Ap og Støre: «Ikke Norge først — men EU og Nato!»

Arbeiderpartiets parole for dagen, fra nettsida deres.

USAs nåværende president gjorde i hele valgkampen et stort nummer av at han skulle «sette USA først», eller som han også sa: «Amerika først». I tillegg til svært mye annet. Ingen andre politikere verken i USA eller i Europa og Norge har brukt liknende slagord.

For i Norge måtte det være det motsatte, nemlig at Norge ikke skal settes først. Det mener nok alle partiene på Stortinget i dag. Siden det er 1. mai i dag, er det naturlig å tenke på det største partiet som bruker dagen til å hevde at de står for dagens verdier som velferd og fred for alle. «Trygge jobber» er deres 1. mai-parole. Jonas Gahr Støre og partiledelsen burde gått ut med parolen «Ikke Norge først – men EU og Nato!». For det er det de mener når vi ser på hva de praktiserer.

Ap: EU foran norske fagorganiserte og deres rettigheter

Arbeiderpartiet kjemper alt de kan for å opprettholde EØS-avtalen som tvinger Norge til å godta alle EU-vedtak. Særlig viktig er alle de vedtaka som bryter inn i norsk arbeidsliv og fratar fagbevegelsen både kampmidler og avtaler. Alt i 2006 vedtok Euro-LO i følge Dag Seierstad: «EU-systemet «bygger et indre marked uten hindringer for kapitalen, mens det glemmes at «at konkurransekreftene må ha sosiale og økologiske rammer som kan holde dem vekk fra nådeløs konkurranse, sosial dumping, miljkatastrofer og rovdrift på naturkapitalen.»

Det betyr ikke noe som helst at LO-kongressen i 2013 vedtok at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler». For Høyesterett i Norge sier at norsk rett er underordna EUs, jf dommen i havnearbeideravtalen. Og Ap gikk inn for vikarbyrådirektivet  som til og med LOs sekretariat, som vanligvis lojalt støtter opp om det Ap ber dem mene, gikk i mot.

Det er også feil når Støre og hans parti hevder at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varer i EU. Ikke bare er det merkelig at det påstått vennlige og fredelige EU skulle straffe Norge med ikke å kjøpe varer fra Norge som EU trenger. EØS-tilhenger Hallvard Bakke i følge Dag Seierstad skrivi «Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge vil kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.» EØS-avtalen er inngått for å få Norge inn i EU i to sprang, som Jacques Delors, den gang president for EU-kommisjonen og statsministeren i Norge, Gro H. Brundtland, blei enige om. Dette kjemper Ap for den dag i dag.

Ap: 

Kriger for Nato i Afghanistan, Libya og Syria

Ap under Stoltenberg som statsminister og med både Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide som utenriksministre har vært ivrige på å bruke norske militærstyrker i krig for Nato og USA. Før det norske angrepet på Libya sa Støre at han var imot det. Dagen etter var han plutselig for, som resten av regjeringa (og Stortinget). Det finnes ikke noe vedtak om denne krigen, men det som er interessant er å få klarlagt hvorfor Støre den ene dagen var imot, og så dagen etter var for. Det er all grunn til å tro at det var press fra USA som gjorde at Støre skifta mening. I så fall er det verre enn om Støre skulle ha kommet til at krigen som har ødelagt staten Libya var noe han kom fram til på et sjølstendig grunnlag.

I Syria har Støre som utenriksminister helt i strid med hvem som FN har godkjent som det lovlig valgte regimet i Syria, grepet inn i landets indre forhold og støttet en av opprørsgruppene politisk og økonomisk, jf også min offentlige diskusjon med Støres statssekretær Torgeir Larsen.  

Det er ikke nødvendig å ramse opp alle de handlingene Ap-regjeringene som andre norske regjeringer gjør på vegne av USA over alt i verden, de er godt kjente. For Ap er utvikling i retning av underdanighet dramatisk endra i feil retning siden siste verdenskrig. I 1949 godkjente Ap-regjeringa Folkerepublikken Kina mot USAs ønske, fordi Norge da fulgte prinsippet om at det regimet som hadde kontroll over areal og folk i et land,  var det som anerkjennes som denne statens representant. Ap gikk på 1950-tallet inn for en annen atomvåpen- og basepolitikk enn det USA ønsket. Men nå følger alle norske regjeringer lojalt opp alt USA ønsker.

Mot Norges interesser

Ap, som de andre partiene bak dagens regjering, er ikke opptatt av norske interesser. De setter EUs og USAs interesser foran norske. Sjøl om de påstår at det er i Norges interesse å gjøre alt det som EU og USA vil at vi skal gjøre. Det er sånn de som er imot det nasjonale sjølstyret argumenter, og har gjort det i århundrer.