Eiendomsskatt: Gratulere Frp og Høyre?

NRK melder i dag om at åtte av ti kommuner heller skjærer ned i eldreomsorgen og skoletilbudet enn å øke kommunens inntektsgrunnlag ved for eksempel å øke eiendomsskatten. En skatt som for de fleste av oss var svært liten, og som vi levde godt med da vi hadde en lavere levestandard og vår personlige rikdom var mindre. Men i dag er det blitt en stor politisk kostnad å foreslå eiendomsskatt, men liten politisk kostnad ved å gjøre skoletilbud og eldreomsorg dårligere. Det er som Ap-ordføreren i Trøgstad gir uttrykk for: Vi tør ikke reise debatten, det er for upopulært. Rett og slett ikke politisk mulig. Sier han.

Da kan en reise spørsmål om det er grunn til å gratulere Frp og Høyre med en politisk seier, ved at bare det å diskutere og foreslå eiendomsskatt er gjort utenkelig i det politiske debattklimaet? Sannsynligvis er debatten slik, og at Arbeiderpartiets Trøgstad-ordfører derfor har rett. Eiendomsskatten for boliger er bare innført i 166 kommuner, i 38 % av kommunene i Norge.

I følge Statistisk sentralbyrå sin eiendomsskattestatistikk for kommuner i 2009, hadde eiendomsskatt på boliger økt fra 166 kommuner i 2009 med 8 fra året før til i alt 174 kommuner. SSB skriver at det er ulik skattelegginspraksis i kommunene: «Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hva de velger å skattlegge. 133 av kommunene skrev ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, mens 54 kommuner valgte å utskrive eiendomsskatt på både verker og bruk og i områder utbygd på byvis. 112 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, 33 flere enn i 2008. Fra 2007 til 2009 er antall kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, mer enn fordoblet. Det betyr at større områder av Norge omfattes av eiendomsskatt, og dermed at flere eiere av boliger og fritidseiendommer som ligger utenfor områder utbygd på byvis, må betale eiendomsskatt.»

Men når det gjelder all form for eiendomsskatt, som for næringsbygg, er det 299 av kommunene som har det, altså ca 70 % av kommunene. Totalt sett ble det i 2009 krevd inn 6,5 milliarder kroner i de kommunene som hadde en eller annen form for eiendomsskatt. Det var en økning på 6,1 % fra året før, alt i følge den samme henvisninga til SSB.

Fredrikstad kommune er en kommune med ordfører fra Fremskrittspartiet. Det er ikke til hinder for at skole og særlig eldreomsorg, som skal være Frps satsingsområde, har problemer med å opprettholde et forsvarlig nivå. En som kaller seg Brumle, skriver i nettdebatten i Fredrikstad Blad om Frp, Høyre og eiendomsskatt: «Med de budsjettforslag som foreligger er det åpenbart at både FrP og Høyre har følgende valg: Enten må de finne alternative inntektskilder eller så må de komme opp med forslag til innsparinger i tilsvarende størrelsesorden som ikke reduserer de primære tjenestene til befolkningen. Man kunne jo unngå forpliktelser til golfbane, man kunne avlyse skutefesten, droppe noe kunstgress og ballbinger og slutte med å klatte ut støtte til alle som skal ha det morro. Vi har vel egentlig ikke dårlig råd. En kommune som har råd til å støtte Månefestivalen med 1/4 mill. bør ha råd til hva som helst.»

Debattklimaet og Frps og Høyres seire kan ikke sees uavhengig av de som skulle kunne utgjøre et alternativ, men som ikke er det. Arbeiderpartiet er blitt et gjennomført markedsliberalistisk parti, fremmed for en sosialt rettferdig politikk som har som sin viktigste funksjon som en karriereveg, særlig jo nærmere Youngstorget en er. SV snakka før om «privat rikdom og offentlig fattigdom». Regjeringssamarbeidet med Ap har satt en stopper for slike SV-ord og en SV-politikk som gjør noe med den offentlige fattigdommen. Ap og SV har lidd et foreløpig nederlag i spørsmålet om eiendomsskatt. Har de skrinlagt kampen, og lar heller skolebudsjettet og eldreomsorgen bli skåret ned i åtte av ti kommuner?

Kanskje kan enkelte medier i sin vante redsel for kjedsomhet, og mangel på salgbare nyheter, begynne å stille spørsmål om det moralsk riktige i nedskjæring av eldreomsorgen framfor tilrettelegging for et stadig mer sløsende, overflødig og miljøskadelig forbruk. Men kan vi håpe på det?