Vinneren
Valgets største vinner, den som har økt oppslutninga mest,
er hjemmesitterne, med fem prosentpoeng. Ingen andre «partier» er i nærheten av
en slik økende oppslutning.
Framgangen, og tilbakegangen, for de minste partiene, må
sees i lys av lavere valgdeltaking. De minste partiene har ofte mer lojale
velgere, og med lavere valgdeltaking får de derfor prosentvis økt oppslutning med det samme antall velgere.
Med samme valgdeltaking som forrige kommunevalg, ville SV høyst sannsynlig fått
under fire prosents oppslutning.
Flyktningspørsmålet uten betydning
Dagbladets kommentator, Einar Hagvaag, og SVs Audun Lysbakken, vil gjøre spørsmålet om flyktningene til det spørsmålet
som prega valgresultatet. De tar feil. SV stod stille, KrF gikk tilbake, på den
saka de profilerte seg mest på. KrF har heller ikke tjent på motstanden mot søndagsåpent. Flyktningspørsmålet
kan heller ikke forklare Senterpartiets framgang, og Venstres tilbakegang på reelt 11 prosent. Som
det ikke kan forklare Høyres tilbakegang. For som meningsmålerne sa på
seminaret til markedsanalyseforeningen, flyktningspørsmålet er ikke gjort til en
sak om innvandring. Men til et nødhjelpspørsmål der alle står sammen om å
hjelpe. Valgresultatet bekrefter denne analysen. At Frp gikk tilbake, skyldes i
liten grad flyktningsaka. For mellom 60 og 70 prosent av dem som ser
innvandringsspørsmål som viktig, stemmer Frp. Det er nok heller som NRKs Magnus
Takvam sa på fredag: På grunn av regjeringsdeltakinga har Frp mista
troverdighet i spørsmål om kritikk av den politikken de er med på å sette ut i
livet.
Ap, ikke så bra. Tilbake i Oslo, …
Arbeiderpartiet, under sin leder Jonas Gahr Støre, nedsettende
omtalt som både tåkefyrsten og Mumle Gåsegg, kan altså notere seg på en
framgang over hele landet på 1,3 prosentpoeng fra forrige kommunevalg, og en
framgang på 2,2 prosentpoeng fra siste stortingsvalg. I forhold til Høyres
kraftige tilbakegang, og Frps, er ikke det mye. Aps og medienes jubel for Ap er vanskelig å forstå. Aps framgang er egentlig overdrivi:
I Stavanger tilbake 1,5, i Trondheim fram 1,9 og i Tromsø bare fram 3,1 der
Høyre blei nær halvert. Bare i Bergen, med en framgang på 9 prosentpoeng, har Ap
tatt fra Høyres velgere. I Oslo gikk Ap med Raymond Johansen tilbake
sammenlikna med forrige kommunevalg, med 1,3 prosentpoeng. Kanskje denne tilbakegangen i Oslo likevel må sees på som akseptabel, i og med at Ap gikk til valg for å øke skatten — for noen. En tilsynelatende upopulær sak, men det hjelper også
å ha en så ufordragelig person som Peter Batta til motstander.
Ap kraftig tilbake i bydel Gamle Oslo
Særlig i indre Oslo øst, bydel Gamle Oslo, har Ap en
bemerkelsesverdig tilbakegang. Tilbake 3,8 prosentpoeng. Kretser i Gamle Oslo: Ap tilbake 2,6 på Hval, 4,7 på Tøyen, 4,2 på Ensjø/ValleHovin, 6,1 på Kampen og 5,9 på Gamlebyen. Hvorfor? Her er da eiendomsskatten ikke noe problem? Det
som er et faktum er at Ap i Oslo nok en gang lagt seg ut med sitt lokale
partilag på Kampen, Ensjø og Vålerenga, og lokalbefolkninga der. For Ensjø har
Arbeiderpartiet samarbeida tett med Høyre i byplanutvalget om å endre vedtatte
reguleringsplaner til fordel for høyere tomteutnytting, høyere boligblokker og støtte
til bilforretninger i stedet for å fullføre tusen planlagte boliger. For at de flotte vestkantboligene ikke skal belemres med skyggende høyhus.
På Oslos vestkant holder Ap stillinga, interessant nok. Naboene liker kanskje Støre?
SV — i tilbakegang
I Oslo mista SV ett mandat etter 0,9 prosentpoengs
tilbakegang, noe som utgjør så mye som rundt 13 prosent reell tilbakegang. SV
går også tilbake i Gamle Oslo med 0,3 prosentpoeng. Også et eksempel på at flyktningesaka ikke kan
forklare valgresultatet. Det er i grunnen ingenting som tyder på at ikke SV er
parti nærmere sin oppløsning enn framgang til 10-15 prosents oppslutning. For årets kommunevalg blei ingen
framgang for SV. For oss som er imot utenlandskriger, er jo det ikke noe tap.
Bare Ap kan skjære ned uten motstand
Erna Solberg har rett i at de i 2013 ikke holdt skjul alle
de sakene de skulle gjennomføre: skattelette til de rikeste, tvangssammenslåing
av kommuner, søndagsåpent, sjukehusnedleggelser og andre sentraliserende tvangsflyttingstiltak,
flere motorveger og flere biler i byene. Men det viser seg gang på gang: hver
gang andre partier enn Arbeiderpartiet skal gjennomføre velferdsnedskjæringer,
så blir det stor motstand og masse ståhei. Nedskjæringer og forverringer i Norge
kan bare gjennomføres av Arbeiderpartiet, som de voldsomme
pensjonsnedskjæringene under mottoet «pensjonsreformen». Når andre partier
skjærer ned og inndrar ytelser, protesterer både LO og journalistene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.