Lærerstreiken aktualiserer spørsmålet om behovet for KS,
Kommunenes Sentralforbund.
KS har sine røtter fra tidlig på 1900-tallet og har
som formål å ivareta kommunenes felles interesser. At enkeltpersoner og ulike
samfunnsaktører slår seg sammen for å påvirke de politiske beslutningene og
samfunnsutviklinga er både forståelig og en akseptert og ønsket del av vårt
samfunnssystem. Men kommunene er jo sjøl folkevalgte organer, det er jo da litt
merkelig at de skal lage sin egen interesseorganisasjon med et omfattende
byråkrati for å påvirke både egne folkevalgte kommuner og Stortinget og
regjeringa. Til dels i strid med enkeltkommuners interesser, og med den
politiske sammensetninga i kommunene.
Fra min ene periode i et bystyre, kan jeg
huske diskusjonen og kampen for å gjøre KS mer representativ for kommunestyrenes
politiske sammensetning og dermed folkeviljen i kommunene. Særlig
Fremskrittspartiets oppslutning ble desavuert i KS. Når enkeltkommuner i dag
ønsker gjennomslag for sine hjertesaker, henvender de seg ikke til KS med sine
260 tilsatte, men til en påvirkningsorganisasjon som First House.
Den aktuelle lærerstreiken viser at KS-organisasjonen kjører
sitt eget løp i motstrid mot kommunens interesser, først og fremst uttrykt fra
Høyre-ordføreren i Stavanger.
KS er som en stat i staten, og reelt sett helt
overflødig. Det hjelper ikke at KS er en fornuftig arbeidsgiver for sine
tilsatte. For komisk nok, sammenliknet med KS sitt standpunkt i lærerstreiken,
skriver KS i sin årsmelding for 2012 om årsaken til lavt sjukefravær: «Det antas at stor fleksibilitet og
mulighet til å jobbe hjemmefra ved behov, har bidratt til dette.»
Regjeringa
arbeider for en kraftig nedskjæring av antall kommuner. Betydelig færre
kommuner vil i større grad overflødiggjøre KS. Både regjeringa og kommunene må
arbeide for en snarlig og rask nedlegging av dette overflødige og lite
representative byråkratiet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.