En Ap/Sp/KrF-regjering blir et godhetsregime

KrFs ledertrio, med Knut Arild
Hareide i midten.
Skjermdump fra KrFs nettside www.krf.no

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide har foreslått for partiet sitt å prøve å få til et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er vel tvilsomt om flertallet av partimedlemmene i KrF på det kommende ekstraordinære landsmøtet vil stemme for et slikt forslag.

Alle kristne europeiske partier er sterke tilhengere av den til enhver tid gjeldende høyreorienterte økonomiske politikken, og har få problemer med å støtte angrepskriger. I USA er de politiske retningene mer høyreorienterte jo mer kristne de er. 

I Norge som i store deler av Norden har oppslutninga om den kristne ideologien tapt politisk og ideologisk makt. Allerede på slutten av 1800-tallet hadde den kristne trua om at hele jordkloden og alt liv her blei til på sju dager, og trua på et liv etter døden der de ikke-troende skulle pines til evig tid, tapt folkelig oppslutning. 

Fra kristendom til godhet

Etter krigen har en ny nærmest religiøs tru utvikla seg i Norge: Trua på at Norge står for det gode i verden for å redde verdens mest ulykkelige med norsk utviklingshjelp, norske bomber mot «de slemme» for å frigjøre de lidende eller å la flere av dem innvandre til Norge for å overleve. Denne trua støttes samla og ukritisk opp av den meningsbærende eliten i Norge. 
Hareides initiativ for — en tilsynelatende — ny politikk i Norge for et «varmere samfunn» der demoner og populister (les Frp) utelukkes fra politisk makt, uttrykker den kristne politiske ideologiens nederlag. Hareide baner veg for den nye godhetsreligionen, ved å foreslå å gi regjeringsmakt til det meningsbærende sjiktets gode forslag om løsning av verdens problemer. Slik at den regjeringa som klart og tydelig baserer seg på godheten fra alle regjeringskontorer kan utøve sitt godhetstyranni. Slik de kristne herska med sin trussel om helvete og moralske fordømmelser. Men kapitalistisk politikk og utenlandske bombeoppdrag skal fortsette, bare enda mer under sin nye karakteristikk, «godhet».

Terje Tvedts begreper om godhetstyranni og godhetsregime

Utviklingshjelp,
utenrikspolitikk og makt

Det var Terje Tvedt som lanserte begrepene godhetstyrrani og godhetsregime i et arbeide til maktutredninga i 2003. «Godhetstyrrani er et ikke-moraliserende, rent analytisk begrep som gjør det mulig å avdekke maktmekanismer i samfunnet». «Under godhetstyranniet reduseres stillingtagen til verdens kompleksitet i bunn og grunn til ett, suverent prinsipp – godhetens» utdypa Tvedt i en kronikk i Aftenposten 11. mars 2016. Uten at Tvedt med det ønsket å kritisere verken «Den gode handling, «Den gode intensjon» eller det kristne ideal om medmenneskelighet, for han er opptatt av forholdet «mellom moralsk iscenesettelselse og politisk makt».  Et godhetsregime der de politiske nasjonale og særlig internasjonale organisasjonene smelter sammen til én maktfaktor, og praktiserer et godhetstyrani. Som Terje Tvedt la fram alt i 2003 i boka Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt,  som en del av maktutredninga. 

Tvedt skreiv i den nevnte kronikken i Aftenposten:

«Det var jo nettopp en mur av retorikk om godhet, med mange av de samme politikerne i spissen som nå kritiserer begrepet for å signalisere ondskap mot flyktningene fra Midtøsten, som stilnet all realitetsorientert debatt om bombingen av Libya våren 2011. Det var bare ett argument som var moralsk gangbart da i Norge:

Å bombe for å kjempe for menneskerettigheter. Det var De gode som ville bombe, mens de som var motstandere av bombing, var kynikerne; de egoistiske, de som ikke følte nok for de forfulgte i Libya.»

Mens Ap i sin lange historie hadde et annet utgangspunkt: 

«Arbeiderpartiets store fortjeneste var jo snarere at de – og de fleste andre politiske bevegelser i dette landet – har vært faktaorientert, interessebasert, pragmatisk, retorisk og empatisk ja, men uten på noe tidspunkt å redusere alle spørsmålene til moral.»

Og denne karakteristikken gjelder ikke bare for Arbeiderpartiet, men for alle andre dominerende politiske partier fra 1800-tallet til dags dato. 

Hareides initiativ

Det er først med Hareides initiativ at det forsøkes å danne en regjering med en så klar ideologi som «godheten» som fundament, som et godhetsregime. Der den kristne Hareide etter personlig kontakt med den kristne Ap-lederen, Jonas Gahr Støre, tidligere generalsekretær i godhetsorganisasjonen Røde Kors, ønsker å danne regjeringa med «godheten» som regjeringsfundament. Begge tilhengere av bombinga av Libya — av «godhet».

Men også regjeringa Erna Solberg bygger på den samme politikken med betydelig utviklingshjelp og med økning for mange innvandrere. Frps ord mot dette tilbakevises av Frps praksis, som er den nærmest motsatte av partiets ord. 

Hva kan Ap/Sp enes om å gi KrF?

Dette vil bli noen av KrFs krav: 

• Reservasjonsrett for helsepersonell mot å gi råd om prevensjon og nevne abort, det som motstanden var så kraftig mot 1. mai 2014. 
• Kontantstøtten økes i beløp og i varighet. Sp er veldig for, ikke minst fordi kontantstøtten fungerer som en skjult jordbruksstøtte for jordbruksfamilier. 
• Økt støtte til flere private skoler for de mest ekstreme kristne retningene for å indoktrinere barna til de mest ytterliggående kristne. 
• Kravet vil selvfølgelig at kristendom skal formelt mer inn i undervisninga, og at det skal formaliseres med kristendom i religionsfaget. 
• Økt innvandring til minst 50 000 nye hvert år, og etablering av særrettigheter til muslimer. Sånn kan også kristne få litt revansj for de politiske tapene de har måttet tåle siden 1800-tallet. 
• Øke prosentandelen av statsbudsjettet til utviklingshjelp
• Øke diverse sosiale ytelser  til de fattigste
• Redusere støtten til palestinerne, økt forståelse for «Israels rett til å overleve» og flytting av den norske ambassaden til Jerusalem.

…og vil SV støtte dette?

Ap, Sp og KrF har ikke flertall i dag til å danne regjering., og er avhengig av SVs støtte for å danne regjering. For SV er det helt grunnleggende å støtte opp om godhetens grunnleggende prinsipp, viktigere enn sosialismen. SV er en svært ivrig tilhenger av vestlig aggressiv bombing av andre land hvis de finner en statsleder eller regime de kan enes med USA eller EU å bombe, for «den gode sak». 
For SV som for både Rødt og MDG, er det viktig å demonisere Frp som representanten for alt ille, trass i at KrF har støtta Frp i regjering i fem år. 
Uansett hva KrF klarer å presse Ap og Sp til å godta – det trenger ikke være så mye – vil SV kaste vrak på alt i partiprogrammet for å få Frp ut av regjeringskontorene og det «sosialistiske» partiet Ap tilbake i regjeringa. 
Det samme vil gjelde for Rødt og MDG i den grad deres stemmer trengs.

Godhetsregimet — reaksjonært

Et godhetsregime på KrFs vilkår, blir ingen progressiv regjering som vil gå framover med sosial rettferd, mot krig og frihet fra religiøs tvang. Illusjonene om det NATO- og EU-lojale Arbeiderpartiet sin markedsorienterte politikk vil overføres til det eventuelle første erklærte godhetsregimet i Vesten — for et «varmere» samfunn. 
Kravene om mer kristendom kombinert med økt innvandring med fordeler til muslimene, vil også splitte Ap. Ikke minst frieriene til KrF og Venstre i 2017, som Ap tapte valget på, viser det. 
KrF vil utvikle de mest reaksjonære trekka til Sp. 

Reelt vil forskjellene mellom dagens regjering og den mulige nye, bli små. Men litt mer moralsk fordømming av de ikke-kristne må vi se i møte.