EU — ikke svaret for anti-nasjonalistene

Leder i KK
04.04.18

I Klassekampen skriver redaktør Bjørgulv Braanen i lederen sin 4. april i år om nasjonalisme. Han tar utgangspunkt i boka til statsvitenskapsprofessor Øyvind Østerud. Braanen skriver: «Økonomien er mer globalisert enn tidligere, men det er ikke skapt en overbevisende visjon for hvordan et reelt demokrati skal utøves på globalt nivå. Heller ikke EU representerer noen slik modell.»

Nasjonalisme er et viktig skjellsord for den globale politiske eliten, som for NRK-journalist Guri Nordstrøm når hun rapporterer fra Ungarn. Det er viktig å ta debatten om nasjonen, og forsvare den mot globalistenes kritikk. 

Hovedargumentet mot nasjonen for anti-nasjonalistene, foruten at den oppmuntrer til diskriminering, rasisme og «nasjonalisme», er at nasjonen ikke er uttrykk for et kulturelt og religiøst fellesskap for innbyggerne innafor statsgrensene. Derfor er mange av anti-nasjonalistene motstandere av nasjonen, med sine statsgrenser og egne lover. For anti-nasjonalistene har helt rett i at «Nasjonalstaten er dårlig tilpasset samfunn som er organisert i slektskapsgrupper, klaner, eller som har nomadegrupper i sesongflytting», som Øyvind Østerud skriver i boka si. Anti-nasjonalistene vil ikke ha noen nasjoner, men heller store fellesskap. Som EU.

Om EU skriver Østerud at det europeiske «Kontinentet er splittet i språk, rettssystemer og kirkelige tradisjoner». Østerud fortsetter: «Problemet med demokrati i en flernasjonal stat eller i en overnasjonal sammenslutning er at folkefellesskapet mangler». For som han argumenter videre: «Folkesuverenitet og demokrati forutsetter en politisk offentlighet — felles fora for debatt, meningsdannelse og artikulering av interesser». «Massemedia er splittet i nasjonale segmenter. Språkforskjellene hindrer en samlet og fokusert politisk

Omslag med utbrett
 av Østeruds bok.
Utgitt av Dreyers
Forlag 2018.

debatt. Geografisk avstand og ulike kulturtradisjoner blokkerer meningsdannelse og interessemobilisering på europeisk nivå». «Dette er strukturelle barrierer mot et overnasjonalt, parlamentarisk demokrati. Europeisk samarbeid og åpnere grenser har hatt som mål å bygge ned disse barrierene, men det har ikke oppstått et europeisk demos som bærer av et diskuterende folkestyre på tvers av medlemsstatenes grenser».

«Pengeunionen var skapt i optimismen etter Murens fall og den tyske gjenforeningen». … «Hvis budsjettunionen ikke medfører storstilt omfordeling til fordel for vanskeligstilte land og områder, vil den møte motstandskamp og store protestbevegelser i disse landene. … En handlekraftig budsjettunion forutsetter fordelingsenighet på europeisk nivå. Dette er en form for solidaritet over landegrensene som nettopp karakteriserer et nasjonalt fellesskap, og som knapt finnes innenfor de mange av medlemslandene i EU.  … I klartekst: EU har strandet … fordi samarbeidsområdet ikke utgjør et nasjonalt fellesskap. Det er slik samlende identifikasjon som kreves for at solidarisk omfordeling skal ha bred støtte.» (Utheva av OBB)

Anti-nasjonalistenes argumenter mot nasjonalstatene og for EU lar seg ikke forene. I EU er det et betydelig mindre grunnlag for et demokrati enn i de tradisjonelle europeiske statene: EU er uten felles språk, felles offentlighet og ikke minst mangler fellesfølelsen som binder folk sammen til å akseptere mindretall og flertall, og økonomisk omfordeling.