Sykkel: Ny 1977-plan — like mislykka?

Denne artikkelen stod på trykk på Oslo-sidene i Aftenposten 20. mars:

SV presenterte i helgen regjeringens vedtak om å bevilge 6,9 milliarder kroner til bygging av sykkelveger som sitt partis plan. Denne planen er en kopi av den samme ikke fullførte planen fra 1977. Når vi også vet at Oslo har vedtatt fire eller fem sykkelplaner siden 1977 uten at noen av dem er fullført, er det ingen grunn til optimisme.

Politikere flest snakker om sykkelveger som «gang- og sykkelveger». Men «gang- og sykkelveger» er et svært dårlig tiltak for sykling. De er i praksis kombinerte leikeplasser, spaserveger og lufteområder for bikkjer i band som fanger syklister. Folk som skal sykle raskt til sitt mål kan ikke bruke «gang- og sykkelveger». Det er egne sykkelfelt som en del av kjørebanen for biler og busser som er sykkelbehovet.

Penger er ikke det viktigste problemet, men politisk vilje til å prioritere sykkeltiltak på bekostning av andre trafikantinteresser. Politikerne prioriterer parkeringsplasser for biler foran sykkelfelt. Kun få steder i byene blir det bygd sykkelfelt, men mest utafor sentrum der vegene er breie og der ikke en eneste annen transportinteresse blir utfordret. Bilister flest ignorerer parkerings- og stoppforbudet i sykkelfelt, og uten at de bøtlegges.

Sykkel er den eneste transportinteressen som ikke får gjennomslag. Alle andre transportinteresser, og verneverdige hus, trumfer sykkel fordi syklistene er uten sanksjonsmidler, uten vilje til å skaffe seg dem og uten tunge støttespillere. Det kommunale selvstyrets mangel på sykkelvilje ble støttet av statsminister Stoltenberg i Finansavisen 31.03.2010 som en grunnleggende demokratisk rett. Jeg har satt opp ei liste med 22 faktorer som taler mot tilrettelegging for sykkel i Norge, og ingen for. Det er helt i samsvar med løfter og planer om sykkeltiltak i Norge siden 1977.

Det er lite som tyder på at 2013-utgaven av 1977-planen blir mer vellykka. De som lanserer ønskeplanene har ikke greie på hva som er god tilrettelegging for sykkel, de vil ikke skaffe seg kunnskap om det, og de ignorerer de politiske konfliktene som sykkeltiltak utløser. Det er nå slutt med Olsenbanden-filmene der Egon Olsen alltid hadde «en plan». Men politikere som reelt ikke er villig til å satse på sykkel har overtatt Egons stafettpinne og proklamerer hver vår «Jeg har en plan» om sykkel. De burde tiet til de har gjennomført sammenhengende sykkelvegnett i de fem største byene. For de tør fortsatt ikke å prioritere sykkel på bekostning av parkerte biler eller en eneste annen interesse?