tirsdag 15. september 2009

Villeste høyre tapte — ellers fortsatt høyrekurs

Det gikk ikke som de fleste meningsmålingene spådde, at det ville bli «borgerlig» flertall med både Høyre og Frp godt oppe på 20 %-tallet, om ikke høyere, i oppslutning. Meningsmålingsinstituttene har en jobb å gjøre med sine arbeidsmetoder, hvis det ikke gir større inntekter å spå Høyres og Frps store framgang, da. Godt at de bomma så stort så lenge. Det var vel bare på valgdagsmålinga at det traff sånn noenlunde.

Det er sterkt å glede seg over at det ikke ble noe grassat høyrekurs. Valgfrihetsvåset, skattelette til rike og enda flere motorveger må de altså i utgangspunktet bare gnåle innflytelsesløst på i 4 år til. Fremskrittspartiet, på målinger langt oppe på 30-tallet og høyt på banen med egen regjering, fikk en veldig nedtur i forhold disse spådommene. Frp kom bare ubetydelig over sitt forrige resultat. En av de siste desperate appellene fra Jensen i partilederdebatten på fredag med å fjerne bompengene slo heldigvis ikke an. Partiets valgresultat er enda dårligere når en tar hensyn til den lave valgdeltakelsen. At Høyre gikk fram er ikke så rart, like naturlig som om de skulle de fortsette nedgangen eller holde seg der de var. Partiets totale oppslutning viser at de historisk sett er på vikende front.

De «borgerlige»s tap er altså det som er å glede seg over. Sponheims mantra «bort med denne regjeringen» med «det ekstreme SV», fikk samme skjebne som hans egen plass, gledelig nok. Det er altså den moderne markedsliberalistiske sosialdemokraten Stoltenberg som kan fortsette å regjere for et styrket parti som skvalper over av markedsliberalistiske privatiseringskåte og overflatiske framstående partirepresentanter som Klungland og minister Hanssen. Stoltenberg fortsetter med et svekket SV. SV har oppnådd mye på regjeringssamarbeidet: tilbakegang på tilbakegang. Godt de har en lojal medlemsmasse uten opposisjon som sammen går nedgangen trygt i møte uten å kny.

Rødt har som de siste tjue åra alltid vært inne på meningsmålingene, nå til og med på alle de tre valgdagsmålingene. (For noen valg sia var de på valgdagsmålinga til og med inne med to fra Oslo!). Men bortsett fra i 1993 har de aldri vært i nærheten i virkeligheten. Rødts resultat er elendig, ekstra elendig når den lave valgdeltakelsen tas med i vurderinga, og enda verre når en tar hensyn til den økonomiske og politiske situasjonen. Rødt bør nå vurdere sin eksistens, og før det aller mest sin taktikk og strategi. Er partimedlemmene reelt interessert i stortingsrepresentasjon? Kan de da mene alt om alt hele tida? De må orientere seg bort fra de høyrøsta særingene og ekstrempolitikken på alle områder, og ta mer hensyn til oppfatninga til vanlige folk med vanlige lønnsinntekter for å sikre en grunnleggende radikal økonomisk og antiimperialistisk politikk.

Det ser ut til at Per Olaf Lundteigen kom inn på et utjamningsmandat, og han blir da Stortingets mest radikale økonomiske politiker. Dessverre kom Høyres pratekanon Isaksen fra Telemark inn, sammen med den fordekte Frperen fra Trøndelag, Ola B. Moe. Mens altså blæra og EU-tilhengeren Sponheim dro seg og Venstre langt ned i en godt gravd grav.

Jeg gleder meg altså mer over resultatet til de som tapte regjeringsmakt enn resultatet for dem som beholdt den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.