Nobels fredspris: Hans Ebbing: Ord for dagen — i anledning to fanger

I Klassekampen er det i dag to interessante innlegg om fredsprisen. Økonomiprofessor Arne Jon Isachsen spør om ikke en annen demokratiforkjemper i Kina, Li Rui, Maos gamle sekretær og deltaker i den lange marsjen, burde fått den i stedet. Men når en leser magister i filosofi og SV-medlem Hans Ebbing sitt innlegg i Klassekampen, skjønner en at det ikke har vært aktuelt for Nobelkomiteen.

Ebbing siterer en person som kritiserte demokratenes presidentkandidat John Kerry for utopi for ikke å støtte førsteslagsdoktrinen. Førsteslagspraksisen er nødvendig for å forsvare ikke bare USAs interesser, «men også i menneskehetens langsiktige interesser som helhet». Personen hevder at USAs interesser under Bush og menneskehetens interesser er sammenfallende. Personen støttet derfor presidentkandidat Bush sitt standpunkt, som kan utlegges som «skyt først, spør etterpå». Hvem som uttalte dette? Nettopp! Dagens fredsprisvinner.

Nok en fredsprisvinner som hyller krig, og som hyller angrepskrig. Det er vel denne uttalelsen fra Liu som har sikret ham fredsprisen?

I en strid som denne er det faktisk mulig at kinesiske myndigheter kan ha produsert uttalelser for å tillegge dem Liu for å sverte han. Men jeg bringer dette videre i tiltro på at det er korrekt gjengitt. Oppgitt nettkilde forstår jeg meg imidlertid ikke på. Ebbings innlegg slik det er trykt i Klassekampen i dag:

«Som et svar på eksistensielle trusler mot sivilisasjonen slik som terrorisme, må ikke USA nøle med å bruke fysisk makt. Bare med resolutt besluttsomhet kan en hindre et nytt 11. september, redusere internasjonal terrorisme og redusere trusselen fra masseødeleggelsesvåpen. Dette valget (førsteslag) har mindre omkostninger enn fredspolitikk (appeasement), eller å vente på et nytt terrorangrep. Dette er ikke bare i USAs nasjonale interesse, så sant som dette er knyttet til sikkerhetens og frihetens vilkår i USA, men også i menneskehetens langsiktige interesser som helhet, fordi det er knyttet til spørsmålet om fred i verden og utviklinga av et globalt demokrati».

Disse varme ord for dagen med støtte til krigen mot terror (som altså blir fred og globalt demokrati til slutt), er gitt oss av vinneren av fredsprisen, Liu Xiaobo, 31. oktober 2004, se også http://chinastudygroup). Det skjedde under valgkampen mellom George W. Bush og John Kerry. Kerrys mykere strategi karakteriserer fredsprisvinneren som «utopi». USAs nasjonale interesser under G. W. Bush og menneskehetens interesser er sammenfallende, får vi vite. Følgelig sitter fredsprisvinneren i arrest i Kina.

Samtidig som fredsprisvinneren i dag hylles med fakkeltog og vakre ord om ytringsfrihet og demokrati, sitter WikiLeaks frontfigur, Julian Assange, i Londonpolitiets arrest, angivelig for utuktig omgang med to svenske kvinner. USA, som har forstått hva dette egentlig dreier seg om, forlanger han derimot utlevert slik at han kan stilles for en domstol i USA, der kravet om dødsstraff alt er reist. Hva vil Liu Xiaobo mene om det? La ham snakke!

Vel vitende om at Nobelkomiteen aldri vil kunne dele ut en fredspris som USA vil mislike, foreslår jeg likevel at Julian Assange og WikiLeaks blir kandidat til fredsprisen i 2011. Jeg må i det minste forvente at min partifelle i Nobelkomiteen, Ågot Valle (SV), vil støtte og eventuelt fremme et slikt forslag.»

I sitt innlegg om fredsprisen i forrige uke, skrev kommentator Hege Ulstein: «Konsekvensene av dette kan bli at Nobels fredspris mister sin betydning og prestisje. Hvis også framtidige priser viser seg å virke mot sin hensikt og er mer til skade enn til gagn, er det antakelig like greit.» Ja, og jo før Nobels fredspris er borte, jo bedre — i fredens tjeneste.