Demonstrasjonen i dag — mot hva?

Påstand: 

Det er kanskje grunn til å se på demonstrasjonen med tilfredshet, som motstand mot ytterliggående og voldelige politisk/religiøse retninger. Men samtidig fungerer den også som et forsvar for de tusenårige gamle menneskefiendtlige religiøse skikkene.

Muslimer demonstrerer i dag i Oslo mot andre muslimer, med stor støtte fra det etablerte politiske Norge. Mot de ekstreme muslimene, særlig de i IS, og mot ekstremisme generelt, sier arrangørene. Det er jo veldig bra, for uten «ekstremisme» hadde verden vært bedre?

Men lederne i IS har gode argumenter for sin politikk, for de kan vise til klinkende klare tekster i det alle muslimer er enige om ligger til grunn for deres felles ideologi: Koranen. Skrevet ned for mer enn ett tusen fem hundre år sida med ambisjon om, og oppslutning som om dens læresetninger og påbud skal være vedtatt en gang for alltid og være «evig». Slik også de kristne baserer seg på sin konstruerte to tusen år gamle ideologi.

Fortsatt kan jeg ikke forstå hvordan fornuftige og rettferdighetssøkende mennesker kan basere hele sitt livsfundament på Bibelens tekster. Hver gang de konfronteres med Bibelens åpenbart feilaktige påstander om livets utvikling på jorda, hevder de «at det er ikke sånn det er ment». «Sånn er det heller ikke å forstå» når det i Bibelen står at kvinner skal tie i forsamlinger, at homofili er en «synd» og at vi ikke-troende skal pines med «evig tenners gnissel og gråt». En formell del av de kristne verdier Grunnloven vår viser til, er også der profeten Jesaja i Bibelen med beundring forteller om den dagen Guds «vrede flammer opp» mot hans motstandere: «Deres småbarn skal knuses mens de ser på, deres hus skal plyndres og kvinnene voldtas». (Jesaja 13.16). Hvorfor holder kristne seg likevel til Bibelen som fundament, når de tilbakeviser alt som er uakseptabelt i dag med å hevde at den klare teksten likevel ikke er «slik det er ment»? For det finnes likevel framstående kristne som er bibeltro, og som ikke godtar at ikke alle Bibelens påstander ikke gjelder den dag i dag. Tenk på de mange norske kristne som heller vil fordrive de kristne i Palestina for at Bibelens spådom om Israel skal oppfylles, og de mange amerikanske statene der det er forbudt å lære om Darwins utviklingslære. I dette århundret har Norge hatt en statsminister som har prøvd å få inn i skolens læreplaner en desavuering av Darwins utviklingsteori, til fordel for den latterlige kristne skapelsesberetninga.

Også de «ikke-ekstreme» kristne og muslimer vil etablere deres politiske totalitære ideologi som den enerådende der alle i hele verden gjennom «misjonsbefalingen» «gjøres til deres disipler» og der de «vantro» bekjempes, bare begrensa av hvilke restriksjoner ikke-religiøse i verdens stater har klart å påtvinge dem.

Det er kanskje grunn til å se på demonstrasjonen med tilfredshet, som motstand mot ytterliggående og voldelige politisk/religiøse retninger. Men samtidig fungerer den også som et forsvar for de tusenårige gamle menneskefiendtlige religiøse skikkene. Bare taktisk justert av de politiske og juridiske trendene. For det er ikke grunn til å tvile på religiøse politiske ambisjonene: Fullt gjennomslag for sitt bokbaserte tusenårige fundament. Deres ledere står klar til å innføre mest mulig av Bibelens og Koranens påbud, så snart de kan omgå eller endre lovene.

Samtidig er jo mange av demonstrantene, landets mest sentrale politiske ledere, ganske voldelige av seg og bruker krigsmakt med mange tusen menneskers død som følge, særlig i Midt-Østen.

Særlig må «venstresida» og de «kunnskapsrike» være fornøyd med demonstrasjonen. Slik at de fortsatt kan hevde at de gamle muslimske skikkene er både verneverdige og gode og at for eksempel nikab er mye bedre enn bikinier og korte skjørter.