Togets ikke-fungerende signalanlegg: Er det ikke uakseptabel udugelighet?

I nær tre tiår reiste jeg daglig mellom Drammen og Oslo og fikk oppleve konsekvensene av hvordan jernbanens signalanlegg fungerte. Etter at Skøyen stasjon i Oslo blei ny, fikk vi i minst ti år altfor ofte meldinga om «feil ved signalanlegget på Skøyen». Jeg viser til mitt innlegg «Tog: Høstet som sådd?». Signalanlegget ved Skøyen er fortsatt ikke i orden tross milliardinvesteringer, og nå er det andre nye toganlegg der signalanleggene ikke fungerer.

Til nrk.no 06.07.14 forteller Vibeke Aarnes, områdedirektør i Jernbaneverket, at det i første halvår i år ble registrert 981 signalfeil som førte til at 5,4 togavganger som ble stansa hver dag. Det er faktisk en nedgang fra 1 287 signalfeil i fjor. Heldigvis sier Aarnes at 981 stans er 981 stans for mye. 

Disse forsinkelsene fører til betydelige samfunnsutgifter, slik vi på annen måte beregner økonomiske konsekvenser av kø. Og det bidrar til å svekke tilliten til et miljøvennlig transportmiddel. Derfor er det naturlige spørsmålet: Hvordan er det mulig å være så dårlige på å få signalanlegg til å fungere? Og hva gjør vi med det?

Norge er et av verdens første land med produksjon og bruk av elektrisk energi, og vi har en betydelig industriell erfaring med elektrisitet. I tillegg har vi mange tiårs erfaring fra et forskningsmiljø i Trondheim med flere som staten har lagt milliarder i. Likevel klarer vi ikke å få jernbanens signalanlegg til å fungere. Som et av de færreste land i verden.

Det kan vi rett og slett ikke akseptere lenger. Den nasjonale kunnskapen og innsikten som må være tilgjengelig i vårt land, blir ikke brukt slik vi har betalt for. De som har ansvar for udugeligheten og elendigheten, må være alle i kjeden fra dem som konstruerer anleggene, til dem som legger dem i rør til de øverste ansvarlige lederne av Jernbaneverket, samferdselsministre og i siste omgang statsministeren. Samla har alle disse personene utført en uakseptabel dårlig jobb i årtier, og dagens rolleinnehaverne er ikke bedre. Jeg ser ingen annen grunn enn at de alle rett og slett ikke legger tilstrekkelig av sin kunnskap, sin interesse og sitt engasjement i jobben. For det står rett og slett ikke til troende at det i Norge ikke er mulig å konstruere et fungerende signalanlegg når tilgjengerlig kunnskap brukes på riktig og engasjert måte.

Nå synes jeg det er på tide at disse, de mest ansvarlige, de godt avlønna, blir konfrontert med sin manglende utføringsevne. Ikke en gang et reserveopplegg for mulige feil på signalanleggene har de klart å få til. Jeg forstår ikke at det er stilt krav med konsekvenser til dem vi betaler for å gjøre dette, og dem vi har politisk valgt. 

Er det virkelig bare manglende bevilgninger som er årsaken til at signalanleggene ikke fungerer? Burde ikke de som jobber med dette i så fall ha reagert kraftigere enn de har gjort? Viser signalfeilene på jernbanen at det er riktig å presse arbeidstakere, både over- og underordna, noe mer enn vi har for vane i Norge? Og stille politikerne økonomisk ansvarlig for vedtak de fatter, og som koster innbyggerne svært mye? 

Hvordan kan vi tvinge fram den seriøsiteten som hittil har manglet for noe så samfunnsviktig som framføring av tog?