Skilisens: Med Skiforbundet mot velferdsstaten

Å gå turrenn på ski er igjen blitt svært populært. For å delta i et turrenn må en betale startkontingent til arrangøren. Men i tillegg er deltakerne tvunget til å betale en skilisens, enten engangslisens eller sesonglisens hvis en skal gå mer enn to renn. Mange har sett lisensen som idrettsutøvernes tvungne bidrag til finansiering av skiforbundets mange aktiviteter, og særlig eliteutøverne. Men i hvilken grad «mosjonister», særlig eldre, skal bidra til å betale elite, administrasjon og unge utøvere, er en diskusjon som ikke har noe med lisensen å gjøre. Skiforbundets generalsekretær, Truls Jahnsen, har overfor meg sagt at lisensen er en forsikringsordning de er påtvunget av det internasjonale skiforbundet, FIS, å kreve inn. Og derfor enstemmig vedtatt på siste skiting. Det er bare det at i Norge har vi både folketrygd og gratis sjukehusbehandling. En renndeltaker som blir skadet i et renn blir derfor hentet helt gratis, om nødvendig i helikopter, for eventuell akuttbehandling på enten nærmeste sjukehus eller til et spesialistsjukehus. Blir deltakeren sjukmeldt etterpå, får hun, hvis hun er arbeidstaker, full lønn i inntil 12 måneder. Varig uførepensjon kan også være en mulighet. Hvis arrangøren har opptrådt uaktsomhet og er årsak til deltakernes skade, har vi et lovverk som gjør det mulig å få dømt arrangøren til å betale erstatning. Jeg ser derfor ingen grunn til å trygde (forsikre) meg ut over den dekninga jeg har krav på fra de offentlige skattefinansierte velferdsordningene. Men jeg er altså tvunget til denne dobbeltforsikringa for å kunne delta i turrenn. At jeg får en årlig ekstrautgift på 240 kroner i året, er imidlertid lite å klage over. Det er den politiske sida ved dette som er viktig.

Forsikringsbransjen er en del av den finansbransjen som var årsak til den siste finanskrisa, og en bransje som nasjonalt og internasjonalt kjemper en aggressiv kamp mot offentlige trygdeordninger og offentlig gratis helsevesen. Med god hjelp av for mange særdeles ukritiske økonomiske journalister. Forsikringsselskapenes og de private sykehusenes kamp i USA mot Obamas helsereform er en del av denne kampen. Det internasjonale skiforbundet FIS lar seg bruke av forsikringsbransjen i denne kampen, og tvinger Norges Skiforbund til å opptre som om offentlige trygde- og helseordninger ikke dekker behovet for tusener av norske deltakere i skikonkurranser. Dermed står Norges Skiforbund midt i den politiske kampen i Norge som en aktiv aktør på ytre høyres politiske premisser. Ikke bare håver Skiforbundets forsikringsselskap inn millioner i lisenser; det har i praksis ikke utgifter da det offentlige gjennom skatteinntektene dekker de skadene premien (lisensen) er ment å dekke.

Skiforbundet har — forhåpentligvis ubevisst, men likevel klart — valgt side i den politiske kampen om velferdsstaten. Da er det kanskje heller ikke riktig av stat og kommune å støtte noen del av forbundet med offentlige bidrag, og tippemidler?

Dette innlegget blei sendt til Dagsavisen og så til Klassekampen, men ingen av dem ville trykke det.