Ulven tar elgen fra jegerne, og tusen mot 80 000 selvdøde sauer

Skonhofts innlegg i DN 28.01.2017

Det finnes argu-menter for å utrydde ulven i Norge, hvorav det med at ulven ikke er den biologisk opprinnelige norske (hevdes det fra troverdig hold), kan regnes som den viktigste. Nest viktigst er kanskje å stanse et hylekor og den kanskje minst viktige begrunnelsen for utkantopprøret som vi ser at ulvens eksistens i Norge utløser. 

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 28. januar i år skreiv professor Anders Skonhoft ved samfunnsøkonomisk institutt ved NTNU i Trondheim om samfunnsnytte av ulv, sau og elg og de ulike interessemotsetningene som står opp mot hverandre. 

At ulven må utryddes fordi den dreper sau, er ikke så ofte nevnt  i debatten lenger. Det er fornuftig av ulvemotstanderne. Hvert år dør rundt 80 000 sauer på beite av sjukdom og ulykker (som at de faller rundt på ryggen og ikke kan reise seg igjen pga av degenerering). Ulven dreper og spiser tusen sauer, som det gis erstatning for. Det er vanskelig å se sauen som en trussel mot saueholdet med disse talla.  Ulven tar ikke mer enn tusen av åtti tusen drepte og tapte sauer for sauebondene! Den største trusselen mot sauene er saueeierne sjøl.

Hvert år subsidieres saueholdet i Norge med 2,5 milliarder — milliarder — kroner. Som Skonhoft skriver: «Det er mange gode grunner for støtten, men uten subsidier ingen sauedrift og heller ikke rovdyrtap». 

Skonhofts poeng er at «Konflikten mellom ulv og jaktverdien av elgen kan oppfattes som en konflikt mellom grunneierinteresser, som ønsker mest mulig profitt, og fellesskapet, som ønsker bioversitet [snl: mangfoldet av levende organismer] og vern av en viktig art.»

Wikipedia skriver: «Både i kjøttmengde og i pengeverdi er elgen det viktigste viltet i Norge. Elgjakt er i tillegg en attraktiv fritidsbeskjeftigelse for mange mennesker, og hvert år felles det cirka 30 000 elg i Norge.» Elgjakt er derfor en stor og viktig inntekt for dem som eier jaktterreng.

Skonhoft bringer inn elgpåkjørsler av bil og tog. «Kostnadene [ved disse] er kanskje større enn selve kjøttverdien ved elgjakten», skriver Skonhoft. Hvert år blir 1 700 elger påkjørt og drept på veiene, og noen av tog, noe som påfører menneskene i bilene som kjører på elg — og bilen — store skader. 

Grunneierne som har stor inntekt av stor elgbestand gjennom attraktive jaktlisenser, slipper å betale kostnadene ved elgpåkjørsler. De betales i stedet av dels staten, dels forsikringsselskapene gjennom innbetalte premier. Skal vi da ta hensyn til grunneiernes krav om utrydding av ulven fordi den spiser elgen de godt betalende jegerne skulle ha fått? Uten at de må betale for trafikkostnadene en stor elgbestand påfører oss?  

Skonhoft skriver: «Hvis for eksempel ulven tar lite elg og det samtidig er store kostnader ved påkjørsler av elg, vil den samfunnsøkonomiske analysen kanskje konkludere med at det bør være mindre elg enn det grunneierne ønsker. Mer ulv og flere spiste elg vil i denne situasjonen øke samfunnsnytten ved at antall elg reduseres og trafikkostnadene går mer ned enn det jaktverdien til grunneierne reduseres». Skonhoft spør om grunneiere også skal kompenseres for redusert utbytte av rypejakt fordi det er rødrev og andre rovdyr i området? Ingen krever det, men grunneierne krever erstatning for minkende elgbestand ved å kreve ulven  utrydda. 

Men ulven er farlig for mennesket, og skaper utrygghet? Det gjør den, men hvor reell er denne utryggheten? «Sannsynligvis er ingen drept av ulv i Norge siden 28. desember 1800, da en seks år gammel jente omkom etter angrep av en ulveflokk i Sørum i Akershus ….»  Det har vel skjedd en del andre dødsfall og ulykker på de 217 åra sia 1800? 

For det finnes andre farer enn ulv. Som det mange i ulvesonen ivrer for, nemlig fornøyelseskjøring med snøskuter. Vista Analyse skriver i sin rapport fra 2014 om konsekvensene av økt snøskuterkjøring: 

• «Ulykkeskostnadene dominerer virkningene vi har grunnlag for å verdsette. Med utgangspunkt i norske erfaringstall, standardsatser for verdsetting av små økninger i sannsynlighet for tidlig død (kalt verdien av statistisk liv) og for skader og den ventede veksten i antallet snøscootere, anslår vi totale skadekostnader for 2021 til nesten 1,5 mrd. kroner. Dette er nesten en dobling fra 2013-nivået. Skadekostnader som kommer som følge av lovendringen anslås til rundt 500 millioner kroner i skadekostnader som kommer som følge av lovendringen anslås til rundt 500 millioner kroner i 2021. Anslaget innebærer 300 skadde, av disse 9 døde og 40 meget alvorlig eller kritisk. » (Min utheving)
• Vista Analyse, rapport 2014/44, Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fornøyelses- kjøring med snøscooter (bestilt av Den Norske Turistforening).
• I 2016 ble ni mennesker i Hedmark drept i bilulykker. 

Men det er altså ulven, som så seint som i år 1800 drepte en seksåring, som er den trusselen som Hedmark Høyre og Senterpartiet ser som den største.