Legg ned KS!

Lærerstreiken aktualiserer spørsmålet om behovet for KS, Kommunenes Sentralforbund. 

KS har sine røtter fra tidlig på 1900-tallet og har som formål å ivareta kommunenes felles interesser. At enkeltpersoner og ulike samfunnsaktører slår seg sammen for å påvirke de politiske beslutningene og samfunnsutviklinga er både forståelig og en akseptert og ønsket del av vårt samfunnssystem. Men kommunene er jo sjøl folkevalgte organer, det er jo da litt merkelig at de skal lage sin egen interesseorganisasjon med et omfattende byråkrati for å påvirke både egne folkevalgte kommuner og Stortinget og regjeringa. Til dels i strid med enkeltkommuners interesser, og med den politiske sammensetninga i kommunene. 

Fra min ene periode i et bystyre, kan jeg huske diskusjonen og kampen for å gjøre KS mer representativ for kommunestyrenes politiske sammensetning og dermed folkeviljen i kommunene. Særlig Fremskrittspartiets oppslutning ble desavuert i KS. Når enkeltkommuner i dag ønsker gjennomslag for sine hjertesaker, henvender de seg ikke til KS med sine 260 tilsatte, men til en påvirkningsorganisasjon som First House.

Den aktuelle lærerstreiken viser at KS-organisasjonen kjører sitt eget løp i motstrid mot kommunens interesser, først og fremst uttrykt fra Høyre-ordføreren i Stavanger. 

KS er som en stat i staten, og reelt sett helt overflødig. Det hjelper ikke at KS er en fornuftig arbeidsgiver for sine tilsatte. For komisk nok, sammenliknet med KS sitt standpunkt i lærerstreiken, skriver KS i sin årsmelding for 2012 om årsaken til lavt sjukefravær: «Det antas at stor fleksibilitet og mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov, har bidratt til dette.»

Regjeringa arbeider for en kraftig nedskjæring av antall kommuner. Betydelig færre kommuner vil i større grad overflødiggjøre KS. Både regjeringa og kommunene må arbeide for en snarlig og rask nedlegging av dette overflødige og lite representative byråkratiet.