Nei til hijab — nei til forbud

Av dem som går inn for sosialistiske økonomiske løsninger for samfunnet i Norge, går de fleste inn for ubegrensa innvandring til Norge, og gjerne helst fra muslimske land. Jeg innser at minst 1 milliard mennesker lever under helt uakseptable forhold, i hovedsak i muslimske land og i hovedsak som en konsekvens av den rike verdens og Norges politikk overfor dem. Men jeg, i motsetning til det absolutte flertallet av norske sosialister, ser ikke at løsninga på denne urettferdige verden er å la noen få utvalgte, komme til Norge. Innvandring som løsning på verdens elendighet er et veldelighetstiltak, ikke et politisk samfunnsmessig løsningstiltak; et radikalt tiltak som går til roten av problemet. Med på norske sosialisters individuelle borgelige veldedighetstiltak om ubegrensa innvandring til Norge, følger en tvilsom ufarliggjøring av religion generelt, og islam spesielt. Som ikke tar hensyn at flertallet av voksne nordmenn kan takke sin livsglede i dag nettopp fordi de kristne stengslene er nedkjempet, og nedkjempet nettopp som kristne stengsler med begreps nevnelse.

Men nå synes sjøl jeg at det har blitt for mye negativt om islam og muslimer. Oppmerksomheten til Mohyldeen Mohammads uttalelser står ikke i forhold til den politiske krafta han representerer. Han har dog bare ytra seg, riktignok avskyelig, men han representerer verken en politisk eller bevæpna organisasjon. Jeg synes faktisk at vi også kan vurdere hans uttalelser som et resultat av «ungdommelig overmot og feilgrep». Her er jeg faktisk litt enig med tidligere SVer og nå Aps generalsekretær, Raymond Johansen, om behovet for å møte uønsket politikk med politisk kamp, sjøl om jeg ikke helt liker sammenlikninga hans (!). Utsagnene til Mohammad har fått slik oppmerksomhet fordi det passer inn i det i hovedsak medieskapte negative islambildet vi har. Og er det noe som er sikkert med de frontene vi har fått, er at det ikke er en situasjon som innbyr til integrering og fellesskap. Hvis Frp hadde ønska det de sier de vil oppnå, følger de jo en helt merkelig og uforståelig taktikk for å oppnå sin politikk. Men sannheten er selvfølgelig at Frp kun er opptatt av en politikk som kan bidra til å skaffe dem flest mulig innbringende offentlige verv.

En sentral del av de moneteistiske religionene fra Palestina, er kampen mot kvinnenes selvstendighet, først og fremst mot deres seksualliv, fordi det har betydning for hvem som blir faren til barnet. For slik var kulturen på de tider religionene blei konstruert. Egentlig dreier det seg om kampen for å sikre at den formelle eieren av kvinnen, også blir den biologiske faren, og da må kvinnene sikres mot andre menns «tilgang». Med burka og niqab, blant annet. Hijab hevder Unni Wikan er en relativt ny politiske oppfinnelse, som symbol på politisk islam, fra 1980-tallet. Fantes ikke i Egypt på 1960-tallet, hevder Wikan.

Det må være hevet over tvil at disse plaggene har som hensikt å undertrykke kvinnene, og markere dem som sine menns eiendom. Men hvordan forholde seg praktisk til denne undertrykkinga slik at den opphører?

På alle arbeidsplasser, og i kontakt med offentlige kontorer og som tilsatt der, synes jeg det er rimelig å kreve forbud mot burka og nikab. Men å gå offentlig på gata, synes jeg vi får godta. Sist jeg var Zugspitze, Tysklands høyeste fjell, var de mange nicab-damene fra Münchens gågate også å treffe der oppe på 2 962 m (de hadde tatt heis opp). Rart og beklagelig for dem, men også et problem for lovgivere? Hijab er jeg mot på offentlige uniformer. Men er det egentlig noe problem for kundene at damer i kassaapparatet har det? Det er ikke urimelig å se på hijab som et symbol for å markere motstand mot alt i Norge, og ønske et helt annet samfunnssystem. Men så veldig sannsynlig er det vel ikke? Det er jo tillatt å bruke lue inne blant gutta nå, og all verdens slags caps-er, mm. Det kan diskuteres sider ved det, men hva er egentlig problemet med denne symbolbruken, som ikke er annet enn å markere sin personlige identitet på? Skal elever nektes å gå med Fritt Palestina-merke og VIF-lue?

Blir noe elever pressa mot sin vilje av foreldre å bruke hijab på skolen? Til og med under trussel om vold? Kanskje, muligens, men det må være opplagt at de foreldra i så fall vil gå på et tap overfor sine avkom om ikke så altfor lenge…

Les Bore den eldre. Se også Human Etisk Forbunds synspunkt.

Hijab kan umulig være et praktisk problem for undervisninga i skolen, og skiller seg ikke ut fra andre symboler elever bruker. Lag minst mulig problemer av saker som ikke er noe problem! Slaget om kvinneundertrykking står ikke ved forbud mot hijab i skolen for småjenter.

Denne gangen er jeg helt enig med likestillingsombudet, og Rødt, blant andre.

Følgende innlegg blei trykt i Budstikka, Bærum, 17.02.2010. Merkelig nok blei Vømmel-sitatet, og Northugs motto, endra da det kjente ordtaket om at «de e er itjno som kjem til sæ sjøl», i Bærums spalter blei endra til «d e itjno som kjem ta sæ selv»!

Sammen mot Gullaug!

Vi i «Bevar og forny sykehuset i Drammen» registrerer med tilfredshet all den skepsis og motstand som det er i Asker og Bærum mot et nytt kjempesykehus ute på Gullaug i Lier. Etter vår mening er det all grunn til å vurdere konsekvensene av nytt sykehus på Gullaug slik Torleiv Ole Rognum hevder i Budstikka i november: At Asker og Bærum sykehus blir redusert til et sykehjem. Politikere i distriktene i Buskerud har dessverre ikke ennå forstått at virkeliggjøring av Gullaug betyr nedlegging ikke bare av Drammen sykehus, men også Kongsberg og Ringerike i tillegg til Bærum sykehus. Gullaug blir så dyrt at det ikke vil gi rom for de andre sykehusene, jf hva som skjer med Aker sykehus i Oslo i forhold til det nye store og dyre A-hus i Lørenskog.

«Bevar og forny sykehuset i Drammen» erkjenner behovet både for en oppgradering og utvidelse av dagens sykehusareal, men vi er imot Gullaug fordi det flyttes for langt fra der hovedtyngden av Buskeruds befolkning bor. I tillegg vil det generere stor trafikkøkning med privatbil som vil øke CO₂-utslippene, stikk i strid med miljømålsettingene i prosjektet «Buskerudbyen» om å konsentrere store arbeidsplasser sentrumsnært og nær kollektivtrafikk som jernbane. Og fordi det er en trussel mot lokalsykehusene i Buskerud og deres føde- og akuttmottak. I tillegg kan alle prosjekterte bygninger på Gullaug plasseres inn på det nåværende sykehusområdet i Drammen. Fordelen ved fornyelse i Drammen er at utvidelsen av arealene der kan tilpasses behovene til de andre lokalsykehusene på en fleksibel og økonomisk måte. Og byggingen kan starte i morgen!

Gullaugforslaget er i dag en fiks ide som Buskerud-politikerne med få unntak er fullstendig besatt av. Helsebehovet er uviktig for dem. Gullaug-alternativets formål er et forsøk på å skape aktivitet på Hurumlandet, og bruke sykehuset som en brekkstang for å få fullført en veg til 4-5 milliarder kroner så Buskerud-folk raskere kan kjøre på handleturer til Sverige. Forslaget om plassering på Gullaug er en arv fra den tida da sykehusene var fylkeskommunalt eid. Men hva fylkestingspolitikerne i Buskerud måtte mene er jo mindre interessant og relevant for dagens sykehusområde Vestre Viken og Helse Sør-Øst. Bærums befolknings interesser må telle like mye som Buskeruds. Buskerudpolitikerne har heller ikke tilstrekkelig politisk oppslutning om sitt ensidige Gullaugkjør. I august 2008 fikk vi Synovate til å gjennomføre en meningsmåling om ønsket plassering av sykehuset blant innbyggerne i de fire kommunene Lier. Drammen, Nedre og Øvre Eiker. Folkemeninga var helt delt på midten. Det var bare i Lier og blant menn under 60 år at det var flertall for Gullaug. Alle andre var mot Gullaug.

Det er hevet over tvil at framtida for sykehuset Bærum med Gullaug i drift vil bli på sykehjemsnivå, i beste fall. Gullaug-prosjektet er svært kostbart og miljøskadelig. Det hevdes ofte at Asker og Bærum er kommuner med svært så ressursrike mennesker. Vil deres politikere bøye nakken for en fiks ide fra Buskeruds politikere og gi befolkninga i Asker og Bærum lengre veg til sitt sykehustilbud? Da må de reagere, for som Petter Northug jr har som motto: «De e itjno som kjem ta sæ sjøl»!

Kristelig Folkeparti mot stupet — hva er problemet?

Statsviter og tidligere trygdedirektør Dagfinn Høybråten fikk kasta Valgerd Svarstad Haugland som leder i Kristelig Folkeparti. Hun drakk et glass rødvin og ville gjøre KrF til et breiere parti. Det blei ikke akseptert. For å få partiet på rett kjøl kom Dagfinn Høybråten, med eget bønnekapell hjemme på Nesodden, inn som en redningsmann (jeg kunne brukt en annen formulering) fra Rogaland. Men det har bare gått nedover med oppslutninga etter at Valgerd blei kasta.

Jeg må bare innrømme: Hva er egentlig problemet med KrFs tilbakegang? Det er ikke for lite kristendom og kristen påvirkning i Norge. Det er for mye. Kristendom representert av presteskapet og Kristelig Folkeparti står for respektløshet overfor folk flest og en sykelig opptatthet av seksualitet og moralske anklager mot andre for utsvevende seksualliv, mens dokumentasjonene bare øker for hva som har skjedd i deres egne kretser…. Av all menneskelig fornedring mot enkeltmennesker lengst ned på rangstigen, enten de er «reisende», ugifte mødre eller homofile eller andre former for «avvikere», der har de kristne alltid stått i fremste rekke for å fordømme og kaste salt i såret. Heldigvis har vi forbudt å steine folk, sette folk i gapestokk og andre utspekulerte straffemetoder.

Jeg kan ikke forstå hvilket bidrag Kristelig Folkeparti har kommet med i sin eksistens for sosial utjamning og rettferdige samfunnsforhold, der det blir lagt til rette for at folk skal kunne klare seg sjøl. Kristelig Folkeparti går inn i en europeisk og internasjonal kristen politisk tradisjon med en økonomisk politikk som verner om og støtter opp om økte inntekter til de rikeste menneskene og institusjonene, jf Høybråtens aggressive kamp mot den høyresosialdemokratiske rødgrønne regjeringa til Stoltenberg. Børsen jubler når KrF trer inn i regjeringa. Krigsindustrien er heller ikke misfornøyd. Statsminister Bondevik var en stolt krigsherre som sendte de norske jagerflyene ut på det imperialistiske røvertoktet i Afghanistan mot sine ideologiske venner muslimene. Nå driver Bondevik et «fredsinstitutt» som har til hovedhensikt å forsvare Israels folkerettsstridige og umenneskelige aggressive utryddingspolitikk over palestinerne.

Egentlig synes jeg mange jeg kjenner som såkalte «personlige kristne», eller bare kristne, er reflekterte og har en viss sans for etiske problemstillinger. Trass i at «Gud» bare kjenner enkeltindivider og ikke samfunnet, kan enkelte kristne likevel stå for grunnleggende progressive samfunnsendringer. Men bare forakten for de homofile og den kristne støtten til Israels grusomheter, til og med på bekostning av de lokale kristne, er dessverre nok til å ønske dem minst mulig innflytelse og minst mulig politisk makt.

Det er mer enn nok av negativ kristen innflytelse i Norge om KrF forsvinner ut av parlamentet. Lisensfinansierte NRK irriterer oss daglig med sine radioprekener. De kristne har fått økt innflytelse i Arbeiderpartiet. Men et selvstendig kristent parti mindre er selvfølgelig en fordel. De kristen-fundamentalistiske flokker seg heller om partiet som er for uhemma alkoholflyt og raskere bilkjøring, for Israel og for imperialistiske krigseventyr. Det sier i grunnen mer enn nok.

Veldedighet er ikke svaret — USA har tilrettelagt for over 110 000 drepte

Hvor store de menneskelige lidelsene av et jordskjelv blir, er et resultat av hvor forberedt en har vært på jordskjelvet. Og dermed av hvordan bygningene er konstruert. Rett og slett et resultat av politiske valg. Dette er jo så åpenbart at det er selvsagt. Noe som hvertfall amerikanske myndigheter har tatt konsekvensen av i sin egen stat. Ved at bygningene i det jordskjelvtruede California er konstruert på en spesiell måte for å kunne tåle et jordskelv.

Haiti er et av verdens fattigste land, iflg wikipedia. Men USA har hatt avgjørende innflytelse og okkupert Haiti gjennom årtier på en slik måte at fattigdommen har blitt ekstrem under de mest despotiske ledere, som Papa Doc. Utvikling og bygging av samfunnsmessig infrastruktur har i praksis vært helt fraværende.

Følgelig er det USA som må ta hovedansvaret for de anslåtte 110 000 drepte haitianere. Hadde USA vært opptatt av å sikre befolkninga og ikke rane landet, hadde det selvfølgelig vært bygd en infrastruktur som kunne tåle jordskjelvet.

Når mange nå vil vise sin medfølelse og samle inn penger til det lidende folket, er det selvfølgelig en god tanke med påfølgende handling som er prisverdig. Men det er ikke veldedighet som skaper gode sosiale forhold for folk. De rikeste har alltid drevet veldedighet for å sikre sin egen makt. Behovet for hjelp er så stort at bistand fra enkeltpersoner som berømte amerikanske og norske artister, betyr lite i forhold til behovet, som bare internasjonale organisasjoner og stater kan bidra med. Det som hadde betydd noe for fattige haitianere og andre av verdens folk, var om vreden nå hadde reist seg mot de statene med USA i spissen som har ansvaret for at et jordskjelv kunne drepe og skade så mange mennesker.

Stå på – men ubetenksomme ledere?

Stoltenbergs kamp for nedskjæring av pensjonene fikk mange problemer ved tarifforhandlingene i fjor vår. For det første hadde han å gjøre med «gule» forbund og hovedsammenslutninger, altså de som står utafor LO. Det betyr at Stoltenberg ikke kunne ordne dette i sentralstyret i Ap og overstyre LO og dets medlemmer gjennom sine partilojale forbundsledere. For det andre var det selvfølgelig ikke noe særlig gunstig å utløse en politisk streik mot det rød-grønne regjeringsalternativet rett før valget. Og for det tredje: Det er ikke bare-bare å ta fra de offentlig tilsatte et pensjonsnivå som det har hatt fra før siste verdenskrig.

Stoltenberg pressa på så godt han kunne for å få bort bruttolønnsgarantien også i offentlig sektor, men fant å måtte gi seg såpass at han styrte unna streik. Fagforeningslederne triumferte, «pensjonsnivået skal bli som før!». Nå, når det er lenge til neste valg, viser det seg at avtalen ikke er så god som fagforeningslederne hevda etter forhandlingene slutt i fjor vår. Egentlig har de vel litt rett begge parter? Men det betyr, og uansett hvor rimelig Stoltenbergs tolkning av avtalen i fjor er, at fagforeningslederne ikke var flinke nok, og oppmerksomme nok. De utnytta ikke sin gode strategiske og taktiske posisjon i fjor vår til å sikre sine krav gjennomført. Nå truer de med rettssak. Men det er ikke noe særlig kraftig, og overlater kampen til andre. Det er streik som er fagforeningsledernes mektige og vel eneste egentlige virkemiddel. – Kan de bruke det nå? Neppe.

Dette er ikke noe forsvar for Stoltenbergs sluhet, men en kritikk av de som hadde et riktig standpunkt, men som ikke sørga for å sikre seg godt nok. Det skulle jo være elementært for erfarne forhandlingsledere. Men kanskje heller ingen av de «gule» yrkessammenslutningene ville gjøre noe som kunne hindre rødgrønt gjenvalg?

Det er ellers nødvendig å avlegge Magnus Takvam i NRK en visitt. Usedvanlig servil kommentar til den siste utviklinga i pensjoner hadde han i går. Han var ensidig opptatt av Stoltenbergs problemstilling: At pensjonsforliket skal ha opphevet den frie forhandlingsretten til å avtale så gode pensjonsvilkår som en blir enige om. Takvam ville heller ikke nevne at den politiske situasjonen er helt annerledes nå enn i fjor vår, og at Ap gjennom sin kontroll over LO nå har styrket seg betydelig.

Gullaug: Misbruk av sykehusbehov

Følgende innlegg stod på trykk i Drammens Tidende 15. januar 2010:

Jeg er ikke kjent med at noen mener at dagens standard på sykehuslokalene, og størrelsen på arealet, på Sykehuset Buskerud - Vestre Viken, er tilfredsstillende. Innredninga, størrelsen og tilrettelegginga må forbedres. Men når svaret på dette behovet hevdes å være flytting til Gullaug, kan det hvertfall ikke være sykehusbehovet våre politikere er opptatt av. Det er jo ganske utrolig at Arbeiderpartiets førstekandidat Martin Kolberg kan være så uvitende at han i DT 14.12.2009 kan hevde at det ikke er plass på det nåværende sykehusområdet. Det er det, for Drammen kommune har lagt fram et forslag der alle planlagte bygninger på Gullaug er plassert på det nåværende området, og med den nåværende sykehusblokka som administrasjon og hotell. Ikke bare er det plass, det er også meget miljøvennlig å plassere sykehuset i sentrum der øvrig kollektivtrafikk kan kombineres praktisk og økonomisk med transporten til og fra sykehuset. Se hvordan det var mulig og er blitt en suksess i Trondheim med et enda større sykehus midt i sentrum der! Også i Lillehammer ligger Opplands største sykehus midt i sentrum.

Merkelig er det også at en så sentral politiker som Kolberg kan eliminere både Miljøverndepartementets eksistens og kompetanse i miljøspørsmål.

Det er positivt at fylkets ledende politikere tenker på økonomisk utvikling i Buskeruds sørøstre del. Men dette kan verken settes høyere enn miljøbehov, behovet for et sykehus som er enkelt tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte — eller til økonomi. Sykehusbehovet er for viktig til at det kan misbrukes til å skaffe aktivitet til et sted ingen andre næringsinteresser vil ha noen aktivitet. Skal politikerne arbeide for utvikling på Hurumlandet eller i utkanten av Lier kommune, må de bruke et annet tiltak enn sykehuset for det behovet.

Det er egentlig ganske utrolig at fylkets ledende politikere er nesten samstemmige om flyttinga til Gullaug. Men det må bare være et tidsspørsmål før flere kommer til å måtte tre ut av denne fronten. Ikke minst fordi flyttinga til Gullaug er et isolert politikerprodukt som ikke har tilstrekkelig folkelig oppslutning. Og det er de politikerne som snur først som vil stå igjen med størst ære: De som ikke misbruker et sykehusbehov til et meningsløst forsøk på kunstig ånderett på en avsides region.

Urettferdig trygderegel

Innlegg på trykk i Dagsavisen tirsdag 12. janaur.

Jeg har arbeidd 22 år i trygdeetaten/Nav, og mange av dem med yrkesretta attføring. Men først nylig ble jeg i forbindelse med en konkret sak gjort oppmerksom på en bestemmelse som jeg synes er dypt urettferdig, rammer sosialt skjeivt og er helt unødvendig. Nemlig folketrygdlovens § 4-8 om betydninga av innlevering av meldekort i tide for å få dagpenger under arbeidsløshet. Om meldekortet ikke leveres i tide uteblir retten og utbetalinga for godt, om det ikke var «rimelig grunn» til utelatelsen. Og «rimelig grunn» tolkes etter praksis strengt, som Trygderetten har uttalt i en konkret sak. Det er riktig å kreve at den som påberoper seg å være arbeidsledig må levere inn en bekreftelse på at han/hun fortsatt er arbeidsledig. Men det åpenbart urimelige ligger i at retten er tapt en gang for alle om innleveringa ikke skjer i tide, som en «bordet fanger»-regel. Regelen er ikke nødvendig for å fastslå om vilkåra var til stede. Jeg kan heller ikke forstå at regelen er i samsvar med folketrygdlovens formål eller generelle prinsipper om rett til offentlige ytelser.

Dette er en regel som i tilsvarende saker ikke ville blitt innført overfor middelklassen eller landets rikeste, for eksempel i skattespørsmål. Bestemmelsen i folketrygdlovens § 4-8 fjerde ledd bør endres slik at retten ikke tapes for alltid om innleveringa skjer for seint. Behovet for reduserte trygdeutgifter forsvarer ikke en så urettferdig og unødvendig bestemmelse.

Presisering i ettertid: Det er for den perioden meldekortet ikke er levert i tide, at retten for alltid er tapt. Men ikke for kommende perioder, om meldekortet innleveres i rett tid for disse periodene.