Iran — hvem vant?

Også i Iran er det strid om valget. Store menneskemasser, i milliontall sannsynligvis, protesterer i Teheran mot det offisielle valgresultatet, og mener deres kandidat har vunnet valget. Som i mange andre land. At konfliktene innad i et land er sånn at de politiske retningene verken godkjenner valgresultatet eller motstanderens seier, er tegn på samfunn i dyp mistillit til hverandre.

Fordi den tidligere presidenten og utropte vinneren, Mahmoud Ahmadinejad,  er så foraktet blant vestlige politikere og journalister, skulle en refleks tilsi at han er «min mann». Jeg har imidlertid lært at det er et altfor tynt og fullstendig feil grunnlag for å ha sympati med politikere og regimer langt borte på et sånt grunnlag. Jeg har ingen kunnskaper om forholda i landet. Og skulle det, som professor Daniel Heradstveit* sier (på Nrk mandag), være hele den islamske revolusjonen som står for mulig fall, vil jeg se fram til det. Det ville få en svært viktig nasjonal og internasjonal betydning ikke bare i regionen, men også i den vestlige verden. Positivt, tror jeg nok jeg vil si.

Men er det nå så sikkert at motkandidaten til Ahmadinejad vant? Påstanden om hans seier må sees uavhengig av vårt ønske om hans seier. Det kan jo faktisk være at det er en stor politisk og sosial forskjell på befolkninga i Teheran og på landsbygda. Klassekampens tidligere debattredaktør, Ali Esbati, har en god bloggside. Esbati viser til en meningsmåling gjennomført av  stiftelsen Terror Free Tomorrow.  Ahmadinejad fikk på denne målinga en oppslutning nesten på en prikk på de offisielle talla han har fått. I Teheran bor det rundt 8 millioner mennesker, i hele Iran litt over 69 millioner.  Bare 12 % av Irans befolkning bor i Teheran. Sjøl om vi ikke liker det, det kan altså være mulig at Ahmadinejad står så sterkt blant iranere flest i det øvrige landet. Men det er selvfølgelig et svakhetstegn at regimet prøver å stanse informasjonsflommen ut av landet.

 

USAs president, Obama, har vært forbilledlig eksemplarisk her. Dette må iranerne sjøl avgjøre, har han uttalt. Obama har også pekt på at det egentlig er liten politisk forskjell på kandidatene.

Folk i Teheran er sinte, helt åpenbart. Men det er jo ingen sammenheng mellom det å være sint og ha rett. 

(Han fikk min stemme og gratulasjon ved formannsvalget i Studentersamfundet seinhøstes 1966; han var formann første halvdel av 1967).