Russer«spionen» frigitt: Stanghelle bryter tausheten

Aftenposten i dag

Jeg var i ferd med å skrive et innlegg om tausheten i mediene etter den mislykte norske spionfangsten. Etter at tingretten sa nei til videre fengsling av den påståtte russiske spionen Mikhail Botsjkarjov og det at PST sjøl trakk anken til lagmannsretten. Men så bryter Harald Stanghelle tausheten i dagens Aftenposten.

At det er Harald Stanghelle som først bryter tausheten, er neppe tilfeldig. Stanghelle har i mange år har opparbeida seg et svært tett forhold til politiets overvåkingstjeneste i Norge, nå Politiets sikkerhetstjeneste, PST, og til andre «hemmelige» tjenester. Etter hans åpning, kan nå de andre journalistene komme etter.

Stanghelle har i forbindelse med dommen mot Arne Treholt offentlig skrytt av at han har lest den hemmelige delen av dommen (at jeg i NRKs Antenne ti torsdag valgte å fortelle at jeg har hatt adgang til de graderte delene og sagt at det ikke står noe der som vi trenger å bekymre oss over.) Det interessante er: Hvem ga Stanghelle tilgang til å lese noe han ikke hadde rett til? Hvorfor ga vedkommende Stanghelle den muligheten, og hva har Stanghelle gitt i motytelse for ulovlig å få denne tilgangen? Hvorfor blei det ikke reist sak mot Stanghelle og den illojale medarbeideren? Hvor uavhengig er Stanghelle av Norges hemmelige tjenester? Når uttaler han seg som påstått uavhengig journalist og når uttaler han seg i samsvar med «hint» fra våre hemmelige tjenester?

Stanghelle skriver: «Bortsett fra at det knapt gir noen mening å tro at dette er en sak Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har konstruert». Hvorfor ikke? 

1. Stanghelle viser sjøl til tabben som Forsvarets etterretningstjeneste har gjort ved å bruke Frode Berg som kurer, og han bekrefter dermed samtidig anklagen mot han. Med Botsjkarjov fengsla kunne Berg og han bli bytta mot hverandre. Ikke rart at Bergs norske advokat nå er skuffa over at Botsjkarjov er løslatt.  
2. PST jobber i et politisk rom, og har sterke ensidige politiske føringer og politiske tradisjoner i veggene. Overvåkings-politiets sjef i 1963, Asbjørn Bryhn, advarte i VG 06.07.1963  mot faren for at vi «pådyttes synspunkter som er i strid med våre interesser — for eksempel å få folk til å protestere mot Fellesmarkedet,…». To år seinere fikk Norge en statsminister som var mot norsk medlemskap. Hvilke ordre ga da overvåkingssjef Bryhn til sine folk? Overvåke statsminister Per Borten som en landsforræder? 
3. Det som vi har sett av overvåkingspolitiets åpna mapper fra 1970-tallet, blant andre min, avslører en tidssløsende meningsløshet i stedet for å gå etter og bruke tid på større fisker. Ok, de tok Treholt, men overvåkingspolitiet blei i praksis til langt utpå 1970-tallet styrt fra partikontoret på Youngstorget, og ressursene brukt på AKP hadde ingen andre årsaker enn den grunnløse frykten i Ap for å miste kontrollen over LO. Med en sånn politisk tradisjon, hvorfor skulle ikke PST ta hintet om å hjelpe regjeringa og Forsvarets etterretningstjeneste med å skaffe seg et byttemiddel for å få den misbrukte (?) Frode Berg satt fri?

Om at arrestasjonen av Botsjkarjov ikke er konstruert, skriver Stanghelle: «Vi er nødt til å tro at PST er mer profesjonelle enn slikt amatørskap. Og vi har heldigvis grunn til å tro det.» Stanghelle viser til at det var Stortingets administrasjon som varsla om Botsjkarjov. Men hvorfor fant PST såpass hold i mistanken at det var nødvendig med arrestasjon i månedsvis, for så å trekke anken? Stanghelle «er nødt til å tro» at PST har opptrådt «profesjonelt», men hvorfor er vi andre «nødt til» å tro på det, og å tro på Stanghelle som «heldigvis [har] grunn til å tro det»? Bare fordi Stanghelle igjen fått adgang til noe hemmelig? 

PS: 

Jeg er ikke tilhenger av den grenseløse globaliserte verden, men er tilhenger av stater og den norske staten og nasjonen og dens grenser. Og derfor at vi skal ha en form for forsvar, og noen som på våre vegner passer på dem som vil gjøre vår forsvarsevne dårligere sånn at Norge som sjølstendig stat opphører. Jeg er derfor tilhenger av både statlig politisk overvåking og norsk utenlandsk etterretning. Jeg er bare uenig i den politiske innretninga på disse tjenestene i dag. 

Dessuten: Jeg har ingen forståelse for Treholts handlinger, som politisk er fullstendig uakseptable.