Trumps innreiseforbud: Lite treffsikkert, men en suksess som et politisk symbolvedtak

Det er vanskelig å forstå at Trumps midlertidige «forordning» om innreiseforbud i 120 dager for alle mennesker fra noen utvalgte stater og med muslimsk tro virker særlig gjennomtenkt hvis tanken er å hindre terror. Det er uforståelig at dette pålegget kan fange opp potensielle terrorister og stanse innvandringa på kort og lang sikt. Norske tradisjoner med utredninger, av noen vedtak,  hadde gjort seg. Men det er kanskje det som skal vurderes mens tiltaket er midlertidig?

Dette virker åpenbart som et politisk symbolvedtak fra Trumps side. Og som det virker det svært vellykka overfor de velgergruppene som mediepropagandistene har vondt for å regne med og som deres helt Clinton har skjelt ut omtrent som de skulle sagt det sjøl. Demonstrantene, mediene og juristene bare bekrefter det Trump og hans tilhengere mener. For demonstrantene er ikke bare aktivister som er imot det omstridte vedtaket, og som det kan være gode grunn til å være, de er også i praksis for ubegrensa innvandring og mot kritikk av muslimsk politisk kamp. Det er de samme, i USA som i Norge, som reiser til kamp for at enhver som vil inn i landet og motta landets ytelser, skal inn og få opphold og statlig finansierte ytelser (som de fleste demonstrantene). Uansett. De har mange organisasjoner som trer i aksjon til støtte for enhver som vil inn og som blir avvist. Når har NOAS og menneskerettighetsjuristene sagt at noen ikke har rett få opphold i Norge?

De interessante spørsmålet er egentlig om det ikke lenger tillatt og muligheter for å gjenopprette grensekontroller for sjølstendige stater? At grensene i globalismens tidsalder er åpne?

Under innsettelsen av Trump bar de maskerte gutta som knuste vinduer i Washington bannere med «No borders», som eksemplariske blitzere og trotskister. Etterpå fulgte de internasjonale juristene opp med «menneskerettighetene» og hevda at vedtaket er ulovlig, som professor i rettsvitenskap Terje Einarsen sa til Klassekampen i går.

Aftenposten hadde ellers en svært tåredryppende forside og omtale av en som hadde fått drømmen sin om USA knust. Han får ikke reise til USA, som han skulle med et tildelt reisestipend. Men han skulle ikke reise før i mai. Og så kan det ikke utsettes? —  Ja, det finnes virkelig mange triste menneskeskjebner som fortjener ei forside i Norges største «respekterte» avis! Men finnes det ikke verre triste skjebner, er det milliarder av mennesker som kan se framtida lyst i møte.