Viktigst ved Ola Borten Moe: Mange utspill som markerer en klar høyrepolitikk

Senterpartiet skal velge ny nestleder. Ola Borten Moe har oppslutning fra et overveldende flertall blant fylkeslederne i Senterpartiet. Hvorfor er uklart, ut over at han alt er blitt «kronprinsen» og «et hett navn». Det politiske kommentarkorpset er hvertfall svært klar på at den foreslåtte kandidaten fra Buskerud, Per Olaf Lundteigen , er uakseptabel fordi han er en «utspillspolitiker». Det er politisk hykleri fra det politiske kommentatorkorpset. Moe er ikke noe mindre utspillpolitiker enn Lundteigen, faktisk snarere tvert imot. Men det er politikken i utspilla til Moe som korpset liker så godt, og tilsvarende motstand mot Lundteigens synspunkter.

Sjøl Dagsrevyen tok 04.02 trakk fram Moes utspill han kom med i en kronikk med sterk kritikk av SV. Ikke bare kritiserte Moe regjeringspartner SV i en kronikk, han gjorde det i en kronikk presentert under Senterpartiets landsmøte i Ålesund. Navarsete karakteriserte overfor Dagsrevyen under dette landsmøtet kronikken som «totalt overflødig» og som et «ynskje som å skape meir merksemd om seg sjølv enn politikken». Hvilket Navarsete selvfølgelig har rett i. Eller kanskje egentlig å nærme seg en Høyre/Frp-regjering? Moes mange utspill om innvandring og «norskhet», er altså heller ikke utspill?

Moe er en muligens en framtidsretta og såkalt konstruktiv politiker. Han blei fradømt retten til å kjøre bil fordi han blei tatt i å kjøre 129 km/t i en 80-sone, men sørga likevel for å få dispensasjon til å kunne kjøre på vegen fortsatt — med traktor. Riktignok gjorde Sør-Trøndelag politikammer en feil ved lovstridig å gi Moe denne retten, men en politiker som vil framstille seg som så «norsk» og retthaversk, burde kanskje også vurdere rimeligheten av fortsatt å kunne opptre motorisert når han hadde mista retten? Kjente han ikke noen som kunne kjøre han? Han kunne vel sykla de 16 km til rådhuset når han skulle på kommunestyremøte?

Jeg kjenner Per Olaf Lundteigen etter å ha arbeidet sammen med han i sjukehussaka i Drammen og det administrative sjukehusområdet Vestre Viken (Bærum og Buskerud), og derfor støtta jeg hans kandidatur offentlig ved siste stortingsvalg (men stemte jeg på han?). Jeg har bare godt å si om han. Liketil og real å samarbeide med. Han opptrådte først i offentlighetens søkelys da han som leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag på en overbevisende måte diskuterte jordbrukspolitikk på tv med Carl I. Hagen. Seinere fikk han stor omtale da han i Dagbladet blei kjent for sitatet om å «stå tidlig opp om morran og forandre Norge», og kanskje også antyda at vi skulle begynne å produsere vaskemaskiner og mopeder igjen i Norge. Det er altså lenge sida. Men det er sjølsagt provoserende for et pressekorps som forakter alt som kommer utafra Oslo, og alt som minner om noe av den tradisjonelle norske grunnleggende konflikten mellom sentrum og periferi.

Lundteigen har flere ganger mot alle valgprognoser sikra seg et Senterparti-mandat fra Buskerud. Han har vært generalsekretær i partiet 1997-99, og statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet i Bondevik-regjeringa. Han har sittet i finanskomiteen og etter eget offentlig utsagt vært med på alle budsjettkonferansene til den rødgrønne regjeringa.

Som finanspolitiker jobber Lundteigen nært sammen med den ganske radikale økonomiske tenkegruppa Res Publica. Og framstår dermed som en ganske radikal politiker. Han er for radikal for ledende politiske verv i den rødgrønne regjeringa. Jeg vil hevde at han i økonomisk politikk står til venstre for Arbeiderpartiet.

Det er ikke Lundteigens utspill, som er færre enn Moes, som gjør han uspiselig for Stoltenberg og pressekorpset, men hans politiske standpunkter. Kanskje uttrykker oppslutninga om Moe internt i partiet en desperasjon, en frykt for å tape posisjoner, og at det nå er viktig å arbeide seg inn mot høyre for å redde taburettene og mulighetene til hestehandler.

Moe har en bestefar fra Senterpartiet som har vært statsminister og stått opp mot den politiske eliten i Norge. Det er nok på grunn av bestefaren at Ola Borten Moe er med i Senterpartiet. Men er ikke Fremskrittspartiet et mer naturlig partivalg for han, med tanke på den politikken han velger å markedsføre seg med?