Hva om Syriza mislykkes, dvs ikke oppnår noe overfor EU?

Alt tyder på at Syriza skal få nok stemmer til å danne regjering i Hellas. Men vil de lykkes — og hva om de ikke lykkes?

Pål Steigan skreiv på sin blogg 21. januar  at Syriza ikke har «en felles analyse av gresk eller europeisk kapitalisme av i dag eller noen egentlig strategi for det sosialistiske samfunnet partiet går inn for. Og det er slett ikke så sikkert at partiet lenger står inne for de mest radikale delene av programmet sitt.» Og: «I september 2014 vedtok SYRIZA et dokument som kalles Thessaloniki-programmet. Det er et svært interessant dokument, fordi det svært meget definerer partiet som et pro-EU-parti. Det SYRIZA nå ønsker er ikke et brudd med den europeiske finanskapitalen, men en New Deal for Europa:

1. Å holde offentlige investeringer utenom begrensningene i Stabilitets- og vekstpakten
2. Å iverksette en «Europeisk New Deal» med offentlige investeringer finansiert av Den europeiske sntralbanken (ESB).
3. Kvantitaive lettelser utført av ESB med direkte oppkjøp av statenes gjeldspapirer.»

Dette skulle tyde på at lite vil forandres med Syriza. Men  Mímir Kristjánsson skriver i Klassekampen 23. januar at det nå er på tide å være lykkelig over at et venstrealternativ endelig har framgang igjen etter «de førti årene i ørkenen». «Sørlyset skinner», og framgangen i sør mener han kan varsle en ny tidsalder, hevder han og inkluderer Spanias venstreradikale Podemos i hyllesten.  Redaktør Braanen følger opp dette perspektivet i sin leder i går, lørdag.  Syriza har lagt fra seg venstresidas tradisjonelle uttrykk og [blitt] et mer troverdig, pragmatisk og profesjonelt parti» hevder Braanen og siterer Syrizas parlamentariker Andreas Karitzis som hevder at «vanlige folks interesser for første gang i løpet av krisa i Europa vil havne på forhandlingsbordet».  

Samtidig påstås det i lederen i Dagens Næringsliv 24. januar at det beste en Syriza-regjering «kan håpe på er trolig noe bedre tilbakebetalingsvilkår på gjelden». Å misligholde gjelda vil ikke være et alternativ i følge Dagens Næringsliv, for «Det vil de facto kunne bety at Hellas sparkes ut av eurosonen og at banksystemet knekkes», noe som «i så fall bety en brutal blåmandag for den jevne greker».

Det er flere parter her. EU-kommisjonen vil måtte vurdere en gresk uttreden av Euro som en så alvorlig trussel for at flere vil gjøre det, at de vil strekke seg langt. Men det kan og bety at EU-ledelsen overhodet ikke kan strekke seg langt.

Det er meldt om at flere grekere har pekt på at Tyskland ikke har gjort opp gjelda for sine krigsødeleggelser fra andre verdenskrig. Det er et interessant moment.

Det jeg er opptatt av denne gang, er at det politisk er nødvendig at de som slutter opp om Syriza i dag, føler at Syriza fortsatt er deres redskap for en bedre økonomisk hverdag. Nå har de tradisjonelle partiene sviktet, og Ny Demokrati har mistet tillit. Om grekerne kommer til å føle at også Syriza svikter, at også de bare kom med store ord og feite løfter de ikke holdt, da åpner vel vegen seg for det nazistiske Gyllent daggry?