1. mai: For hvilken politikk? Kriger og sosiale nedskjæringer!

Parolegrunnlaget 1. mai i Oslo

1. mai er arbeiderklassens internasjonale kampdag. Mange går i tog verden over for både viktig og riktig politikk. Men samtidig går vi i Norge i tog og markerer denne politikken sammen med de viktigste politiske motstanderne til denne politikken, og gir dem legitimitet til å motarbeide og vedta den motsatte politikken. 

Først i toget i Oslo skal folk fra Aps toppledelse gå. Han eller hun fra Ap leder et parti som nettopp aktivt har støtta at kontrollen over norsk energiressurs skal gis til EU (Acer), og som i flere år har kjempa iherdig for å skjære ned pensjonene og gjøre de offentlige pensjonene mye dårligere. Ap er som alle de dominerende internasjonale økonomiske aktørene for mer privatisering og sørger for at staten selger seg ned i offentlig eide bedrifter og driver en aggressiv militær imperialistisk krig over hele verden etter USAs ønske. SV er også for alle USAs bombetokter i andre land. I tillegg er det sånn at dette Ap kontrollerer LO, mer på kontroll over hvem som får ledende tillitsverv enn på kontroll av at LOs politikk ikke blir for Ap-kritisk, men begge deler med over 90 prosent.

I tillegg til disse lederne som er imot det politiske ønsket til høyst sannsynligvis det overveldende flertallet av deltakerne — sjøl om imperialistisk bombing sikkert står sterkt hos mange av demonstrantene, «for den gode sak» —  er det aktive fagorganiserte ledere på lavere nivå som får med seg medlemmer for riktige krav. Det vises samhold blant fagorganiserte, og minner på og inspirerer den daglige kampen for gode arbeidsforhold. 

Men det er altså en demonstrasjon som ikke protesterer mot norsk imperialistisk krig, som deltaking i den internasjonale angrepskrigen mot Syria og i Afghanistan. 1. mai i Oslo tar såpass hensyn til Ap-ledelsen at den lar parolene være slik at Ap-ledelsen ser seg tjent med å gå i toget for å skaffe seg heder og gi inntrykk av at Ap står for en helt annen politikk enn det den gir seg ut for. Ap konstaterer, helt rett, at her får Ap støtte: Demonstrasjonen viser at Aps politikk er riktig, og at den får støtte blant de mest aktive fagorganiserte og venstreorienterte i Oslo og Norge.

I Oslo er det et akseptabelt parolegrunnlag, det dreier seg mye om økonomi. Men ikke om Acer. I Oslo dominerer ikke det humanitær-politiske komplekset med sin innvandringsentusiasme og kamp mot rasismen de ser over alt, som i Trondheim. Karin Andersen, som ivrer for norsk bombing for å få tatt imot flere innvandrere som hun kan synes synd i, har ingen offisiell støtteparole i Oslos 1. mai-tog.

Å gå i toget vil uten tvil være en støtte til Ap-ledelsens krig og økonomiske høyrepolitikk. Men å ikke gå i toget vil kanskje også være å svekke de best organiserte arbeidstakerne og deres ledere, ledere som Aps mektige LO-ledere har makt til å holde unna verv i forbundsstyrene i LO. Så å unngå svekke de beste lederne, opposisjonen i LO, må bli det viktigste argumentet for å delta i toget? 

Det riktige ville være å gå under paroler som «Nei til norske utenlandskriger», «Respekter folkerettens krigsforbud», «Seier for Assad» og «Still Stoltenberg, Støre, Solberg og Jensen for krigsforbryterdomstolen» samt «Stans den økonomiske politikken med nedskjæringer». Men ingen ledende venstreorienterte politikere tenker i slike baner. De er blitt humanitære bombere altfor mange av dem, slik arbeiderlederne var før og under første verdenskrig.