Statsfinansiert dødsdom: Hvorfor må jeg dø, Braanen?

I Klassekampen 9. september har Arild Rønsen fått på trykk et innlegg med sterk kritikk av en annen debattant i avisa, Bjørn Nistad. Rønsen påstår at han aksepterer motforestillinger, men ikke mer enn at han «vil skyfle folk med Nistads tankegods» til Mars uten retur. Sjøl de av oss som ikke har postdoktorgrad i litteratur, og inntil nå likevel har lest i Klassekampen, skjønner jo at Rønsen med dette ønsker at Nistad skal straffes med døden for sine synspunkter. Det er sjelden slike klare ønsker ses på trykk i Norge. Redaktører har inntil nå avvist å trykke slike ønsker om at andre skal dø på grunn av sine meninger.

Jeg, som av og til prøver å få trykk meninger som redaktøren og debattredaksjonen i Klassekampen ikke liker, veit hvor vanskelig det er. Det kreves omformuleringer, nærmest etter diktat, og omfattende korrespondanse om riktigheten av tall som ikke passer med debattredaksjonens synspunkter. Så når Rønsens innlegg kommer på trykk, er det selvfølgelig etter nøye gransking av teksten som redaksjonen kan stå fullt ut bak.

Korstogsfareren Bernt Hagtvet har aldri klart å føre bevis for at AKP(m-l) eller dets ledere og medlemmer har støtta og ivra for massehenrettelser av meningsmotstandere og folkegrupper i inn- og utland. Men nå går altså redaktør Brynjulv Braanen god for at det er riktig debattstil i Norge, og i Klassekampen, å kreve døden for dem en er uenig med. I ei avis der abonnentene ikke vil betale for det det koster å produsere avisa, men der staten må betale for at avisa kan komme ut. Det redaktørstøtta kravet om dødsdom over Nistad, ment for alle dem som er uenig med Rønsen, er derfor også et statsfinansiert krav om dødsdom.