Innlegget fra Johan Moan 5. september gir grunn til å
reflektere over denne avisas navn og formål. Moan skriver om «de nøysomme» som
har så mye formue at de må skatte hele 1 prosent av en nettoformue på over 1
million kroner. Der nettoformuen bare er en liten del av den reelle
formuesverdien (salgsverdien).
Moan og andre av landets rikeste klager på denne ene
prosenten i skatt. De med lavere inntekt og med ikke skattbar formue, må bruke
betydelig mer av sin inntekt til forbruk. De Moan omtaler «som sorgløst [har]
brukt pengene så fort de har tjent dem, … hatt høyt forbruk…», og som dermed
skaper etterspørsel og arbeidsplasser, har også fått sitt forbruk beskatta to
ganger, nå med hele 25 % i «moms», merverdiavgift — mot 1 % formuesskatt.
Jo
fattigere du er, jo større blir andelen skatt av inntekten din. Jo rikere du
er, og jo mer du kan spare, jo lavere blir andelen skatt av inntekt. Det er
konsekvensen av den høye satsen på indirekte skatt, «moms». I tillegg kommer
den fordelen de rikeste får ved å kunne trekke fra renter på lån med 28 %. Det er den
viktigste ordninga for overføringa av penger til de rikeste, fra dem som har mindre
og minst.
Det er ikke synd på de som har så stor formue at de må
betale formuesskatt. Deres andel skatt av inntekt er lavere enn for folk flest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.