Stå på – men ubetenksomme ledere?

Stoltenbergs kamp for nedskjæring av pensjonene fikk mange problemer ved tarifforhandlingene i fjor vår. For det første hadde han å gjøre med «gule» forbund og hovedsammenslutninger, altså de som står utafor LO. Det betyr at Stoltenberg ikke kunne ordne dette i sentralstyret i Ap og overstyre LO og dets medlemmer gjennom sine partilojale forbundsledere. For det andre var det selvfølgelig ikke noe særlig gunstig å utløse en politisk streik mot det rød-grønne regjeringsalternativet rett før valget. Og for det tredje: Det er ikke bare-bare å ta fra de offentlig tilsatte et pensjonsnivå som det har hatt fra før siste verdenskrig.

Stoltenberg pressa på så godt han kunne for å få bort bruttolønnsgarantien også i offentlig sektor, men fant å måtte gi seg såpass at han styrte unna streik. Fagforeningslederne triumferte, «pensjonsnivået skal bli som før!». Nå, når det er lenge til neste valg, viser det seg at avtalen ikke er så god som fagforeningslederne hevda etter forhandlingene slutt i fjor vår. Egentlig har de vel litt rett begge parter? Men det betyr, og uansett hvor rimelig Stoltenbergs tolkning av avtalen i fjor er, at fagforeningslederne ikke var flinke nok, og oppmerksomme nok. De utnytta ikke sin gode strategiske og taktiske posisjon i fjor vår til å sikre sine krav gjennomført. Nå truer de med rettssak. Men det er ikke noe særlig kraftig, og overlater kampen til andre. Det er streik som er fagforeningsledernes mektige og vel eneste egentlige virkemiddel. – Kan de bruke det nå? Neppe.

Dette er ikke noe forsvar for Stoltenbergs sluhet, men en kritikk av de som hadde et riktig standpunkt, men som ikke sørga for å sikre seg godt nok. Det skulle jo være elementært for erfarne forhandlingsledere. Men kanskje heller ingen av de «gule» yrkessammenslutningene ville gjøre noe som kunne hindre rødgrønt gjenvalg?

Det er ellers nødvendig å avlegge Magnus Takvam i NRK en visitt. Usedvanlig servil kommentar til den siste utviklinga i pensjoner hadde han i går. Han var ensidig opptatt av Stoltenbergs problemstilling: At pensjonsforliket skal ha opphevet den frie forhandlingsretten til å avtale så gode pensjonsvilkår som en blir enige om. Takvam ville heller ikke nevne at den politiske situasjonen er helt annerledes nå enn i fjor vår, og at Ap gjennom sin kontroll over LO nå har styrket seg betydelig.