onsdag 8. august 2018

Ingen regjering tror på «det grønne skiftet». Derfor: Heller tilpasse oss endringene.


Ingen regjering i hele verden er villig til, og heller ikke i stand til, å gjennomføre tiltak som vil stanse den globale oppvarminga de sier tror på. Det eneste som derfor nytter, er å tilpasse oss endringene når de kommer, slik menneskeheten og alle biologiske vesen og livsformer har gjort tidligere. Det er også  enklere og billigere. 

Er dagens vær et bevis? Bare når det passer…
Sist vinter spurte mange om den kalde og «gode gamle» vinteren på Østlandet med mye snø og massevis av kuldegrader, kunne tas som tegn på at spådommene til FNs klimapanel var uriktige. Da var svaret fra klimapanelets tilhengere at en ikke kunne vurdere klimautviklinga bare på grunnlag av én vinter, vår, sommer eller høst. Men at en måtte se på utviklinga over tid. Men nå sier plutselig alle tilhengerne av påstandene til FNs klimapanel at klimaendringene denne varme sommeren vi har hatt i Norge på Østlandet i år, er beviset på klimaendringene. 
Når været passer med spådommene viser det riktig tendens, når det ikke passer, er det bare uvesentlige unntak. Jeg må innrømme at jeg har problemer med den argumentasjonen.

Veldig varmt i Oslo før også, 
rekorden er fortsatt fra 1901!
I tillegg så har det ikke blitt varmerekord i Oslo. Den høyeste temperaturen målt i Oslo er fortsatt målt i 1901. Den blei ikke slått  i sommer. Sommeren 1947 var også veldig varm på Østlandet, og i 1955. Mai 1964 i Oslo (tror ikke det var 1965), var svært varm. 
Siden 1896 har det vært fire sesonger helt uten skiføre i januar på Bjørnholt i Nordmarka: i 1925, 1989, 1992 og 2005. I 1934 var det bare seks dager med skiføre. Mellom 1988 og 1993 var det svært dårlige vintre. Hvorfor akkurat de åra? 
Det er nok åpenbart rett at det siden 1970-tallet har blitt mindre snø i Nordmarka som en tydelig 30-årstrend,og varmere. «At det kommer opp i 33 grader i juli skjer rundt hvert 20 år her på Blindern», sa statsmeteorolog Hygen.  Var CO2-utslippene i 1901 så store at det førte til den foreløpig ikke slåtte varmerekorden i Oslo? Og drivhuset, bare hvert 20. år?

Lærebok i vg 1992
Ingen statsleder 
tror på klimaendringene
Vi trenger ikke ta stilling til om endringa av været er menneskeskapt eller ikke. For det finnes ingen regjering i noe land som tror så mye på dette at de vil iverksette tiltak i samsvar med påstanden sin. 
Og endring av atferd kan kun gjøres gjennom styrende politiske vedtak, ikke ved å overlate det til frivillig individuell handling. 
Påstanden «Det grønne skiftet» er en kjempestor bløff. I beste fall brukes det som argument for noen til å tjene masse penger på tiltak som utkonkurrerer eksisterende måter å tjene penger på. 

Norge: Mer av det skadelige
I Norge legger vi til rette for økning i antall flyreiser og særlig for tilrettelegging for betydelig økt bruk av privatbil. Privatbilismen krever enorme arealer som må endres med enorme mengder energi for å legge til rette for frakte én person i over ett tonn metall. Et kjøretøy som det nå er miljøvennlig aksept for å bruke enorme mengder energi til å skifte ut raskere og raskere. Egentlig for å opprettholde produksjonen og bilprodusentenes fortjeneste, ivrig applaudert av miljøorganisasjonene og -partiene.
Ingenting av produksjon av fossil energi reduseres i Norge, og ingen reduksjon av energibruk skjer i merkbar grad.
Det var knapt diskusjon i Stortinget om å presse på Oslos innbyggere enda flere biler med én person fra velstående fra Bærum og Asker. 
Det bygges ny veg med x antall bruer fra Stavanger langs kysten til Trondheim, og ny firefelts motorveg fra Kristiansand til Stavanger. 

… og ellers i verden
I hele verden i dag er to tredeler av all energi produsert av fossile ressurser. Vannkraft, som ødelegger naturen med oppdemming av vann og uttørring av elver, utgjør ikke mer enn 12 prosent av verdens energiforbruk. Det er ikke i nærheten av realisme å redusere energibruken merkbart eller erstatte fossil energiproduksjon med resirkulerbare energi de nærmeste tiåra.
Heller ikke tror politikerne i Europa eller i Nord- og Sør-Amerika som i Asia på klimapanelet når det skal satses milliarder i hundretallsklassen på nye militærvåpen. Først skal de teknologisk utgåtte våpnene brukes opp på mindre imperialistiske angrepskriger, før en enorm økonomisk stimulerende produksjon skal brukes på nye militærvåpen. Derfor må det skapes fiender som ikke er reelle, som at Russland planlegger og er innstilt på å angripe og okkupere Norge ganske snart. Jens Stoltenberg var en ivrig tilhenger av internasjonale miljøavtaler, og disse avtalene er det nå for han som Natos generalsekretær veldig lett å kombinere med kraftig militær opprustning. (For lagerproduksjon?)

Norge: Ubetydelig i global sammenheng
Jeg ser ingen utvikling av noen som helst praktisk betydning av at noen tenkbar norsk regjering tror på påstandene til FNs klimapanel så mye at de vil gjøre noe som helst som monner mot det klimagassdrevne drivhuset. I Norge bor det dessutenbare 5-6 millioner mennesker i en verden på 7 milliarder. 
Jeg har tro på at vi kan gjøre mindre forbedringer, som den rensinga av indre Oslofjord som har skjedd de siste 50 åra, og internasjonalt å redusere bruken av skadelige gasser som freon. Enkle tiltak som ikke utfordrer noen mektige økonomisk interesser. 

Signalet fra styrende politikere er: 
Vi gjør ingenting! 
Vi må bare ta signalene fra dem som snakker høyest om klimaskadene, nemlig å gjøre som dem: ingentingIngenting!

Mest realistisk: 
Å tilpasse oss endringene

Kan kjøpes her
 Dansken Bjørn Lomborg hevder at det er feil å bruke enorme ressurser på tiltak mot klimaendringer som ikke vil hjelpe, i forhold til å tilpasse oss de klima-endringene som skjer — slik menneskeheten har gjort i hele sin eksistens. Lomborg mener at vi får mer igjen for penga ved å bruke dem på å bekjempe fattigdom, sykdom og feilernæring. Heller det enn å la være å handle i samsvar med påstander som statslederne i praksis viser at de ikke tror på. 


Vi bygger veg for deg, 
kjør derfor mer bil!
Jeg ser ingen grunn til å ikke å oppfylle politikernes ønsker om å bruke de vegene de investerer milliarder i, i stedet for å sitte på ubehagelige busser uten komfort. En bil som også er et mobilt garderobeskap og ei smørebu. Miljøvennlig? Nei. 

Elbilistene betales for å drive Ruter mot konkurs
Kollektivtrafikken i Oslo er konkurs uten en bilbruk på minst samme og helst høyere nivå enn i dag. Med bompenger gjør bilbrukerne med bensin- og dieselbil det mulig for andre å reise kollektivt i Oslo. Merkelig nok betaler staten elbileierne for å drive Ruter mot konkurs. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.