Flaut for Drammen

Denne kronikken står på trykk i Drammens Tidende i dag:

Sykehuset blir ikke flyttet ut av Drammen. Drammens politikere fikk ikke viljen sin — heldigvis. Men den mislykte kampen er flau og pinlig for Drammen, og en ubehagelig innledning til byjubileet. Drammensere flest vil nok ikke oppfatte det slik. Flere er mer opptatt av at et lyskryss ikke gjør det mulig å kjøre i 60 km/t i en 40-sone. Og håper vel at millioner til omdømmebygging kan tildekke enhver ubehagelig sannhet. Men ikke noe kan skjule at Drammens tradisjonelle kultur er som før, med uansvarlige og unnvikende politikere og ledere.

Mens alle over hele landet kjemper for å bevare sjukehuset i sin kommune og sitt nærmiljø, har Drammen som den eneste kommunen kjempa for å flytte sjukehuset ut av byen, mot alle statlige miljøføringer. En kan også se på sjukehuset som en hjørnsteinsbedrift med 3000 ansatte. Det gjør ikke saken bedre. Heller ingen andre kommuner i landet kjemper for å kvitte seg med en hjørnesteinsbedrift, slik Drammen gjorde. Men Drammens historie preges ikke av framsyn og modernisme. Det er mulig fordi nærheten til Oslo gjør det lett å sende bort annerledes tenkende. I tjue år kjempa Drammens ledende politikere mot å rense innbyggernes egen kloakk, som gikk urensa ut i elva. Det var ikke andre kommuner i landet som hadde et så uansvarlig forhold til sin egen kloakk og miljøet som Drammen. Når staten skal ha en motorveg gjennom byen, ville de fleste andre byer stille krav til at vegen ble mest mulig gunstig for byen. Drammens krav var imidlertid bare at staten skulle betale for en kommunal veg til Konnerud, noe som endte med at Drammen satt igjen med ingenting.

Det var drammensere som var drivkrafta bak Gullaug og arbeidet for utflytting av sjukehuset, men den politiske tyngden var samstemmigheten blant alle partiene på fylkestinget og så å si alle stortingsrepresentantene. Jo nærmere representantene bodde Hardangervidda, jo større var støtten på fylkestinget til Gullaug. Bylista og varaordfører Freddy Hoffmann i bystyret uttalte seg åpent mot. «Alle» visste at Høyre i Drammen og ordføreren var mot utflytting, men hva gjorde de egentlig for sin mening og sin by?

Høyres bystyremedlemmer ville ikke skrive under på opprop for Drammen og mot Gullaug, sjøl om de var enige. Forklaringa må åpenbart være den at lederen i nominasjonskomiteen i Drammen Høyre er stortingsrepresentant Trond Helleland, opprinnelig fra Ål. Helleland har på en nedlatende måte vært en meget aktiv talsperson for Gullaug og har overkjørt Drammens interesser både i Buskerud Høyre og i Høyres stortingsgruppe.

Det kan virke urettferdig å kritisere ordføreren som i 2005 offentlig la fram en utredning om Drammen som et alternativ, og som har vært imøtekommende overfor oss tilhengere av å beholde sykehuset i Drammen. Høyres ordfører kan slåss for noen saker, som spørsmålet om spillautomater og Lierstranda. Men i den viktigste saken for Drammen på flere tiår, hjørnsteinsbedriften sykehus, lot han seg og sin partigruppe i bystyret underordne Buskerud Høyre og sin «føringsoffiser», Trond «Gullaug» Helleland. Om Gullaug-kampen er mest pinlig for Arbeiderpartiet, så kommer også ordføreren klart svekka ut av sykehusstriden. Ordførerens partikolleger og ordførere i Asker og Bærum gjorde dessverre mer for sykehuset i Drammen enn Drammens egen ordfører.

De tre store sakene for Drammen i de siste tiåra, kloakkrensing, motorvegvalg og sykehus, viser at Drammen ikke klarer å utvikle selvstendige og framsynte politikere. Ikke ett eneste bystyremedlem tok i 1987 opp kampen for rensinga av kloakken. I den kanskje viktigste saka for Drammen i et 50-årsperspektiv, kampen for bevaring av hjørnesteinsbedriften sjukehuset, unnlot bystyret å kjempe for. Igjen måtte ikke-politikere trå til, som de måtte i spørsmålet om motorvegen et tiår tidligere.

Før siste stortingsvalg sa en sentral fylkespolitiker til meg, tilhenger av Gullaug, at i det spørsmålet skulle Arbeiderpartiet «få steike i sitt eget fett». Nå har Gullaugstandpunktet kostet vedkommende sjøl sin politiske posisjon. Det gleder meg imidlertid mer at Helleland er i den samme gryta. Det største problemet er imidlertid den manglende selvstendighet i hele Drammen og dets bystyre. En hovedoppgave for Drammen i jubileumsåret, for både bystyret, Drammen Næringslivsforening, Byen vår Drammen og Drammens Tidende, er å pensjonere sin store strateg de siste 35 år, Erik Dahlheim. Hans mislykte hånd med Drammenselva, motorvegsaken og sykehuset avslører et ukritisk Drammen ingen omdømmemillioner kan bortforklare.