Valget i Sverige: Tid for selvkritikk?

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag:

Partilederne i Sverige, alle utenom en, oppsummerer valget i Sverige som en seier for dem. For det er hele 87 % av det svenske folket som stemte på partier som ikke er «fremmedfiendtlig». Og derfor skal også innvandringen til Sverige øke. Det er bare det at de 87 % utgjorde 95 % for fire år sida. Det forhatte partiet er blitt utsatt for angrep, både verbalt og fysisk fra alle andre partier, moralsk indignerte enkeltpersoner og en samstemt ukritisk presse. I tillegg forsøkt politisk isolert i disse fire åra. Likevel har Sverigedemokratene økt sin oppslutning fra 5,7 % til 13 % i gårsdagens valg.

En må være blant den svenske Riksdagens øvrige representanter, og deres støttespillere mediene, for å være fornøyd med resultatet av fire års politisk innsats. Det er nok urettferdig å kritisere dem for mislykket politisk arbeid, for det de har drevet med er jo ikke annet enn en intern kappestrid i moralsk høyverdighet. I beste fall, når de ikke har gjort andre selvoppbyggelige moralske holdninger som å fysisk hindre andre i å ytre en politikk de ikke liker.

I Sverige er arbeidsledigheten på nær ti prosent, og svært mange innvandrere er arbeidsløse. Likevel ønsker «87 %-partiet», den svenske politiske adelen, enda flere innvandrere, som høyst sannsynlig heller ikke kommer i arbeid. Det er interessant at partier som sosialdemokratene og Venstrepartiet, som skal representere arbeidernes interesser, legger så stor vekt på å vende dem ryggen og tvinge på dem en politikk som de ikke klarer å få oppslutning om. De forsøker knapt. Resultatet av denne ivrige «venstre»-politikken blir mer økonomisk høyrepolitikk.

En kommunestyrerepresentant fra det svenske høyrepartiet oppsummerte for over ett og halvt år sida, at «95 %-partiet», nå «87-%-partiet», driver en virkelighetsforfalskning og fører en politikk uten folkelig forankring.

Det er ikke bare i Sverige at «venstrepartiene» vil ha mer innvandring av mennesker som har få forutsetninger for å få arbeid, bare sosialstønad. Også her i landet er de venstreorienterte partiene mest ivrig på økt innvandring, mens de lavest lønte er mest imot. Det fremmes heller ikke i Norge begrunna forslag med økonomiske rammer om antallet innvandrere/asylanter vi skal ta imot. Også her er det stor tilfredshet blant de mest innvandringsvennlige partiene om at den politiske taktikken deres er riktig, uten at motstanden mot innvandringspolitikken minker. Og alle som ikke er helt enige kjenner ubehaget ved å ytre seg i dette spørsmålet.

Resultatet i det svenske valget burde også få norske politikere til å tenke på nytt både om sin politikk og taktikk.

Et rasistisk politi

Nå ser vi at politiet igjen aksjonerer mot en stor gruppe mennesker med samme hudfarge, som kommer fra samme verdensdel med sine egne flotte tradisjonsrike skikker, og der lederne ofte har det samme navnet, Hussain (kan noen aviser, men ikke alle, melde om). Politiet, i et antall av 210, har fått med seg andre statlige myndigheter i en voldsom aksjon med ransakinger og beslag hjemme hos driftige butikkdrivere og også i deres suksessrike butikker. Mens gründeren sjøl allerede har vært fengslet i flere uker med brev-, medie- og besøksforbud. Alt dette er det grunn til å reagere kraftig mot. Vi kan ikke ha et politi som er så selektivt og bare går etter utsatte grupper på denne måten.

Som Dagsrevyen og flere andre har påvist, utsettes alle med ikke-hvit bakgrunn for overgrep og trakassering fra myndigheter og domstoler — som i tilfellet med romkvinnen. Tidligere har vi hatt overgrepet mot en annen yrkesgruppe, drosjesjåfører i Oslo som ble mistenkt for omfattende og organiserte skatteunndragelser. Hvor er politiet når Frp-ere og andre hvite nordmenn smugler sprit, tobakk og kjører i 120 på motorvegene? Nei, dem bryr politiet seg ikke om, mens altså en gruppe driftige og hardtarbeidende mennesker som bidrar til mangfold i næringslivet og korter ned de mange lange køene av søndagshandlende til Sveinung Rotevatns store glede.

Tenker ikke politiet og myndighetene på hvordan slike aksjoner vil virke inn på innvandringa til Norge? Alle partilederne i Norge er enige om én sak, og det er at uten innvandring så stopper all utvikling av Norge opp, og vi blir alle fattige. Slik aksjoner som denne vil jo virke skremmende på alle de innvandrerne vi trenger i Norge, og noe som gjør at de kanskje ikke kommer likevel? Jeg regner med at partilederne reagerer og gjennom Stortinget får gitt politiet andre og mindre rasistiske arbeidsoppdrag.

Det kan jo være at disse driftige kjøpmennene som på uselvisk vis har bygd opp en så vellykka butikkjede, har gjort noen småfeil i alt det byråkratiske virvaret som kreves for å drive forretning i Norge. Men da må vi tro at det i så fall helt sikkert er småfeil det dreier seg, som politiet ikke ville reagert på om det var nordmenn i Utvik som hadde gjort det samme. Grunnleggende å huske på er all den forakten og hverdagsrasismen disse har blitt møtt med fra første dag. De sjøl og deres barn har ikke blitt tatt imot med respekt, men avkrevd umoralske og særegne norske skikker, regler og lover i strid med vårt nye samfunnsideal multikulturalismen. Det er denne norske hverdagsrasistiske holdninga som har tvunget dem til å vurdere disse mulige lovbruddene, men i så fall helt sikkert ubetydelige lovbrudd som ikke står i forhold til en innsats på 210 politifolk. Det er egentlig vår skyld fordi vi ikke har møtt dem med åpenhet og respekt, og stiller urimelige krav til dem på skolen. De er tvunget. Hvordan skal de ellers kunne overleve i et samfunn som møter dem så hatefullt på alle måter hele tida? Er det rart at utstøtte ungdommer organiseres til å plukke opp dyre mobiler fra slappe og rike norske ungdommer?

Myndighetenes siste aksjon gjør at jeg føler en skam på det norske samfunnets vegne, og er virkelig ille berørt. Også av det at det igjen viser seg at dem politiet og myndighetene så usmakelig angriper, virkelig er mennesker som tar forsvaret av familien på alvor. Mens vi kaster babyer ut i barnehager fra de er noen få måneder gamle, og ikke vil ha noe med verken foreldre, onkler og tanter og søsken å gjøre og skiller oss annethvert år. Mot disse misforståtte og umoralske forsøk på frigjøring, viser jo nettopp de driftige butikkgründerne hvordan det kan vises omsorg og beskyttelse for hele storfamilien, og vennene deres også, og ingen støtes ut. Effektiv oppdragelse gir de også, men for det sender myndighetene barnevernet mot dem! Det de gjør er virkelig å ta vare på det gode i vår tradisjonsrike kristne kultur, men som vi har forlatt med vår ensidige fokus på materiell individuell egoistisk lykke. Gründernes omsorg for sine viser i praksis at vi kanskje ikke trenger de passiviserende og kostnadskrevende offentlige trygdene.

Glem Breivik. Han var bare en. Men det står titusener, sikkert enda flere, klar til å gjøre det samme som han. Det har vi skjønt etter hans terror, og det er det som er problemet. En hvit massemorder lurer bak hvert hjørne i dette landet. Det gjør myndighetenes siste avskyelige aksjon mot Lime-gründerne så farlig. Gir ikke myndighetene alle de titusener av de norske breikvikingene marsjordre?

Nå er jeg er virkelig glad for at vi har de ansvarlige partilederne vi har: De og alle de innvandringsvennlige organisasjonene og deres dyktige representanter, landets ledende taleføre: det er nå vi trenger dere! Stans den pågående aksjonen til det rasistiske politiet og myndighetene mot disse driftige gründerne!

Formuesskatt og moms - rike betaler lavest andel skatt

Innlegg i Klassekampen i dag, med en annen overskrift enn den jeg foreslo:

Innlegget fra Johan Moan 5. september gir grunn til å reflektere over denne avisas navn og formål. Moan skriver om «de nøysomme» som har så mye formue at de må skatte hele 1 prosent av en nettoformue på over 1 million kroner. Der nettoformuen bare er en liten del av den reelle formuesverdien (salgsverdien).

Moan og andre av landets rikeste klager på denne ene prosenten i skatt. De med lavere inntekt og med ikke skattbar formue, må bruke betydelig mer av sin inntekt til forbruk. De Moan omtaler «som sorgløst [har] brukt pengene så fort de har tjent dem, … hatt høyt forbruk…», og som dermed skaper etterspørsel og arbeidsplasser, har også fått sitt forbruk beskatta to ganger, nå med hele 25 % i «moms», merverdiavgift — mot 1 % formuesskatt. 

Jo fattigere du er, jo større blir andelen skatt av inntekten din. Jo rikere du er, og jo mer du kan spare, jo lavere blir andelen skatt av inntekt. Det er konsekvensen av den høye satsen på indirekte skatt, «moms». I tillegg kommer den fordelen de rikeste får ved å kunne trekke fra renter på lån med 28 %. Det er den viktigste ordninga for overføringa av penger til de rikeste, fra dem som har mindre og minst.

Det er ikke synd på de som har så stor formue at de må betale formuesskatt. Deres andel skatt av inntekt er lavere enn for folk flest.

Demonstrasjonen i dag — mot hva?

Påstand: 

Det er kanskje grunn til å se på demonstrasjonen med tilfredshet, som motstand mot ytterliggående og voldelige politisk/religiøse retninger. Men samtidig fungerer den også som et forsvar for de tusenårige gamle menneskefiendtlige religiøse skikkene.

Muslimer demonstrerer i dag i Oslo mot andre muslimer, med stor støtte fra det etablerte politiske Norge. Mot de ekstreme muslimene, særlig de i IS, og mot ekstremisme generelt, sier arrangørene. Det er jo veldig bra, for uten «ekstremisme» hadde verden vært bedre?

Men lederne i IS har gode argumenter for sin politikk, for de kan vise til klinkende klare tekster i det alle muslimer er enige om ligger til grunn for deres felles ideologi: Koranen. Skrevet ned for mer enn ett tusen fem hundre år sida med ambisjon om, og oppslutning som om dens læresetninger og påbud skal være vedtatt en gang for alltid og være «evig». Slik også de kristne baserer seg på sin konstruerte to tusen år gamle ideologi.

Fortsatt kan jeg ikke forstå hvordan fornuftige og rettferdighetssøkende mennesker kan basere hele sitt livsfundament på Bibelens tekster. Hver gang de konfronteres med Bibelens åpenbart feilaktige påstander om livets utvikling på jorda, hevder de «at det er ikke sånn det er ment». «Sånn er det heller ikke å forstå» når det i Bibelen står at kvinner skal tie i forsamlinger, at homofili er en «synd» og at vi ikke-troende skal pines med «evig tenners gnissel og gråt». En formell del av de kristne verdier Grunnloven vår viser til, er også der profeten Jesaja i Bibelen med beundring forteller om den dagen Guds «vrede flammer opp» mot hans motstandere: «Deres småbarn skal knuses mens de ser på, deres hus skal plyndres og kvinnene voldtas». (Jesaja 13.16). Hvorfor holder kristne seg likevel til Bibelen som fundament, når de tilbakeviser alt som er uakseptabelt i dag med å hevde at den klare teksten likevel ikke er «slik det er ment»? For det finnes likevel framstående kristne som er bibeltro, og som ikke godtar at ikke alle Bibelens påstander ikke gjelder den dag i dag. Tenk på de mange norske kristne som heller vil fordrive de kristne i Palestina for at Bibelens spådom om Israel skal oppfylles, og de mange amerikanske statene der det er forbudt å lære om Darwins utviklingslære. I dette århundret har Norge hatt en statsminister som har prøvd å få inn i skolens læreplaner en desavuering av Darwins utviklingsteori, til fordel for den latterlige kristne skapelsesberetninga.

Også de «ikke-ekstreme» kristne og muslimer vil etablere deres politiske totalitære ideologi som den enerådende der alle i hele verden gjennom «misjonsbefalingen» «gjøres til deres disipler» og der de «vantro» bekjempes, bare begrensa av hvilke restriksjoner ikke-religiøse i verdens stater har klart å påtvinge dem.

Det er kanskje grunn til å se på demonstrasjonen med tilfredshet, som motstand mot ytterliggående og voldelige politisk/religiøse retninger. Men samtidig fungerer den også som et forsvar for de tusenårige gamle menneskefiendtlige religiøse skikkene. Bare taktisk justert av de politiske og juridiske trendene. For det er ikke grunn til å tvile på religiøse politiske ambisjonene: Fullt gjennomslag for sitt bokbaserte tusenårige fundament. Deres ledere står klar til å innføre mest mulig av Bibelens og Koranens påbud, så snart de kan omgå eller endre lovene.

Samtidig er jo mange av demonstrantene, landets mest sentrale politiske ledere, ganske voldelige av seg og bruker krigsmakt med mange tusen menneskers død som følge, særlig i Midt-Østen.

Særlig må «venstresida» og de «kunnskapsrike» være fornøyd med demonstrasjonen. Slik at de fortsatt kan hevde at de gamle muslimske skikkene er både verneverdige og gode og at for eksempel nikab er mye bedre enn bikinier og korte skjørter.

Legg ned KS!

Lærerstreiken aktualiserer spørsmålet om behovet for KS, Kommunenes Sentralforbund. 

KS har sine røtter fra tidlig på 1900-tallet og har som formål å ivareta kommunenes felles interesser. At enkeltpersoner og ulike samfunnsaktører slår seg sammen for å påvirke de politiske beslutningene og samfunnsutviklinga er både forståelig og en akseptert og ønsket del av vårt samfunnssystem. Men kommunene er jo sjøl folkevalgte organer, det er jo da litt merkelig at de skal lage sin egen interesseorganisasjon med et omfattende byråkrati for å påvirke både egne folkevalgte kommuner og Stortinget og regjeringa. Til dels i strid med enkeltkommuners interesser, og med den politiske sammensetninga i kommunene. 

Fra min ene periode i et bystyre, kan jeg huske diskusjonen og kampen for å gjøre KS mer representativ for kommunestyrenes politiske sammensetning og dermed folkeviljen i kommunene. Særlig Fremskrittspartiets oppslutning ble desavuert i KS. Når enkeltkommuner i dag ønsker gjennomslag for sine hjertesaker, henvender de seg ikke til KS med sine 260 tilsatte, men til en påvirkningsorganisasjon som First House.

Den aktuelle lærerstreiken viser at KS-organisasjonen kjører sitt eget løp i motstrid mot kommunens interesser, først og fremst uttrykt fra Høyre-ordføreren i Stavanger. 

KS er som en stat i staten, og reelt sett helt overflødig. Det hjelper ikke at KS er en fornuftig arbeidsgiver for sine tilsatte. For komisk nok, sammenliknet med KS sitt standpunkt i lærerstreiken, skriver KS i sin årsmelding for 2012 om årsaken til lavt sjukefravær: «Det antas at stor fleksibilitet og mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov, har bidratt til dette.»

Regjeringa arbeider for en kraftig nedskjæring av antall kommuner. Betydelig færre kommuner vil i større grad overflødiggjøre KS. Både regjeringa og kommunene må arbeide for en snarlig og rask nedlegging av dette overflødige og lite representative byråkratiet.

Støres Ap: Redde OL for Høyre?

Den nye lederen for Arbeiderpartiet, nølte i sin tid om han skulle velge en politisk karriere i Høyre eller Ap. I tillegg er han den mest formuende leder i Ap noen gang, med mange millioner i formue. Han bor i kjerneområdet for Høyre i Oslos beste vestkant. Dette er likevel ikke til hinder for at han kan bli en god leder for Ap, for Høyre og Ap skiller seg jo ikke vesentlig i politikk, bare i tempo for gjennomføring av den samme politikken. Derimot er det ikke grunn til å tvile på at Støre er ute etter å markere Ap og sitt lederskap som et klart politisk alternativ til Høyre. Og på hvilke saker?

Ei sak som Arbeiderpartiet håper at skal bli en uviktig politisk sak, og ei sak der det ikke er viktig å markere forskjell mot Høyre, er spørsmålet om statsgaranti på 35 milliarder kroner for at den internasjonale OL-komiteen skal få arrangere vinter-OL i Oslo i 2022. Norge kunne arrangert et rimelig og miljøvennlig OL, med gjenbruk av anleggene i Lillehammer. Det vil ikke norsk idrett. Framtredende Ap-politikere i Oslo, som Jan Bøhler og Rune Gerhardsen, ivrer for et OL i Oslo. En av det nye Aps mest sentrale kommende statsråder, vestlendingen Norvald Mo, har sikra seg ledervervet i Oslo Idrettskrets og arbeider for Oslo-OL.

Av de to regjeringspartiene har Fremskrittspartiet, med sin leder og finansminister Siv Jensen, gått sterkt ut mot statsgarantien. Et mindretall i regjeringa må overkjøres om Erna Solbergs regjering skal gå inn for statsgarantien. Det er ikke flertall i Stortinget for statsgarantien til OL med Fremskrittspartiet imot. Bare med Arbeiderpartiets støtte kan Høyre få flertall for statsgarantien i Stortinget hvis en ser bort fra at det finnes politiske saker som Frp kan kjøpes opp med. Da blir spørsmålet: Er det virkelig ikke den lille saka, men den store politiske saka om en statsgaranti på hele 35 milliarder kroner, Aps nye leder Jonas Gahr Støre skal markere seg med som et politisk motalternativ til Høyre? Ved å hjelpe Høyre til å få gjennom en ufattelig stor statsgaranti mot et konstant betydelig flertall i folket  imot og mot alle de politiske ungdomsorganisasjonene minus Høyre?

Å markere et politiske alternativ med en slik markant nødhjelp til Høyre kan umulig gjøre det lettere for den nye lederen å si at han med sin sosiale og geografiske bakgrunn ikke vil dra Ap enda mer til høyre. 

— En typisk venstreradikaler ruser seg på å gjøre muslimer til offer

Walid Al-Kubaisi avslører dessverre den nåværende norske venstresida i siste nr av Dag og Tid nr 30-31 der han skriver med utgangspunkt i den påståtte terrorrtrusselen: «Tidleg på måndag tala eg med Arne, den venstreradikale venen min. Han ringde meg for å «trøysta meg»: «Eg veit at de kjem til å verta råka av dette trugsmålet, og folk vil mistenkja dykk fordi de er muslimar». - Arne har alltid vore ein typisk venstreradikalar, prega av sjølvhat: Noreg er den dårlegaste staden i verda, og nordmenn er rasistar. Stakkars de som er offer. - Eg slutta å ta han med meg til dei muslimske venene mine, for han skaper frykt hjå dei. Han er eit typisk døme på den norske offerideologien. Han nyt å omskapa oss til offer, for då kjenner han seg rusa som ein god antirasist». 

- Er det mulig å ta et oppgjør med dette «venstrekjøret» som ligger i ryggmargen på «alle» i Rødt, SV og «humanistene» på universitetene? De må kanskje bare motarbeides og tvinges over til Minerva, Civita og partiet Venstre, der de hører hjemme med sine doktorgrader?