Slutt med innsamlingsaksjonene (?)

I min blogg der jeg mente å hylle det politiske yrkesvalget til Knut Harald Ulland, slang jeg samtidig på en svært positiv kommentar om innsamlingsaksjonen på tv og Care. Det beklager jeg i dag. For det første visste jeg ikke noe om Care, og da burde jeg selvfølgelig ikke sagt noe positivt om den. Jeg ønsket bare å støtte handlinger som gikk ut over egne snevre særinteresser som lavere skatt, lavere bistand og høyere fartsgrenser og fortrinnsrett for gratis bilkjøring over alt når som helst. Jeg så innsamlingsaksjonen, og alle de som arbeidet for den som en motvekt mot sneversynt egoisme. I diskusjonen om innsamlingsaksjonen, som uforståelig nok kom opp etter aksjonen, har jeg både lest Terje Tvedt sin artikkel i Samtiden nr 4 for 2008, og hans lille essay om Care som han skreiv i ettertid av den siste aksjonen. Care en egentlig en tvilsom reaksjonær aksjon, som ikke kan betale nok for å få navnet Gerhardsen knyttet til seg.

Som Terje Tvedt skriver om det positive ved aksjonen om oppriktig velmenende folk «på vei for å banke på en dør, ikke for å be om støtte til seg selv, men til fattige i Afrika. Et fint uttrykk for norsk humanisme og solidaritet. De av oss som mener at dugnadsånden og det frivillige arbeidet er noe av det aller beste med Norge, må være interessert i å få frem virkeligheten bak CARE Norge og årets TV-aksjon og frigjøre ritualet fra de tabuer som har omgitt det.»

I Dagbladet skriver Terje Tvedt videre at «TVaksjonen 2009 avdekker på en svært tydelig måte at det som i en periode var en nasjonal dugnad det gikk an å være stolt av, for lengst er blitt et narsissistisk narrespill.» Videre: «DET KAN IKKE VÆRE TVIL om at land med tabu-belagte nasjonale ritualer, er umodne nasjoner. Norge har ett slikt rituale. I snart 40 år har TV-aksjonen vært landets eneste nasjonale dugnad. Også i 2009 var alle med. Kronprinsen var dens beskytter, NRK drev kampanjen og staten tok ansvar for å nedsette de 430 kommunale komiteer som i år skulle organisere innsamlingen til CARE. Regjeringen, bedrifter, fagforbund og skuespillere og forfattere støttet opp. Alle uttalte seg med forbausende autoritet om CARE og mikrofinans, i Niger, eller i det sørlige Rwanda. Den offentlige oppslutningen var total.» Mer av artikkelen her.

Jeg viser også til artikkelen «Den sorte gryte» av redaktør i Magasinet X, Maren Sæbø.

Konklusjonen må uansett være, at det er ikke de få gavene en dag i året som kan være avgjørende for nordmenns holdning til verdens urettferdighet, men daglig personlig og politisk handling. På ti år er det samla inn 2 milliarder kroner med tv-aksjonene, hvorav mye har gått til programlederne, til organisasjonenes byråkrati og mye til korrupsjon i fattige land. Ekstra interessant for journalistene må det være at det lar seg kombinere å være kjent leder av SKUP, som Håkon Haugsbø, og programleder for innsamlingsaksjonen, om enn kanskje ikke på samme tid. Neste år blir kanskje Bush- og Blair-puddelen, Kokkvoll, programleder?

Jeg har mye sans for humanitær hjelp til tross for at den ikke gjør noe med de grunnleggende strukturene som skaper skaper nød og elendighet. Jf Brechts dikt «HERBERGET». Men tiltak som tilslører er kanskje likevel verre?

På 1960-tallet skreiv en kjent person «Send heller våpen!» som alternativ til u-hjelpen til Afrikas undertrykte folk. (Jeg har foreløpig ikke fått det bekrefta, men jeg mener å huske at det var Sigbjørn Hølmebakk skreiv det). Uansett hvem som sa det; det er jeg grunnleggende enig i, sjøl om jeg ser at det knapt finnes progressive bevegelser som vil bruke disse våpnene på en befriende måte for folk flest. Og at våpentilgang neppe er problemet lenger…

Jeg tror tida er kommet til å begynne diskusjonen som kan komme til å fastslå at tv-aksjonen har utspilt sin positive rolle, at den har blitt et «blitt et narsissistisk narrespill» og at politisk og økonomisk solidaritetsarbeid må drives på annen mate. Det er selvfølgelig hyggelig at kronprinsen avbryter arbeidet med å kjøpe seg sin tredje gedigne hytte for skattebetalernes midler for å støtte aksjonen. Men alle støttespillerne for tv-aksjonene er jo vanligvis de fremste tilhengerne av imperialistiske kriger som den i Irak og Afghanistan, tilhenger av nye WTO-regler som begunstiger de rike landene mm. Og en innsamling til Palestina, til palestinske hjelpeorganisasjoner, hvor sannsynlig er det?