Meningsmålinger — spådommene om valgresultatet: slår de til?

Det er ikke mange timene til resultatet fra kommunevalget 2015 er klart. Men før det har noen spåmenn spådd. Skjønt spåmenn, de regner seg som vitenskapsfolk, eksperter på statistikk, representative utvalg «å sånn».

Kan vi i morgen si at de tok feil, eller traff de blink? I utlandet tar de nemlig ofte feil. Ved siste valg i Storbritannia bommet meningsmålerne veldig på valgresultatet (bortsett fra ett byrå). Det gjorde de også i det danske valget, og ekstra interessant, de danske meningsmålerne bomma også på valgdagsmålinga!

I regi av Norges Markedsanalyseforening var fire meningsmålingsinstitutter invitert til å gjøre greie for sine målinger i forbindelse med årets kommunevalg i et seminar fredag 11. september.

På mitt spørsmål om hvorfor valgdeltakinga ikke blei oppgitt, svarte byråene at det ikke var hemmelig fra deres side, men at det var de som hadde bestilt meningsmålinga som ikke oppga andelen hjemmesittere. Dette poenget er viktig, fordi det er all grunn til å anta at noen partiers oppslutning i større grad enn andres kan forklare deres framgang eller minking med endring i valgdeltakinga.

Til mitt andre spørsmål til panelet om hvorfor de utenlandske instituttene tok så feil, blei det forklart med at de brukte andre metoder i Storbritannia og i Danmark enn i Norge.

På seminaret var i følge invitasjonen disse til stede: Fra Norstat avdelingsleder Erling Eriksen, fra Respons Analyse daglig leder Thore Gaard Olausen, fra TNS Gallup forskningsleder Ole Fredrik Ugland og fra Infact, fagsjef Knut Weberg. I tillegg deltok Magnus Takvam fra NRK.

Meningsmålerne var alle enige om at de la til grunn i sine resultater en større valgdeltakelse enn den som åpenbart faktisk kom til å bli.

Jeg oppfatta også at meningsmålerne var enige om dette om årets valgkamp: Arbeiderpartiet viste en klart fallende tendens, etter å ha kommet best i gang. Det var kanskje naturlig også fordi Aps budskap er uklart, og åpenbart vanskelig å skille fra Høyres. Miljøpartiet de Grønne kom neppe til å få så stor oppslutning som deres resultater viste, fordi mange som var hjemmesittere sist sa de skulle stemme på dem. Men det er høyst tvilsom om hjemmesitterne, alle, skulle bryte sin tidligere handling og så mange av dem som sier det, vil komme til å stemme, og stemme på MDG. Jf også at valgdeltakelsen var forutsatt høyere enn det som kom til å bli resultatet. Det som kunne gi MDG større oppslutning, var tilsig fra andre fordi de ble sett på som vinnerne, og alle vil være «medgangssupporter».

Videre var det stor usikkerhet om oppslutninga om Frp. Meningsmålerne hadde et sprik. Frp har problemer i de store byene, fordi de har oppslutning blant eldre menn som «ikke har fornya seg». I forrige kommunevalg hadde Frp vansker på grunn av Utøya-massakren, og nå er det flyktningene. Det er upopulært å si til noen at en stemmer Frp.

Innvandring og flyktningestrømmen – sett på som et nødhjelpsspørsmål

Flyktningestrømmen var ikke aktuell da Siv Jensen åpna valgkampen med å be kommunene si nei til de 8 000 syriaflyktningene Stortinget har vedtatt. Samtidig mente meningsmålerne og analytikerne at flyktningestrømmen ikke ble sett på som et innvandringsspørsmål, men som et nødhjelpsspørsmål, et humanitært problem. Det alle står sammen om. Magnus Takvam og meningsmålerne mente derfor at det ikke var noen partier som vant eller tapte politisk på denne saka. Men den kunne utvikle seg til et innvandringsspørsmål. Men de som forsøkte på det, som Asle Toje, som Takvam nevnte, hadde foreløpig ikke nådd fram.

Knut Weberg mente det ikke fantes tall som kunne dokumentere at flyktningstrømmen hadde fått betydning for partivalget lokalt. Verken Krf eller SV har hatt noen markert framgang som kan knyttes til dette spørsmålet.

Noen av dem pekte på at sjøl om det er sånn at litt over 60 prosent er for å ta imot flyktningene, så er det jo likevel nær 40 prosent som ikke deler det standpunktet. 

Blant dem som sier at innvandring er det viktigste spørsmålet, stemmer 70 prosent Frp. Frp får aldri mindre enn 56 % oppslutning på dette spørsmålet.  Men hvor viktig er egentlig innvandring i et lokalvalg?

Magnus Takvam ga denne analysen på fredag formiddag, slik jeg oppfatta han:

• Både Ap og H har kjølnet i løpet av valgkampen. De har hatt problemer med denne kommunevalgkampen og ikke klart å mobilisere. Når det gjelder velferd og skattelette har Ap vage svar, de sier ikke noe konkret om hvem som skal skjermes. Høyre kommer ikke lenger ned enn den bunnen de er på nå. Formuesskatten er en dårlig sak for Høyre, ikke ei sak de kan mobiliserende på.
• Når det gjaldt Frp mente Takvam at den kritikken Frp kom med, svekkes fordi de sitter i regjering, og derfor ikke oppfattes som troverdige i sin kritikk.
• Takvam stilte også spørsmål om MDG holdt helt inn, og lenge. Han viste til Danmark, der partiet Alternativet fikk 4,8 % og så forsvant det.

Meningsmålerne var også skeptisk til å legge så stor vekt på skolevalget som et varsel om valgresultatet. De færreste av elevene skal stemme, og de er opptatt av andre spørsmål enn velgerne flest.

Så får vi se ut over natta: hvor mange deltar, og hvor stor oppslutning får de enkelte partiene? Men kan det egentlig skje noen merkbar politisk endring rundt om i kommunene og storbyene? Sett fra bomiljøet på Ensjø er det ingen forskjell på Ap og Høyre, de er like ille begge to. Men det finnes mange kriterier å stemme på grunnlag av. En kan støtte dem som går mot strømmen og foreslår eiendomsskatt, som et stort parti. Men jeg veit ikke om et eneste parti som ikke kraftfullt arbeider imot nesten alt av det jeg ønsker gjennomført.