SVs landsmøte: Nye riktige ord, uendra politikk

Dette innlegget ønsket ikke Klassekampen å trykke:

For meg var det uventa og oppmuntrende at likestillingsminister Inga Marthe Thorkildsen på et FN-møte uttalte (oversatt fra engelsk av departementet): «Vold mot kvinner må ses på som et menneskerettighetsspørsmål, og det har ingenting med kultur eller religion å gjøre». Mindre glad blei jeg ikke når Audun Lysbakken i sin tale til SVs landsmøte fulgte opp med «Vår kamp for likestilling må gjelde alle kvinner. … barns rettigheter og mot vold i barneoppdragelsen gjelder alle barn. Vi krever at alle anerkjenner homofile og lesbiskes rett til å leve ut sin kjærlighet. Vi forventer at alle respekterer retten til å si det man vil, også til å fornærme religioner. Og vi godtar aldri at noen har rett til å undertrykke andre bare fordi de henviser til en Gud eller en hellig bok. Vi stiller nøyaktig de samme krav til alle innbyggere i dette landet. Våre verdier kommer ikke med noen form for kulturrabatt.» Og han la til: «Respekt for mangfold skal ikke bety at vi lukker oss inne i det vi oppfatter som våre respektive kulturer og så lar være å utfordre hverandre i misforstått respekt.»

For et omfattende og gledelig politisk linjeskift, tenkte jeg. Og begynte å håpe på at SVs snuoperasjon også kunne påvirke Rødt til å endre politikk. Men så viser det seg at alt dette bare er ord uten mening. SVs landsmøte vedtok å gå inn for bruk av hijab i politiuniformer, etter at både Lysbakken og Thorkildsen hadde støtta forslaget. Hijab, som neppe har vart lenge nok til å kunne kalles en tradisjon, skal beskytte menn mot å bli seksuelt opphisset av kvinners hår og symbolisere kvinners underordning av menn. Og markere avstand til norsk tradisjon. At kvinner og andre vil markere seg med slike selvundertrykkende symboler som også nikab, er ikke noe nytt i historia. Vi kan bare beklage at kvinner sjøl vil bruke slike kvinnefiendtlige og religiøst påbudte uttrykk som hijab og nikab, som vi også kan mislike andre klessymboler av all verdens grunner. Men når disse kvinnediskriminerende politiske symbolene, og markeringa av at «vi er ikke som dere», skal brukes som en del av offentlige uniformer, får det en dimensjon ut over kamp mot kvinners likestilling. Det SVs landsmøte vedtok var å gå inn for å dele Norge etter etniske og religiøse skillelinjer. Det er noe helt annet enn Lysbakkens påstand om SVs mål: «Vi vil ha én norsk nasjon».

En kan lure på hvorfor Lysbakken og Thorkildsen uttalte seg som de gjorde, når deres praksis er den stikk motsatte. Særlig ærlig kan jeg ikke forstå det er.