![]() |
Fra Ny Tids januarnummer. Galtung hevder ikke, «vil opphøre raskere», men «kan opphøre raskere». |
Ny Tid intervjuer han i den første utgaven i 2017. Her
utdyper Galtung sitt standpunkt om at USA som supermakt vil opphøre rundt 2020.
Galtung sier faktisk ikke det om Trump som han er sitert på i ingressen; han tar nemlig
forbehold om hvilken politikk Trump faktisk kommer til å føre.
Foruten den konkrete begrunnelsen, baserer Galtung sin
spådom om USA med det at han i 1980 spådde Sovjet-Unionens fall innen 1990, og
på en teori om «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser» som han har satt fram.
Journalist Nafeez Ahmed*,
innleder med litt skryt av Galtung, og i trygg forvisning om at Galtungs
sjefsmotstander Per Egil Hegge ikke leser dette, gjengir jeg her Ahmed:
Galtung - en treffsikker spåmann?
- «Galtung forutså også treffsikkert den iranske revolusjonen i 1978; opprøret på Tienanmenplassen i Kina i 1989; de økonomiske krisene i 1987, 2008 og 2011; og han forutså til og med angrepene mot USA den 11. september 2001, ifølge avdøde Dietrich Fischer, som var daglig leder for European University Center for Peace Studies.» «Første gang Galtung spådde at «USA-imperiets kollaps» ville komme i løpet av maksimum 25 år, var i 2000. Etter at George W. Bush ble valgt til president senere samme år, fremskyndet han dette sammenbruddet med fem år for han[s] mente Bush´ ekstremt militaristiske politikk ville sette fart på utviklingen.» På spørsmål fra Ahmed, svarer Galtung «at Trump sannsynligvis kommer til å fortsette denne linjen av tiltakende forfall – han kan til og med få det til å gå enda raskere,…» Men: «Med typisk vitenskapelig varsomhet legger Galtung til at han selvsagt foretrekker å se hva Trumps politikk faktisk blir før han feller en klar dom».
Spådommer, sjøl sannsynlige og godt begrunna, er ikke
så forferdelig interessante. Men Galtung påstår å ha utvikla en teori for slik
utvikling av statlige sammenbrudd. Han kaller den en teori om «synkroniserende
og gjensidig forsterkende motsigelser».
•
«Modellen er basert på sammenlikning av
vekst og fall for ti historiske imperier.» «For Sovjets vedkommende
identifiserte Galtungs modell fem sentrale strukturelle motsigelser i det
sovjetiske samfunnet, som han mente uunngåelig ville føre til dette samfunnets
oppløsning. I Sovjetunionens tilfelle var de viktigste strukturelle
motsigelsene disse: Arbeiderklassen var i økende grad undertrykt og ute av
stand til å organsere seg gjennom fagforeninger (ironisk nok, med tanke på
landets kommunistiske pretensjoner). Den mer velstående
borgerstanden, eller eliten, hadde penger de kunne bruke, men det var
ingenting å kjøpe fra hjemlig produksjon, noe som førte til økonomisk
stagnasjon. I tillegg kom at russiske intellektuelle ville ha mer
ytringsfrihet, at minoriteter ville ha mer selvbestemmelse, og at bønder ville
ha mer bevegelsesfrihet. Slik fungerer modellen: Jo dypere disse motsigelsene
blir, desto større er sannsynligheten for at de vil resultere i en sosial krise
som snur opp og ned på den eksisterende orden. Til slutt, ettersom de svært
sentraliserte strukturene i sovjetimperiet var ute av stand til å tilpasse seg
disse stadig mer intense formene for press, var ovenfra-og-ned-strukturene nødt
til å bryte sammen.»
Galtung ga i i 2009 ut boka «The Fall of the US Empire
- And Then What?». Galtung mener det er hele 15 «synkroniserende og
gjensidige forsterkende motsigelser» i USA som han i 2009 spådde «vil
opphøre innen 2020». Galtung mener USAs sammenbrudd, tap av verdensomspennende makt, sannsynligvis vil
gå gjennom en fase med reaksjonær fascisme.
- «Amerikansk fascisme, hevder han, vil oppstå som følge av evnen til å utøve kolossal vold på verdensbasis; en visjon om at USA er så enestående at landet er «verdens beste nasjon»; en tro på en kommende, endelig krig mellom det gode og det onde; en dyrking av den sterke staten som leder an i kampen, samt en dyrking av den «sterke lederen».»
Det som Galtung mener vil drive fram forfallet,
er:
•
«Økonomiske motsigelser, som
«overproduksjon i forhold til etterspørsel», arbeidsløshet og de økende
kostnadene knyttet til klimaendringer. Militære motsigelser, som omfatter
økende spenninger mellom USA, NATO og landets militære allierte, kombinert med
at kriger blir mindre og mindre økonomisk bærekraftige. Politiske motsigelser,
som omfatter de konfliktfylte rollene til USA, FN og EU. Kulturelle
motsigelser, som omfatter spenninger mellom amerikansk jødedom/kristendom,
islam og andre minoriteter. Og dessuten sosiale motsigelser, som omfatter det
økende gapet mellom den såkalte «amerikanske drømmen», troen på at alle kan bli
rike i USA gjennom hardt arbeid, og livets realiteter i landet (altså det
faktum at flere og flere mennesker ikke kan bli rike).»
Om Trump hevder Galtung i intervjuet der han vil la
tvilen komme Trump til gode — i starten:
•
«…og gå ut fra at han foretrekker å løse
underliggende konflikter, særlig med Russland, fremfor krig — med andre ord at
USA ikke skal være imperialistsk — så øker fremdeles farten mot forfallet
fra både oven og fra midten. Men hva han gjør som president, gjenstår selvsagt
å se». Så fortsetter Galtung: «Et imperium utgjøres ikke kun av
voldsbruk rundt omkring i verden,» sier Galtung. Det er en grenseoverskridende
struktur med et sentrum — altså det imperialistiske landet — og en periferi —
nemlig klientlandene. Poenget med imperialisme er å få eliten i
periferien til å gjøre jobben for sentrum». (Den siste setninga, min
utheving). Galtung mener at kollapsen for USA-imperiet kommer «når elitene i
periferien ikke lenger ønsker å utkjempe USAs kriger, og ikke lenger ønsker å
la seg utbytte av sentrum».
USAs kollaps: Global, ikke intern
Galtung mener at USAs kollaps vil være global, ikke
innenlands. Slik som kollapsen for Sovjet var. Og han håper den kollapsen kan
føre til det han kaller for en revitalisering av den «amerikanske republikken». Å
gjøre «Amerika Great Again», vil for Galtung si å dreie amerikansk
utenrikspolitikk vekk fra intervensjoner … [som har] drept 20 millioner
mennesker i 37 land etter 1945.
Innen 2020?
Ingen europeriske ledere vil slutte å underordne seg
USA innen 2020?
Jeg kan ikke forstå at det finnes politiske ledere i noen europeisk
stat som kan tenkes å få politisk makt innen 2020 og som ikke vil utføre sin
ukritisk underdanige klienttjeneste for USA. For Norges vedkommende må vi
trist konkludere med at det er ekstremt utenkelig at en statsminister Erna
Solberg, Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum før 2020 i det hele tatt skulle
komme på den tanken å ikke følge ethvert minste vink fra USAs president,
uansett hva denne måtte finne på. Tenk bare på SVs USA-underdanige utvikling. Det finnes heller ikke i Europa et eneste betydelig
massemedium som kunne tenke seg å stille spørsmål om å fortsette blind etterplapring og
lydighet etter USA. Journalister med et kritisk blikk på USA blir rett og slett ikke tilsatt i de dominerende mediene, eller oppsagt om de skulle utvikle seg slik. Norge er svært representativt eksempel.
Jeg ser heller ingen annen mulig statsleder som i løpet av tre år skal kunne
bytte ut den etablerte norske ryggmargen om «at USA har alltid rett, og vi gjør
som de ber om».
Sjøl ikke forakten for Trump vil endre den sterke grunnfesta underdanigheten for USA — eller vil den det?
* Nafeez Ahmed, en
brite fra England, har intervjua Galtung og skrivi artikkelen i Ny Tid. Om
Ahmed står det på wikipedia: «Director of the
Institute for Policy Research and Development (IPRD), an independent think tank
focused on the study of violent conflict in the context of global ecological,
energy and economic crises». Han er tidligere «blogger» om miljø for The
Guardian.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.