Galtung: USA vil bryte sammen fordi klientlandene, som Norge, gir opp støtten

Fra Ny Tids januarnummer.
Galtung hevder ikke, «vil opphøre raskere»,
men «kan opphøre raskere».

Spør du den norske politiske og jour-nalistiske eliten, og resten av dem som kontrollerer det offentlige ordskiftet, er det ikke bare Trump, Putin og Listhaug som de forakter mest. Det er en nordmann til, nemlig Johan Galtung. Den internasjonale foregangspersonen for freds- og konfliktforskning. 

Ny Tid intervjuer han i den første utgaven i 2017. Her utdyper Galtung sitt standpunkt om at USA som supermakt vil opphøre rundt 2020. Galtung sier faktisk ikke det om Trump som han er sitert på i ingressen; han tar nemlig forbehold om hvilken politikk Trump faktisk kommer til å føre. 

Foruten den konkrete begrunnelsen, baserer Galtung sin spådom om USA med det at han i 1980 spådde Sovjet-Unionens fall innen 1990, og på en teori om «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser» som han har satt fram. 

Journalist Nafeez Ahmed*, innleder med litt skryt av Galtung, og i trygg forvisning om at Galtungs sjefsmotstander Per Egil Hegge ikke leser dette, gjengir jeg her Ahmed: 

Galtung - en treffsikker spåmann?

• «Galtung forutså også treffsikkert den iranske revolusjonen i 1978; opprøret på Tienanmenplassen i Kina i 1989; de økonomiske krisene i 1987, 2008 og 2011; og han forutså til og med angrepene mot USA den 11. september 2001, ifølge avdøde Dietrich Fischer, som var daglig leder for European University Center for Peace Studies.» «Første gang Galtung spådde at «USA-imperiets kollaps» ville komme i løpet av maksimum 25 år, var i 2000. Etter at George W. Bush ble valgt til president senere samme år, fremskyndet han dette sammenbruddet med fem år for han[s] mente Bush´ ekstremt militaristiske politikk ville sette fart på utviklingen.» På spørsmål fra Ahmed, svarer Galtung «at Trump sannsynligvis kommer til å fortsette denne linjen av tiltakende forfall – han kan til og med få det til å gå enda raskere,…» Men: «Med typisk vitenskapelig varsomhet legger Galtung til at han selvsagt foretrekker å se hva Trumps politikk faktisk blir før han feller en klar dom». 

Spådommer, sjøl sannsynlige og godt begrunna, er ikke så forferdelig interessante. Men Galtung påstår å ha utvikla en teori for slik utvikling av statlige sammenbrudd. Han kaller den en teori om «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser». 

•    «Modellen er basert på sammenlikning av vekst og fall for ti historiske imperier.» «For Sovjets vedkommende identifiserte Galtungs modell fem sentrale strukturelle motsigelser i det sovjetiske samfunnet, som han mente uunngåelig ville føre til dette samfunnets oppløsning.  I Sovjetunionens tilfelle var de viktigste strukturelle motsigelsene disse: Arbeiderklassen var i økende grad undertrykt og ute av stand til å organsere seg gjennom fagforeninger (ironisk nok, med tanke på landets kommunistiske pretensjoner). Den mer velstående borgerstanden, eller eliten, hadde penger de kunne bruke, men det var ingenting å kjøpe fra hjemlig produksjon, noe som førte til økonomisk stagnasjon. I tillegg kom at russiske intellektuelle ville ha mer ytringsfrihet, at minoriteter ville ha mer selvbestemmelse, og at bønder ville ha mer bevegelsesfrihet. Slik fungerer modellen: Jo dypere disse motsigelsene blir, desto større er sannsynligheten for at de vil resultere i en sosial krise som snur opp og ned på den eksisterende orden. Til slutt, ettersom de svært sentraliserte strukturene i sovjetimperiet var ute av stand til å tilpasse seg disse stadig mer intense formene for press, var ovenfra-og-ned-strukturene nødt til å bryte sammen.» 

Galtung ga i i 2009 ut boka «The Fall of the US Empire - And Then What?». Galtung mener det er hele 15 «synkroniserende og gjensidige forsterkende motsigelser» i USA som han i 2009 spådde «vil opphøre innen 2020». Galtung mener USAs sammenbrudd, tap av verdensomspennende makt, sannsynligvis vil gå gjennom en fase med reaksjonær fascisme. 

• «Amerikansk fascisme, hevder han, vil oppstå som følge av evnen til å utøve kolossal vold på verdensbasis; en visjon om at USA er så enestående at landet er «verdens beste nasjon»; en tro på en kommende, endelig krig mellom det gode og det onde; en dyrking av den sterke staten som leder an i kampen, samt en dyrking av den «sterke lederen».» 

Det som Galtung mener vil drive fram forfallet, er: 

•    «Økonomiske motsigelser, som «overproduksjon i forhold til etterspørsel», arbeidsløshet og de økende kostnadene knyttet til klimaendringer. Militære motsigelser, som omfatter økende spenninger mellom USA, NATO og landets militære allierte, kombinert med at kriger blir mindre og mindre økonomisk bærekraftige. Politiske motsigelser, som omfatter de konfliktfylte rollene til USA, FN og EU. Kulturelle motsigelser, som omfatter spenninger mellom amerikansk jødedom/kristendom, islam og andre minoriteter. Og dessuten sosiale motsigelser, som omfatter det økende gapet mellom den såkalte «amerikanske drømmen», troen på at alle kan bli rike i USA gjennom hardt arbeid, og livets realiteter i landet (altså det faktum at flere og flere mennesker ikke kan bli rike).»

Om Trump hevder Galtung i intervjuet der han vil la tvilen komme Trump til gode — i starten: 

•    «…og gå ut fra at han foretrekker å løse underliggende konflikter, særlig med Russland, fremfor krig — med andre ord at  USA ikke skal være imperialistsk — så øker fremdeles farten mot forfallet fra både oven og fra midten. Men hva han gjør som president, gjenstår selvsagt å se». Så fortsetter Galtung: «Et imperium utgjøres ikke kun av voldsbruk rundt omkring i verden,» sier Galtung. Det er en grenseoverskridende struktur med et sentrum — altså det imperialistiske landet — og en periferi — nemlig klientlandene. Poenget med imperialisme er å få eliten i periferien til å gjøre jobben for sentrum». (Den siste setninga, min utheving). Galtung mener at kollapsen for USA-imperiet kommer «når elitene i periferien ikke lenger ønsker å utkjempe USAs kriger, og ikke lenger ønsker å la seg utbytte av sentrum». 

USAs kollaps: Global, ikke intern

Galtung mener at USAs kollaps vil være global, ikke innenlands. Slik som kollapsen for Sovjet var. Og han håper den kollapsen kan føre til det han kaller for en revitalisering av den «amerikanske republikken». Å gjøre «Amerika Great Again», vil for Galtung si å dreie amerikansk utenrikspolitikk vekk fra intervensjoner … [som har] drept 20 millioner mennesker i 37 land etter 1945. 

Innen 2020? 

Ingen europeriske ledere vil slutte å underordne seg USA innen 2020?

Jeg kan ikke forstå at det finnes politiske ledere i noen europeisk stat som kan tenkes å få politisk makt innen 2020 og som ikke vil utføre sin ukritisk underdanige klienttjeneste for USA. For Norges vedkommende må vi trist konkludere med at det er ekstremt utenkelig at en statsminister Erna Solberg, Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum før 2020 i det hele tatt skulle komme på den tanken å ikke følge ethvert minste vink fra USAs president, uansett hva denne måtte finne på. Tenk bare på SVs USA-underdanige utvikling. Det finnes heller ikke i Europa et eneste betydelig massemedium som kunne tenke seg å stille spørsmål om å fortsette blind etterplapring og lydighet etter USA. Journalister med et kritisk blikk på USA blir rett og slett ikke tilsatt i de dominerende mediene, eller oppsagt om de skulle utvikle seg slik. Norge er svært representativt eksempel. Jeg ser heller ingen annen mulig statsleder som i løpet av tre år skal kunne bytte ut den etablerte norske ryggmargen om «at USA har alltid rett, og vi gjør som de ber om». 

Sjøl ikke forakten for Trump vil endre den sterke grunnfesta underdanigheten for USA — eller vil den det?  

* Nafeez Ahmed, en brite fra England, har intervjua Galtung og skrivi artikkelen i Ny Tid. Om Ahmed står det på wikipedia: «Director of the Institute for Policy Research and Development (IPRD), an independent think tank focused on the study of violent conflict in the context of global ecological, energy and economic crises». Han er tidligere «blogger» om miljø for The Guardian.