, og påla på nytt Drammen kommune å rense kloakken. Drammen kommune anket igjen dette pålegget inn for Miljøverndepartementet. Opprettholdelse av anken lå som en forutsetning for det enstemmige vedtaket i april 1987 om en ny renseplan, i praksis et uforpliktende løfte om rensing da finansieringa ikke var bindende. Ordfører Turid Wickstrand Iversen ledet det bystyremøtet som bekreftet anken mot fylkesmannens pålegg om rensing. Hun ledet seinere en politikerdelegasjon inn til departementet for å prøve å få departementet til å tillate fortsatt kloakkutslipp, og uttalte seg håpefullt til lokalvisene etterpå i håp om at de kunne fortsette med kloakkutslippene. Hvordan kunne hun det når hun i følge Westgaard var så opptatt av en rein elv? Og ikke bare det: Ordfører Iversen sa at Drammen ikke kunne leve med en rein elv. Det er helt uforståelig at Westgaard kan få Iversen til å framstå som renseren av elva.

Foran bystyremøtet i mai 1987 tok jeg initiativet til Drammenselvas venner, og vi krevde at bystyret skulle trekke tilbake sin enstemmige anke fra april. Bystyret inkludert Høyre ville ikke det. Men det initiativet Drammenselvas venner tok, fikk for oss initiativtakerne uventa stor oppslutning. Aftenposten skrev om «Kloakkpress i byen». Politikerne levde den gang som nå i sin egen lille isolerte verden, og forstod ikke drammensernes irritasjon over dopapir og avføringspølser fra mennesker langs strendene og blant fritidsbåtene. Denne politiske situasjonen gjorde det vanskelig for daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck å unngå å gi landets verste kloakkkommune pålegg om rensing. Hun truet med betydelige dagbøter om kommunen fortsatt unnlot å rense. Og Drammen slapp svært billig unna ved at staten betalte betydelig for rensinga.

Det eneste forsvaret for Høyre i kloakkspørsmålet var at det ikke var Høyre som var den store føreren i kampen mot rensing av kloakken. Høyre var bare en underdanig og villig etterplaprer av det opplegget mot rensing som Arbeiderpartiets tidligere ordfører Erik Dalheim hadde staka ut. Og at de aksepterte rensepålegget sammen med de andre partiene når det først var gitt.

Westgaards innlegg er med sin sine feil og fortielser pinlig for Høyre og for Drammens politikere. Hun kritiserer også sin egen nåværende ordfører. Feil kan alle gjøre, mest de som handler mest. Men å skjule dem og unndra seg ansvaret for dem slik Westgaard gjør, er bare ynkelig. Dessverre er det å skjule historia om kloakkrensinga en populær politikersport i Drammen for tida — ved siden av å flytte sykehuset ut av byen.

Ove Bengt Berg, initiativtaker til Drammenselvas venner

(Se også http://www.bengt-berg.blogspot.com fra juli i fjor)

Foto av meg i 1988, brukt i DT: Av Kirsti Marie Lau

Skattefritak for alkohol og tobakk — urettferdig og feil

Jeg kan overhodet ikke forstå at du skal slippe å betale avgifter på tobakk og alkohol bare fordi du reiser en tur utenlands. Kjøper du derimot en øretelefon av et norsk firma kr 372, men sendt fra Danmark, må du ut med 108 kroner i toll og 102 kr i moms — kr 210 i tillegg. Hva er det som er så mye bedre ved alkohol og tobakk enn øretelefoner og staten skal belønne det ene og straffe det andre?

Før var det bare de velstående som reiste utenlands. Nå reiser atskillige «vanlige» folk utenlands. Men fortsatt er det mange som ikke reiser utenlands, og det er også stor forskjell på hvem som reiser ofte. De rikeste reiser jo ofte i yrkessammenheng utenlands, og trenger da aldri å kjøpe rødvin og sprit til ordinær pris med polets avgifter. Hvorfor skal det være slik?

Dette er jo bare tull. Men en sak det blir forferdelig mye støy om, mye skrik i media. Men de har jo egentlig ikke seriøse argumenter for det, annet enn bare å sutre. Det kunne vært enkelt å argumentert for å ta bort det skattefrie salget, både av helsemessige og sosiale rettferdsgrunner. Og dessuten en sak som blir fort glemt. Det er da ikke mulig at Høyre og Frp skal vinne valget på at folk vil ha tilbake skattefritaket for alkohol og tobakk – noe som de to partiene som EU-tilhengere uansett må gi slipp på, dersom de får viljen sin og vi blir EU-medlem?

Fjern skattefritaket raskt – uten nøling!

Uansvarlig!

Dette innlegget står på trykk i Drammens Tidende i dag:

Martin Kolberg og Lise Christoffersen prøver å appellere til ansvarlighet i sin kronikk om nytt sykehus på Gullaug. Og hevder «Enten blir det Gullaug eller det blir ingenting». Både denne påstanden og deres arbeid for Gullaug er det som er uansvarlig i denne saken.

Det var Buskerud fylkeskommune som i sin tid foreslo å bygge nytt sykehus på Gullaug. Men nå er det helt andre tider. Fylkene eier ikke lenger sykehusene. Buskerud fylke er en del av foretaket Helse Sør-Øst, og under der igjen regionen Vestre Viken. Sykehusplasser for Drammen er ikke lenger en fylkessak, men en del av hele vestre del av hovedstadsregionen, der også Asker og Bærum inngår. Det er derfor formelt og reelt feil når Kolberg og Christoffersen gjør spørsmålet om nytt sykehus til en fylkessak for Buskerud.

Forslaget om Gullaug innebærer en milliardinvestering og et kjempesykehus, slik som A-hus nesten ved Lillestrøm. Konsekvensene av det nye store og dyre A-hus, er nedlegging av lokalsykehus i Oslo som Aker sykehus. Skal et så stort sykehus som A-hus være lønnsomt, må det ha mange pasienter, og de må tas fra småsjukehusene. Blir Gullaug en realitet, er det ikke bare sykehuset i Drammen som må legges ned, men også Kongsberg og Ringerike. Og selvfølgelig også Bærum sykehus. Planene for dette er alt begynt ved noe som kalles «funksjonsfordeling». Det er et velferdsgode å ha kort veg til sitt lokale sykehus som kan stå for fødsler og akuttmedisin. Innbyggerne i Oslo tenkte seg ikke at lokalsykehusene skulle bort når A-hus stod ferdig, men det burde de ha skjønt. Innbyggerne i Vestre Viken, i Bærum, Asker og Buskerud-kommunene, bør begynne å innse dette snarest mulig for å beholde sykehustilbudet sitt.

Regjeringa ved statsminister Stoltenberg og finansminister Johnsen har varslet mindre offentlig pengebruk. Ikke bare er Gullaug i seg selv uønsket, men det vil legge beslag på så mange milliarder at det ikke bare blir en belastning for hele landets helsebudsjett, men også komme i motstrid til mange andre og viktigere offentlige tiltak.

Ved å konsentrere knappe helsemidler til å ta igjen forsømt vedlikehold i Drammen og bygge nye bygg der etter konkrete aktuelle behov, kan innbyggerne i Vestre Viken få ivaretatt sitt helsetilbud på en forsvarlig måte. Å bygge slott som en prestisje for fylkespolitikere som ikke lenger er eiere av noe sykehus er uansvarlig. Uansvarlig er det også å øke miljøbelastningen ved å bygge på Gullaug, jf Buskerud Naturvernforbund.

Det er all grunn til å lure på hvordan det er mulig for politikere å si nei til byggestart i morgen i Drammen. Ansvarlig er det hvertfall ikke.

Drammen — byggestart i morgen!

Den nye lokalpolitikeren i Buskerud, Aps Martin Kolberg, har i en kronikk slått seg sammen med tidligere Drammens-ordfører Lise Christoffersen om et panisk forsvar for prestisjeprosjektet til fylkespolitikerne i Buskerud; Gullaug. De har nå trått inn på banen som reserver for de gamle pampene Dahlheim og Haraldseth, men med identisk politikk.

Kolberg/Christoffersen er opptatt av historia og hva som skjedde før for å begrunne at deres tidligere standpunkter om Drammen ikke kan gjelde i dag. Men sykehusbehovet skal dekkes i dag, ikke på 1990-tallet!

I Drammen finnes det i dag tomt som ikke fantes tidligere, og der er det plass til alle bygg som er prosjektert på Gullaug. Bygginga kan begynne i morgen, sier Drammen kommunes politiske ledelse. Fordelen ved Drammen er også bygginga kan dimensjoneres etter de aktuelle behov, og ikke er avhengig av en kjempestor milliardpakke som på Gullaug.

Martin Kolberg har tilkjennegitt sitt negative syn på Miljøverndepartementets formelle og reelle kompetanse, og sin egen elsk for bilkjøring. Lise Christoffersen protesterte ikke da et enstemmig bystyre i mai 1987 ba Miljøverndepartementet oppheve fylkesmannens påbud om å rense kloakken i Drammenselva. Buskerud Naturvernforbund har i en grundig uttalelse pekt på hvilken økende privatbilkjøring med økt CO₂-utslipp Gullaug vil føre til. Kollektivtrafikk ut til Gullaug er det ingen grunn til å tro på, og den vil uansett ikke kunne være økonomisk bærekraftig da den som i Drammen ikke kan kombineres med annen kollektivtrafikk. Gullaug strider også mot forutsetningene for miljøtiltaket «Buskerudbyen». Så «Kolberg + Christoffersen = miljø» har ikke noe som helst sant i seg!

Det er grunn til å gjenta at tilhengerne av Gullaug misbruker et behov for utvidelse og fornying av sykehustilbudet til fordel for et stort prestisjeprosjekt for uansvarlige fylkespolitikere, og dels til å skaffe økonomisk virksomhet til Hurumlandet. For hva kan ellers være grunnen til at de sier nei til å bygge i morgen alle Gullaugs prosjekterte kvadratmetere i Drammen sentrum?

Nei til hijab — nei til forbud

Av dem som går inn for sosialistiske økonomiske løsninger for samfunnet i Norge, går de fleste inn for ubegrensa innvandring til Norge, og gjerne helst fra muslimske land. Jeg innser at minst 1 milliard mennesker lever under helt uakseptable forhold, i hovedsak i muslimske land og i hovedsak som en konsekvens av den rike verdens og Norges politikk overfor dem. Men jeg, i motsetning til det absolutte flertallet av norske sosialister, ser ikke at løsninga på denne urettferdige verden er å la noen få utvalgte, komme til Norge. Innvandring som løsning på verdens elendighet er et veldelighetstiltak, ikke et politisk samfunnsmessig løsningstiltak; et radikalt tiltak som går til roten av problemet. Med på norske sosialisters individuelle borgelige veldedighetstiltak om ubegrensa innvandring til Norge, følger en tvilsom ufarliggjøring av religion generelt, og islam spesielt. Som ikke tar hensyn at flertallet av voksne nordmenn kan takke sin livsglede i dag nettopp fordi de kristne stengslene er nedkjempet, og nedkjempet nettopp som kristne stengsler med begreps nevnelse.

Men nå synes sjøl jeg at det har blitt for mye negativt om islam og muslimer. Oppmerksomheten til Mohyldeen Mohammads uttalelser står ikke i forhold til den politiske krafta han representerer. Han har dog bare ytra seg, riktignok avskyelig, men han representerer verken en politisk eller bevæpna organisasjon. Jeg synes faktisk at vi også kan vurdere hans uttalelser som et resultat av «ungdommelig overmot og feilgrep». Her er jeg faktisk litt enig med tidligere SVer og nå Aps generalsekretær, Raymond Johansen, om behovet for å møte uønsket politikk med politisk kamp, sjøl om jeg ikke helt liker sammenlikninga hans (!). Utsagnene til Mohammad har fått slik oppmerksomhet fordi det passer inn i det i hovedsak medieskapte negative islambildet vi har. Og er det noe som er sikkert med de frontene vi har fått, er at det ikke er en situasjon som innbyr til integrering og fellesskap. Hvis Frp hadde ønska det de sier de vil oppnå, følger de jo en helt merkelig og uforståelig taktikk for å oppnå sin politikk. Men sannheten er selvfølgelig at Frp kun er opptatt av en politikk som kan bidra til å skaffe dem flest mulig innbringende offentlige verv.

En sentral del av de moneteistiske religionene fra Palestina, er kampen mot kvinnenes selvstendighet, først og fremst mot deres seksualliv, fordi det har betydning for hvem som blir faren til barnet. For slik var kulturen på de tider religionene blei konstruert. Egentlig dreier det seg om kampen for å sikre at den formelle eieren av kvinnen, også blir den biologiske faren, og da må kvinnene sikres mot andre menns «tilgang». Med burka og niqab, blant annet. Hijab hevder Unni Wikan er en relativt ny politiske oppfinnelse, som symbol på politisk islam, fra 1980-tallet. Fantes ikke i Egypt på 1960-tallet, hevder Wikan.

Det må være hevet over tvil at disse plaggene har som hensikt å undertrykke kvinnene, og markere dem som sine menns eiendom. Men hvordan forholde seg praktisk til denne undertrykkinga slik at den opphører?

På alle arbeidsplasser, og i kontakt med offentlige kontorer og som tilsatt der, synes jeg det er rimelig å kreve forbud mot burka og nikab. Men å gå offentlig på gata, synes jeg vi får godta. Sist jeg var Zugspitze, Tysklands høyeste fjell, var de mange nicab-damene fra Münchens gågate også å treffe der oppe på 2 962 m (de hadde tatt heis opp). Rart og beklagelig for dem, men også et problem for lovgivere? Hijab er jeg mot på offentlige uniformer. Men er det egentlig noe problem for kundene at damer i kassaapparatet har det? Det er ikke urimelig å se på hijab som et symbol for å markere motstand mot alt i Norge, og ønske et helt annet samfunnssystem. Men så veldig sannsynlig er det vel ikke? Det er jo tillatt å bruke lue inne blant gutta nå, og all verdens slags caps-er, mm. Det kan diskuteres sider ved det, men hva er egentlig problemet med denne symbolbruken, som ikke er annet enn å markere sin personlige identitet på? Skal elever nektes å gå med Fritt Palestina-merke og VIF-lue?

Blir noe elever pressa mot sin vilje av foreldre å bruke hijab på skolen? Til og med under trussel om vold? Kanskje, muligens, men det må være opplagt at de foreldra i så fall vil gå på et tap overfor sine avkom om ikke så altfor lenge…

Les Bore den eldre. Se også Human Etisk Forbunds synspunkt.

Hijab kan umulig være et praktisk problem for undervisninga i skolen, og skiller seg ikke ut fra andre symboler elever bruker. Lag minst mulig problemer av saker som ikke er noe problem! Slaget om kvinneundertrykking står ikke ved forbud mot hijab i skolen for småjenter.

Denne gangen er jeg helt enig med likestillingsombudet, og Rødt, blant andre.

Følgende innlegg blei trykt i Budstikka, Bærum, 17.02.2010. Merkelig nok blei Vømmel-sitatet, og Northugs motto, endra da det kjente ordtaket om at «de e er itjno som kjem til sæ sjøl», i Bærums spalter blei endra til «d e itjno som kjem ta sæ selv»!

Sammen mot Gullaug!

Vi i «Bevar og forny sykehuset i Drammen» registrerer med tilfredshet all den skepsis og motstand som det er i Asker og Bærum mot et nytt kjempesykehus ute på Gullaug i Lier. Etter vår mening er det all grunn til å vurdere konsekvensene av nytt sykehus på Gullaug slik Torleiv Ole Rognum hevder i Budstikka i november: At Asker og Bærum sykehus blir redusert til et sykehjem. Politikere i distriktene i Buskerud har dessverre ikke ennå forstått at virkeliggjøring av Gullaug betyr nedlegging ikke bare av Drammen sykehus, men også Kongsberg og Ringerike i tillegg til Bærum sykehus. Gullaug blir så dyrt at det ikke vil gi rom for de andre sykehusene, jf hva som skjer med Aker sykehus i Oslo i forhold til det nye store og dyre A-hus i Lørenskog.

«Bevar og forny sykehuset i Drammen» erkjenner behovet både for en oppgradering og utvidelse av dagens sykehusareal, men vi er imot Gullaug fordi det flyttes for langt fra der hovedtyngden av Buskeruds befolkning bor. I tillegg vil det generere stor trafikkøkning med privatbil som vil øke CO₂-utslippene, stikk i strid med miljømålsettingene i prosjektet «Buskerudbyen» om å konsentrere store arbeidsplasser sentrumsnært og nær kollektivtrafikk som jernbane. Og fordi det er en trussel mot lokalsykehusene i Buskerud og deres føde- og akuttmottak. I tillegg kan alle prosjekterte bygninger på Gullaug plasseres inn på det nåværende sykehusområdet i Drammen. Fordelen ved fornyelse i Drammen er at utvidelsen av arealene der kan tilpasses behovene til de andre lokalsykehusene på en fleksibel og økonomisk måte. Og byggingen kan starte i morgen!

Gullaugforslaget er i dag en fiks ide som Buskerud-politikerne med få unntak er fullstendig besatt av. Helsebehovet er uviktig for dem. Gullaug-alternativets formål er et forsøk på å skape aktivitet på Hurumlandet, og bruke sykehuset som en brekkstang for å få fullført en veg til 4-5 milliarder kroner så Buskerud-folk raskere kan kjøre på handleturer til Sverige. Forslaget om plassering på Gullaug er en arv fra den tida da sykehusene var fylkeskommunalt eid. Men hva fylkestingspolitikerne i Buskerud måtte mene er jo mindre interessant og relevant for dagens sykehusområde Vestre Viken og Helse Sør-Øst. Bærums befolknings interesser må telle like mye som Buskeruds. Buskerudpolitikerne har heller ikke tilstrekkelig politisk oppslutning om sitt ensidige Gullaugkjør. I august 2008 fikk vi Synovate til å gjennomføre en meningsmåling om ønsket plassering av sykehuset blant innbyggerne i de fire kommunene Lier. Drammen, Nedre og Øvre Eiker. Folkemeninga var helt delt på midten. Det var bare i Lier og blant menn under 60 år at det var flertall for Gullaug. Alle andre var mot Gullaug.

Det er hevet over tvil at framtida for sykehuset Bærum med Gullaug i drift vil bli på sykehjemsnivå, i beste fall. Gullaug-prosjektet er svært kostbart og miljøskadelig. Det hevdes ofte at Asker og Bærum er kommuner med svært så ressursrike mennesker. Vil deres politikere bøye nakken for en fiks ide fra Buskeruds politikere og gi befolkninga i Asker og Bærum lengre veg til sitt sykehustilbud? Da må de reagere, for som Petter Northug jr har som motto: «De e itjno som kjem ta sæ sjøl»!