LO-kongressen – minst ett steg til høyre. Ap styrka kontrollen over LO

Skjermdump fra abc-nyheter. Fingrene
tilhører Mette Nord.

LO-kongressen er over. Med støtte til EØS-avtalen — forslaget om å si opp avtalen blei ikke en gang fremma til votering — markerte kongressen at den gikk minst ett steg til høyre, og at Ap-ledelsen festa sitt grep om LO.

Det har blitt oppmerksomhet om at LO noe overraskende vedtok å gå inn for å arbeide for internasjonal kulturell og økonomisk boykott av Israel. Som blei promte avvist av Arbeiderpartiet nærmest på sekundet, og uten at lederen for LO forsvarte vedtaket. Vedtaket markerer et framskritt og en milepæl å bygge videre på i kampen mot den USA- og EU-beskytta apartheid-staten Israel, men det kommer overhodet ikke til å bli noen støtte fra LO-ledelsen for hva flertallet av LO-kongressens medlemmer mener om Israel. Som et eksempel på hvordan LO-/Ap-folka tolker demokratisk fatta vedtak er at forbundsleder Mette Nord, leder i Fagforbundet, holdt en tale for EØS-avtalen mens hennes eget forbund på landsmøtet i 2013 vedtok «å fjerne EØS-avtalen fra arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter». 

Det store nederlaget – EØS

Det viktigste ved LO-kongressen er nederlaget for det helt avgjørende og viktige kravet om å si opp EØS-avtalen, reelt om utmelding av EU. EØS sørger for at mesteparten av fagforeningsavtaler, organisering og sosiale velferdstiltak er kriminalisert gjennom EUs fire «friheter». 

Nei-sida til EØS var for dårlig organisert, og blei tatt på senga, mente flere. Som en parallell til ja-tilhengernes dårlige arbeid foran kongressen i 1994 da LO sa nei til EU-medlemskap, og Ap-leder var Brundtland var rasende. EØS-mostanderne snakka lite om EØS på kongressen, mest om helt andre saker.

Det er bevegelse blant folk mot EØS. Nå mener ifølge VGs Infact-måling 27 prosent at den må reforhandles, 15 prosent at den må sies opp og 35 prosent at den skal beholdes. Det er er flere som vil si nei til og reforhandle enn beholde avtalen. Blant LOs egne medlemmer er 19 prosent for EØS og 34 prosent for en handelsavtale, viser en meningsmåling fra Sentio blant LO-medlemmer. 

    Det kom ikke en gang fram til avstemning et forslag om å si opp EØS-avtalen. Ap-ledelsen, som også er ledelsen av LO med litt andre personer, var snedig nok til å komme opp med et helt nytt poeng for å dempe motstanden. Nemlig et forsøk på å hindre EU-kommisjonens organ ESA-domstolen å fremme sosial dumping og legge begrensninger på fagforeningens innflytelse, ved å vedta at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivlovsgivning må gis forrang foran EUs regler. Det må startes et arbeid for å sikre at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Grunnloven», som Fri Fagbevegelse skriver i oppsummeringa fra kongressen. En grunnlovsendring tar i praksis nær åtte år. Men dette kommer sjølsagt ikke ESA-domstolen eller EU til å godta, uansett. ESA kan for eksempel tenkes å hevde at denne bestemmelsen ikke gjaldt da EØS-avtalen blei inngått. Ap med sitt underbruk LO vil selvfølgelig ikke slåss for å forsvare kongressens vedtak mot EU-krav, men slåss for at det viktigste i verden er å godta alt, absolutt alt, som ESA/EU mener. Jamfør den kampen Ap-ledelsen førte på landsmøtet sitt i 2011 mot motstanden om EUs pålegg om postdirektivet.

Det er i grunnen ganske utrolig det som Boye Ullmann peker på, at EØS-tilhengerne «spilte kortet fra 1972 og 1994 om at arbeidsplasser skulle forsvinne hvis man ikke gikk inn i EU», og kom unna med det.  

Motforslag til EØS avvist

Under avstemninga om EØS, foreslo Janne Hegna fra Oslo å stryke formuleringa «EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige politikk». Ståle Knoff Johansen fra Fellesforbundet ville ha inn følgende formulering: «Det går ei grense for LOs fortsatte støtte til EØS-avtalen. LO vil arbeide for et forbud mot bemanningsbyå unntatt for rene vikariater for navngitte personer for å sikre norsk arbeidsliv. Dersom dette ikke lar seg gjøre innenfor EØS-avtalen er den grensa nådd.» Ingen av disse forslagene fikk oppslutning. 

Hvorfor EØS-nederlag?

Ikke konfrontere AP

Hvorfor dette nederlaget når det stadig flere oppdager at EØS er det store asosiale og reaksjonære utenlandske inngrepet i norsk arbeidsliv og økonomi? Mange fagorganiserte, ingen nevnt, skal ha all ære av den viktige innsatsen de har bidratt med til å påvise den reaksjonære markedsøkonomiske tvangen som ligger i EØS-avtalen. Men for seint blei det informert om at hvis EØS-avtalen sies opp, står det i den at den tidligere frihandelsavtalen trer i virksomhet. 

Jeg veit ikke hva som lå bak at det ikke en gang blei fremma et klart forslag om utmelding, og at det ikke blei kjempa blant delegatene for å få et nei. Det er ikke nødvendig å prøve å finne ut hvilke taktiske vurderinger som lå til grunn. Det er nok å fastslå at  LO- og Ap-ledelsen ikke blei konfrontert med ei avstemning i ei sak som er den viktigste politiske kampen for Ap, utenom Nato-medlemskapet. Og at det er et bevisst valg. EØS er mindre viktig enn å få et Ap som logrer for alt EU mener inn i regjering.

Kamp mot rasismen viktigere enn økonomi

En annen viktig grunn til den manglende konfrontasjonen kan være at det «allmenne venstre» i Norge, flertallet av de som regner seg som venstreorienterte, ikke er så opptatt av økonomiske spørsmål og EU/EØS at det er mulig å lage en kraftig samla front. Det som fenger og engasjerer dem er kamp mot rasisme og for økt innvandring. Når analysen er at det store samfunnsproblemet er at nordmenn preges av grunnfesta rasisme og tilsvarende påståtte fremmed- og innvandrerfiendtlighet og at kamp mot dette er den viktigste politiske kampen, blir det ikke nok engasjement og krefter blant de mer eller mindre venstreorienterte til å bekjempe EØS-underkastinga.

Ny regjering viktigst – politikk ikke så viktig

Det er også sånn at konkret politikk for å sikre faglige retter og generell velferdsstat, er underordna det å sørge for at vi får en ny Ap-leda regjering til høsten. Som forbundslederne oppsummerer i Fri Fagbevegelse i dag: Marsjordre for en rødgrønn regjering. Som om det skulle endre noe på EU-kommisjonens makt i Norge. Kongressrepresentantene, inkludert opposisjonen mot Ap-ledelsens politikk, må åpenbart slutte seg til det det den nyvalgte LO-lederen Hans Christian Gabrielsen hevder om hovedoppgavene framover:

«– Det er en viktig oppgave for oss å bidra til at vi får et nytt flertall, ny regjering og ny politikk etter valget. Vi kommer også til å jobbe for kampen for et anstendig arbeidsliv, full sysselsetting og faste stillinger og uten sosial dumping. Vi skal jobbe for en kompetansereform i arbeidslivet. Mer læring, mer kunnskap og mer innovasjon, trekker han også fram.» 

Andre uheldige vedtak

Endra organisering for å svekke opposisjonen

Av andre viktige nederlag for fagorganiserte og andre i Norge er LO-kongressens vedtak om nedlegginga av de lokale fylkesorganene (bortsett fra Oslo). Leder i Oslo LO, Roy Pedersen, kaller vedtaket et tilbakeskritt: «– Dette betyr at forbundene får større innflytelse over hvilke forslag som kommer inn til sekretariatet før kongressen. Forbundene får også større innflytelse over valg av delegater til kongressen, sier Roy Pedersen. – Det er en svekkelse av organisasjonsdemokratiet. Det er et tilbakeskritt,…»

Tilrettelegging for oljeboring i Lofoten

Aps oljekompromiss om tilrettelegging for framtidig oljeutvinning i Lofoten, blei også støtta av kongressen.

Bemanningsbyråer - fortsatt tillatt

Det blei ikke forbud mot bemanningsbyråer, men det hevdes at kampen mot løsarbeid og bemanning skal skjerpes. Enda det er over et halvt år til jul…  

Pensjon – tja, nja

Pensjonsvedtaket inneholder noen positive signaler, der kanskje det mest positive er «LO vil arbeide for at samlet pensjon skal gi minst to tredeler av lønna ved 67 år». Hvis det blir oppfylt. Men klarere var vedtaket om det motsatte: de som må gi seg i arbeidslivet når de fyller 62 år eller blir uføre, skal ikke få to tredeler av lønna i pensjon.

Takke for maten

Hvorfor skulle Natos generalsekretær ta fri fra organiseringa av den militære omringinga av Russland og komme til LO-kongressen for å holde takke-for-maten-tale? For at LO-kongressen skulle unngå å bli kritisert av Harald Stanghelle?