Rødts problemer med krigen i Syria: Tør ikke si «Seier for Assad», det eneste som vil stanse krigen og føre til fred

Det er all grunn til å være glad for at to partier i Norge nå er imot Norges militære deltaking i krigen Syria, nemlig Rødt og SV.

Moxnes´ kronikk i Klassekampen 13.04.2018

13. april skreiv Rødts leder Bjørnar Moxnes en kronikk i Klasse-kampen der han tok avstand fra det varsla angrepet mot Syria fra USA, Storbritannia og Frankrike. Og kalte det innledninga til en ny folkerettsstridig krig. Det er mange gode argumenter i kronikken. Som at Nato ikke har «foreslått noen sanksjoner i tilfellene der islamistgruppene har brukt eller mistenkes for å ha brukt kjemiske våpen», og at Rødt «setter folkeretten og norske borgeres sikkerhet foran USA, Nato-eliten og Saudi-Arabias geopolitiske interesser». Det er bra at Moxnes på vegne av Rødt tar dette standpunktet. Men vil Rødts landsstyre også stille seg bak disse synspunktene? For det bryter med Rødts og Moxnes´ tidligere politikk og analyse av krigen i Syria. 

Rødt om Syria: Som Vesten

Sammen med det øvrige humanitær-politiske komplekset i Norge har Rødt direkte og indirekte bidratt til å gi inntrykk av at krigen i Syria dreier seg om et rettferdig masseopprør mot et monster av en diktatorisk statsleder, Assad. Rødt har ikke tatt til motmæle mot påstanden om at krigen i Syria dreier seg om et væpna masseopprør og borgerkrig. Rødt har heller ikke uttalt at krigen dreier seg om regimeskifte for imperialistisk omfordeling av geopolitiske maktforhold, initiert av Israel, Saudi-Arabia og Tyrkia foruten USA og EU. Med å godta og underbygge det vestlige imperialistiske premisset om «monsteret Assad» har det heller ikke vært mulig å reise en massebevegelse mot krigen som har kosta 400 000 syrere livet og drevet millioner på flukt. En massebevegelse Rødts kvinnepolitiske leder Marielle Leraand etterlyste på sin Facebook-side lørdag. Hele det europeiske venstre er fanga i premisset til det imperialistiske Vesten om monsteret Assad.

Syria - heller ikke viktig nok

I tillegg til et feil syn på hva krigen i Syria dreier seg om, er Syriapolitikken heller ikke viktig nok for Rødt. Kampanjen Norge ut av krigen i Syria  er en ikke-sak for de dominerende venstrekreftene i Norge. Det er derimot ikke kamp for økt innvandring og identitetskamp for religiøse grupper. Før i kronikken der Moxnes skriver at det vil være «et svik mot det norske folks sikkerhetsinteresser» å støtte et nytt angrep på Syria, var det bare mot stortingsflertallet som ville ta imot færre syriske flyktninger enn det Rødt ville, at han brukte orda «svik» og «kvalmende dobbeltmoral». Ikke imot Norges deltaking i krigen mot Syria og de lidelsene det syriske folket har måttet gjennomgå. 

Uansvarlig voldelig revolusjonsromantikk
AKP(m-l) møtte mye avsky for sitt standpunkt om «væpna revolusjon», både misforstått og en unødvendig politisk parole. Men med Rødts og øvrige venstreorientertes støtte til det militære opprøret i Syria, åpenbart svakt og uten den minste mulighet til å seire, uttrykker Rødt bare revolusjonsromantikk. Dette er et uansvarlig militært opprør, i den grad det er nasjonalt initiert, som bare har ført til unødvendige folkelige lidelser. 

Rødts historie om krigen i Syria:

Rødt har på sin hjemmeside ingen emneknagg for Syria under internasjonal solidaritet slik det er for Palestina, Vest-Sahara, Kurdistan, Afghanistan, og EU og EØS. Likevel er det mulig å finne ut noe om hva Rødt har ment og sannsynligvis fortsatt mener.

2012:
Daværende medlem av Rødts arbeidsutvalg, Vegard Velle, sa til Klassekampen 7. juni 2012 at «Syrerne gjør rett i å slåss for frihet», samtidig som han beklager manglende hjelp til opprørerne med å hevde «Så langt har Israel og Vesten motsatt seg en slik intervensjon …»
Rødts daværende nestleder Marielle Leraand sa i juli: «– Vi står solidarisk med det syriske folket i kravet om å få slutt på det diktatoriske styret til president Bashar al-Assad.» Hvem var det på vegne av folket som gikk til opprør, mindretallet som tapte valgene? Rett nok la Leraand heldigvis til: «Men militær innblanding utenfra, enten den kommer fra Saudi-Arabia og Qatar, Israel eller USA representerer ingen demokratisk kraft. Det er syrerne selv som må få skape morgendagens Syria. Derfor er det viktig for Rødt å understreke at vi er motstandere av militær intervensjon.»
 
2013:
I en uttalelse 27.08.2013 sier Moxnes at krigen er en borgerkrig (borgerkrigsrammet), og foreslår en våpenembargo. 
 
2015:
Landsstyret i oktober: «– Norge må si klart nei til stormaktenes innblanding i Syria, enten det gjelder USA eller Russland, sier et enstemmig landsstyre i Rødt.» Rødt godtok da ikke at Syria som en sjølstendig stat som har rett til å be hvem som helst om hjelp for å forsvare sin sjølstendighet (Russland). 
 
2016:
Landsstyret i oktober: «Norge må kreve at USA og Russland stanser sin kamp om kontroll over Syria og at de bidrar til å få sine krigspartnere til forhandlingsbordet.» Underkjenning av Syrias rett som sjølstendig stat igjen (Russland). 
 
2017:
I landsmøtetalen i april nevner ikke partileder Moxnes med ett ord Norges deltaking i krigen i Syria. Som Pål Steigan skriver: «Dette er naturligvis ikke en glipp. Bjørnar Moxnes er en så proff politiker at han velger helt bevisst hva han skal snakke om og hva han ikke skal snakke om. Og han synes altså åpenbart ikke at Rødt foran valget i 2017 skal profilere seg som antikrigsparti eller gå i strupen på Norges deltakelse i USAs og NATOs krigsprosjekter.» 

Flere mener det samme…

I 2012 var det en annen politiker som sa «Verden ikke bare skal stå og se på konflikten utvikle seg. - De (opprørerne, journ.anm) vil finne et sted, en måte, å forsvare seg selv på, i tillegg til å iverksette offensive tiltak, … Verdenssamfunnet skal ikke stå passivt å se på». Det høres ut som en Rødt-politiker og hvilken som helst høyre- og venstreorientert politiker i Norge i dag. Men det var daværende utenriksminister Hillary Clinton som sa det.

Ikke seier for Syria og Assad-regimet, men «alle fremmede tropper og våpen ut»

1. mai 1966, fra Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, ukjent fotograf

USAs støttespillere i Norge under Vietnam-krigen, kom opp med parolen «Alle fremmede tropper ut» når det ikke lenger var mulig å støtte USA politisk. Mens Solidaritetskomiteen for Vietnam kort og godt reiste parolen «Seier for FNL». Rødts og SVs frykt for å bli kritisert av det vestlige «eneste mulige standpunkt» om «monsteret Assad», gjør at de ikke kan gå ut å jobbe for seier for Assad, det eneste muligheten for fred, stans i lidelsene og gjenoppbygging. Moxnes manglende omtale av krigen i Syria i sin landsmøtetale i 2017 bekrefter den frykten. I kronikken i Klassekampen viser han til at «Rødt støtter ønsket om demokratiske reformer i Syria». Men nå gjelder det å knuse all regimemotstand militært, før det blir det ikke snakk om noe demokrati uansett. En irrelevant bemerkning som åpenbart bare er tatt med for tilfredsstille trotskistene i Rødt og skjerme seg mot å bli gjort spedalsk av norske journalister og politikere og Rødts viktige velgergrunnlag i det humanitær-politiske komplekset.

Kinoreklame fra Berlin.

Den beste politikken mot Norges, USAs, Israels, de andre statenes og Natos krig, er å jobbe for militær seier for Assad-regimet — nå straks. Norske soldater, sendt av norske regjeringer i strid med folkeretten, må komme hjem som tapere, som løslatte krigsfanger. Støtten til Assad-regimets militære seier innebærer også et viktig oppsving for folkeretten, for det fredelige ikke-innblandingsprinsippet. Moxnes skryter av av sin påståtte brøytetaktikk i Stortinget i samme utgave av Klassekampen som kronikken, men den gjelder åpenbart ikke overfor de «humanitære» krigerne i det gode norske selskapet.