Abort-Debatten: Absolutt lavmål av NRK. Motbydelig!

Fra abort-Debatten 6. nov. 2018

Tirsdag kveld var abortloven tema i NRK Debatten.  Det har blitt politisk toppaktuelt etter at statsminister Erna Solberg lovte å endre abortloven hvis Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringa hennes. Noe hun lovte på grunnlag av et personlig «hemmelig» initiativ fra KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad. KrF er et parti som har kamp mot abortloven som absolutt hovedsak og sitt siste eksistensgrunnlag. NRKs debattopplegg var akkurat som om trekløveret i KrF-ledelsen — Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad — hadde lagt opp debatten og iscenesatt den. Abortmotstanderne skyver alltid mennesker med Downs syndrom foran seg. Enda det bare er ett av seks aborter etter 12 uker som dreier seg om Downs syndrom, og antallet som blir født med Downs syndrom øker. 

Nettopp ei dame med Downs syndrom blei stilt opp i Debatten med mora si som nødvendig opppasser og med ferdigskrivi manus hun leste opp fra. Sånn at vi alle kunne høre og se det som var hensikten med å ha henne der: Her kan dere se: dere vil drepe sånne som meg!

Debattene i NRK er i detalj iscenesatt. Redaktørene velger bevisst tema, regi og velger ut deltakere som sier det redaktørene på forhånd forutsetter at de skal si. Heldigvis ble debattopplegget påpekt av en av debattdeltakerne, en gravid overlege som pekte på at dette var et opplegg for en forvrengt debatt. Mora til hun med Downs syndrom var tilkalt som debattdeltaker, men var ikke annet enn en barnepasser. En legeetiker var den tredje av de fire med et barn med Downs syndrom; den gravide hadde ikke undersøkt.  

Offeret som ble vist fram for å vise ondskapen til aborttilhengerne, kunne ikke som andre delta hele tida i den debatten hun var hovedpersonen i, men fikk komme inn igjen med ferdig nyskrivi innlegg — av hvem? — når det passa henne.  Da fikk hun ordet straks. 

Klassekampen 03.11.2018

Journalist i Klasse-kampen, Sissel Henriksen, skreiv i Klasse-kampen på lørdag 03.11.18 at det i 2017 ble utført 305 aborter etter nemndbehandling. Noe som kreves for abort etter 12. uke. 260 av disse 305 hadde medfødt misdannelse, av disse igjen kun 59 Downs syndrom. De andre hadde alvorlige misdannelser som å være uten hjerne. Hvorfor er det så viktig for nestleder Bollestad at disse skal bæres fram til en høyst sannsynlig dødfødsel, og andre som ikke er i stand til å leve mer enn et par år? 

Argumentet mot abort for misdannelser, er et argument som kan brukes mot enhver abort. Og det er selvfølgelig KrFs og Senterpartiets neste skritt. 

Kristelig Folkeparti, med NRKs støtte, er ute etter å finne livmorer som de kan tvinge til å la seg bruke til å oppnå det mangfoldet KrF skal tvinge på andre. Henriksen skriver helt presist: 

«Å bruke mangfold-argumentet til å nekte kvinner å kunne si nei til å bære fram syke barn, er en kynisk og skammelig politikk. Ingen skal tvinges til å føde syke barn for å sikre mangfold.»

Samtidig skal KrF inn i regjeringa til sin gudmor Erna Solberg som kutter i pleiepengeordninga. 

Det er helt utrolig at Kristelig Folkeparti snakker om mangfold når vi vet at det ikke er noe parti og dets religion som har gjort noe mer for å sortere mennesker i hundrevis av år, og i min levetid. Det er ikke mangfold når det skilles mellom syndige og ikke syndige, i verdige og uverdige. Særlig uverdige for de kristne og KrF har vært de ugifte mødrene, for de levde i synd og hadde sex uten å være gift. 

Moderne journalistikk skal bygge på følelser og personlige skjebner. Sånn også for vårt statsfinansierte medium. Det hadde vært mulig, muligens — i alle fall riktigere — å føre denne debatten som KrF ønsker så sterkt — sammen med Senterpartiet — saklig uten å vise fram en person som skal stå som eksempel på at «dere vil drepe sånne som meg». Men å bruke enkeltmennesker på denne måten er både umoralsk og lavmål. Upasssende ville vel være en mer elevert karakteristikk. Men det passer bedre med absolutt motbydelig. For det er det et sånt debattopplegg med å ha et påstått drapsoffer som levende eksempel, er.

Skal NRK fortsette på denne måten med en sånn manglende dømmekraft, sammen med den generelle og svært ukritiske underdanige journalistikken overfor regjering og Storting, kan NRK like godt opphøre som statsfinansiert medium. 

Abortpartiet Rogaland drar med seg Frp i undergangen

«Historiens bremsespor» i Dagbladet 04.09.2008,
sitert i A-magasinet 01.11.2018

En trengte ikke å høre mange innlegg fra Kristelig Folke-partis ekstra-ordinære lands-møte for å forstå at KrF er et én-saksparti. De har tapt alle kampene de har sloss mot fra stiftelsen, og etter at de i 2008 innså at abortkampen deres også var tapt for godt, tror likevel flertallet av medlemmene nå at de kan få revansj for det tapet nå, i 2018. Fordi statsminister Erna Solberg har lovd dem det. Abortspørsmålet er den desiderte aktoppslukende hovedsaka for partiet.

Brei høyrefront puster letta ut: 

KrF + Frp = sant

Partiet kan øyne håp i at så mange utafor partiet nå er lykkelige over at KrF nå skal inn i regjering med Frp, Venstre og Høyre. Mediefronten som støtter dem er sjeldent brei til KrF å være: Den rommer Resett, document.no, Nettavisen, VG, Trygve Hegnars Finansavisen, Dagens Næringsliv og Aftenposten, om ikke flere. Alle som har venstresynspunkter bør også være glade. Ap, Sp, SV og Rødt ville mer enn gjerne ha nærma seg KrFs sine synspunkter på mer innvandring, flere konsesjoner til religionene, støtte til det flerkulturelle parallellsamfunnet og vekt på humanitær enkelthjelp framfor samfunnsmessige tiltak.

KrFs krav om tvangsfødsler 

Sissel Henriksens INNSPILL s 3 i KK i dag

I en kom-mentar i spalta INN-SPILL i Klasse-kampen i dag skriver Sissel Henriksen at det KrF vil, er å tvinge kvinner til å føde evig hjelpetrengende barn med alle slags sykdommer. Fostre med store skader, kanskje uten hjerne og med sjukdommer som gjør at de dør tidlig. Fordi KrF vil sikre «mangfoldet» og ikke sortere mennesker. Og det sier et parti som har i ryggmargen og som sin livsoppgave å sortere mennesker i de moralske og de umoralske, de verdige og de uverdige.

Belønninga til KrF, Frps undergang?

Når statsministeren og de andre partiene åpner leketøysbutikken for det lille barnet KrF, er det de vil ha og det de skal få, noe som Frp må gi fra seg. 

Fra A-magasinet 01.11.2018

Frp er et parti som i praksis er et parti for å tjene de aller rikeste, men som i ord sier de ikke liker all innvandringa og særlig «muslimsleikinga», et ord som partiets nestleder Sylvi Listhaug har brukt. Noen kommentatorer har pekt på at det var Listhaugs innsats i valget som berga Frps oppslutning på omtrent samme nivået. 

Men Listhaugs ord er ikke Frp-politikk, 
langt fra. 

Hvor vil grensa gå for hva Siv Jensen vil godta for å beholde skatteletta og gjennomføre privatiseringa av offentlig sektor raskere enn Ap? Ved et eget Innvandringsdepartement som har hovedoppgave å sette svære lasteskip i skytteltrafikk over Middelhavet? Og at Norge skal bygge bruer fra Tyrkia og fra Afrika over Gibraltarstredet med penger fra oljefondet for å gjøre masseinnvandringa til Europa lettere? Og heiagjengen for Rogalandspartiet i Resett, Nettavisen og document.no vil fortsatt juble?

Ingen «borgerlig» blokk, bare staur

At det finnes en felles borgerlig blokk på tvers av partiene er bare noe Kristin Clemet i Civita har seminart de naive ungdomspolitikerne til å tru. Det er en grunn til at det er flere «borgerlige» partiorganisasjoner. Å få dem til å holde

Fra Yngvar Ustvedts bok
Overflod og opprør, i serien
Det skjedde i Norge,
bind 3 side 511. Tegning av Audun
Hetland. Borten med staur.

sammen i flere år gjennom et vell av politiske saker, har vist seg å være som tidligere statsminister Per Borten sa, «Å bære [på sprikende] staur». 

Solbergs regjering vil også gå i oppløsning, mest sannsynlig ved at KrF og Venstre går over til å bli seminarer for en ekstrem liten menighet i Rogaland og en studiesirkel på Blindern. Frp vil bli avslørt som et falskt parti som ikke praktiserer noe av det de påstår de mener, som å være mot bompenger, mot innvandring, mot å kaste penger etter den mislykka utviklingshjelpen, mm. 

Dødskysset: To fluer i ett smekk

Belønninga for KrFs inntreden i regjeringa med sine tre fremste sjølgode fariseere, blir også Frps dødskyss. Og bra er det: to fluer i ett smekk.

Ap, Sp og KrF sammen: En reaksjonær regjering

Fra dagens Klasse-
kampen.

Dette innlegget, minus de to avsnittene i kursiv om kristen politikk nå og historisk, står på trykk i Klassekampen i dag:

Mange som regner seg som venstreorienterte gleder seg over mulighetene til å kaste Solberg-regjeringa og få Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i regjering under Arbeiderpartiets ledelse. Det vil ikke bli en regjering til glede for vanlige folk.

I Europa finnes det ikke noe kristent parti som ikke er sterke tilhengere av markedsøkonomi, og i USA er de kristne organiserte mer markeds-orienterte jo mer kristne de er. 

Tilhengerne av den kristne ideologien har hatt to tusen år på skape økonomisk rettferd og gode sosiale liv for menneskene. Uten å ha lyktes med annet enn å skape en velstående kirke med mektige rike og krigerske menn. Religioner er konstruerte for å gi de mektige og deres etterkommere samme makt til evig tid. Bare frigjort fra religioner har det vært mulig å oppnå det vi har av samfunnsmessig sosial rettferdighet i dag. Der ethvert forsøk på framskritt blei motarbeida av de kristne, av kirken og av Kristelig Folkeparti i hele sin eksistens.

Om KrFs landsmøte vedtar å innlede regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil nær halvparten av medlemmene heller gå inn i regjering med Sylvi Listhaugs parti. Skal ikke KrF sprekke omtrent på midten, må alle disse Frp-tilhengerne i KrF gjøres fornøyde for at Arbeiderpartiet skal få sin første kristne statsminister. 

Det er lett å glemme at Ap ikke er noe radikalt alternativ og ikke står for en framstegsvennlig politikk. Ap er for EUs anti-sosialdemokratiske politikk. Både Ap, Sp og KrF er ivrig for å krige på vegne av USA, en politikk også SV har vist at de mer enn gjerne slutter opp om.

Med KrF i en slik regjering må kvinnene bli taperne. De skal betales for å være hjemme; de fattigste og dårligst utdanna av dem. 1. mai 2014 var KrFs krav om forsøk på innskrenking av abortloven og med krav til helsepersonell, hovedsak. LO gir vel opp dette kravet for å få Ap i regjering? Både KrF og SV vil ha mange nye innvandrerne og de er også for at muslimene skal få alle de rettighetene vi i århundrer har slåss for at de kristne skal miste. Forsvar av Israel er KrFs viktigste utenrikspolitiske sak, også når kristne fordrives der, «for det står i Bibelen». Det eneste positive ved denne regjeringa kan være at Sp klarer å snu KrF og Ap i deres kamp for det meningsløse «fylket» Viken. 

Den kristne Ap-lederen ville i valgkampen i 2017 i regjering med både Venstre og KrF. Det tapte Ap valget på. Det blir neppe lettere for Ap i 2021 om de vil gjenvelges etter å ha sluppet KrF inn i regjering. 

Historikeren Finn Olstad har skrivi boka om «Frihetens århundre». Med KrF i regjering med Ap og Sp, kan kommende historikere forberede seg på å skrive boka «Reaksjonens århundre». 

Økende krigslyst: Bare få eldre mot Nato i Oslo

I går var det demo-nstrasjon mot Natos øvelse Trident Juncture og Natos nye krigs-politikk. Det var 955 deltakere, og gjennom-snittsalderen var godt over 65 år. 

Foto: OBB

Været var kjølig uten nedbør, og deltakerne stod etterpå foran Werge-land-statuen og hørte de mange gode appellene og kunstneriske innslaga. De markerte motstand mot krig, mot opprustning og mot provokasjoner. Flere ville ha fredsøvelser i stedet for krigsøvelser, og kravet om et fredsdepartement ble også reist. 

Motstand mot konkrete nylige kriger ble nevnt av flere. Og at krigene for påstått å utvikle demokrati og fred, hadde ført til at for eksempel Libya hadde opphørt som stat. SV var sammen med NKP og Rødt de eneste partiene som hadde slutta seg til demonstrasjonen. Merkelig at SV støtta opp om demonstrasjonen, for SV var veldig for krigene mot Jugoslavia og Libya, og veit ikke helt hva det mener om krigen mot Syria. 

Jeg ville hørt flere direkte motargumenter til at Norge må øve på krig sammen med Nato fordi Russland, underforstått av regjeringa og det overveldende flertallet på Stortinget, vil okkupere Norge om vi ikke viser militær styrke så Russland blir redd for å angripe oss. 

955 er ikke mange, og synd at det knapt var folk under 60 år med. I en demonstrasjon i hovedstaden varsla i flere måneder. Kanskje det var litt seint med motdemonstrasjon når øvelsens tilhengere allerede feirer krigsøvelsen med sjampanje, VIP-tribune og en kritisk presse helt fraværende? 

Demonstrasjonen mot krigen mot Irak samla 60 000 i Oslo i 2003 (ikke 6 000 som møteleder Erling Borgen sa). Nå har den politiske stemninga endra seg. Krigslysten og oppslutninga om norske angrepskriger har økt. 

Maktutredninga fra 2003 omtaler som noe nytt et «idealistisk godhetsregime» med det nye «samarbeidet mellom statlig diplomati, frivillige organisasjoner og mer eller mindre offentlige forsknings- og utredningsorganisasjoner … i bistand og fredsarbeid». Kombinert med «elitesirkulasjon mellom politikk, byråkrati, forskning og frivillige organisasjoner» får vi et politisk og økonomisk grunnlag for norske angrepskriger, omtalt som humanitære redningsaksjoner. Krigslysten er stor i dette elitesjiktet. Partiene rundt og i dette elitesjiktet også. Som SV og etterhvert også Rødt, og særlig blant deres tilhengere. 

En demonstrasjon for flere innvandrere, økt import av tiggere, mot krenkinger av muslimer og mot Listhaug og Terje Tvedt, ville nok samla mange tusen. Av dem mellom mellom 18 og 55 år; de velutdanna globalistgenerasjonene, de som også er tilhengere av humanitære bomber mot stater som ikke danser etter USAs og EUs krav.

Er kosmos lik Europa, uten den flerkulturelle diamanten?

Lenke til Ytzens innlegg

Dette innlegget ble refusert i Politiken:

Etter å ha kommet hjem fra en tur til Wien med to dansker, inkludert et besøk på Freud-museet, får jeg tilsendt en interessant artikkel i Politiken 18.10.2018 av Flemming Ytzen; «Postkort fra Wien: Læs Freud på ny». Vi var der omtrent samtidig, og Ytzens artikkel kan anbefales!

Jeg merker meg likevel Ytzens omtale av Wien som det kosmopolitiske Wien «ved indgangen til det 20. århundrede». Det er sikkert rett det han skriver om alle «tjekker, slovaker, ungarere, rumænere, bulgarere, jøder, ukrainere, russere og ikke mindst en myriade af folk med rødder på Balkan.» 

Om jeg ikke leser Politiken daglig som min landsmann Henrik Ibsen gjorde, så skjønner jeg at det er viktig for både redaksjonen og leserne til Politiken å være store tilhengere av det flerkulturelle fellesskapet der særlig aktive muslimer fra Arabia og Afrika utgjør diamanten i selskapet. 

Kosmopolitisk er også i Norge et honnørord for denne flerkulturelle idyll — lokalt, statlig som internasjonalt. Da virker det litt merkelig å ta et honnørord fra den aktuelle politiske debatten, kosmopolitisk, å bruke det som en betegnelse på kun europeiske folk. Det er vel dessuten høyst tvilsomt om diamanten i dagens kosmopolitiske og flerkulturelle Europa liker Freud noe bedre enn de han i 1938 måtte betale tilsvarende over 2 millioner euro til for å berge livet sitt fra.

Russer«spionen» frigitt: Stanghelle bryter tausheten

Aftenposten i dag

Jeg var i ferd med å skrive et innlegg om tausheten i mediene etter den mislykte norske spionfangsten. Etter at tingretten sa nei til videre fengsling av den påståtte russiske spionen Mikhail Botsjkarjov og det at PST sjøl trakk anken til lagmannsretten. Men så bryter Harald Stanghelle tausheten i dagens Aftenposten.

At det er Harald Stanghelle som først bryter tausheten, er neppe tilfeldig. Stanghelle har i mange år har opparbeida seg et svært tett forhold til politiets overvåkingstjeneste i Norge, nå Politiets sikkerhetstjeneste, PST, og til andre «hemmelige» tjenester. Etter hans åpning, kan nå de andre journalistene komme etter.

Stanghelle har i forbindelse med dommen mot Arne Treholt offentlig skrytt av at han har lest den hemmelige delen av dommen (at jeg i NRKs Antenne ti torsdag valgte å fortelle at jeg har hatt adgang til de graderte delene og sagt at det ikke står noe der som vi trenger å bekymre oss over.) Det interessante er: Hvem ga Stanghelle tilgang til å lese noe han ikke hadde rett til? Hvorfor ga vedkommende Stanghelle den muligheten, og hva har Stanghelle gitt i motytelse for ulovlig å få denne tilgangen? Hvorfor blei det ikke reist sak mot Stanghelle og den illojale medarbeideren? Hvor uavhengig er Stanghelle av Norges hemmelige tjenester? Når uttaler han seg som påstått uavhengig journalist og når uttaler han seg i samsvar med «hint» fra våre hemmelige tjenester?

Stanghelle skriver: «Bortsett fra at det knapt gir noen mening å tro at dette er en sak Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har konstruert». Hvorfor ikke? 

1. Stanghelle viser sjøl til tabben som Forsvarets etterretningstjeneste har gjort ved å bruke Frode Berg som kurer, og han bekrefter dermed samtidig anklagen mot han. Med Botsjkarjov fengsla kunne Berg og han bli bytta mot hverandre. Ikke rart at Bergs norske advokat nå er skuffa over at Botsjkarjov er løslatt.  
2. PST jobber i et politisk rom, og har sterke ensidige politiske føringer og politiske tradisjoner i veggene. Overvåkings-politiets sjef i 1963, Asbjørn Bryhn, advarte i VG 06.07.1963  mot faren for at vi «pådyttes synspunkter som er i strid med våre interesser — for eksempel å få folk til å protestere mot Fellesmarkedet,…». To år seinere fikk Norge en statsminister som var mot norsk medlemskap. Hvilke ordre ga da overvåkingssjef Bryhn til sine folk? Overvåke statsminister Per Borten som en landsforræder? 
3. Det som vi har sett av overvåkingspolitiets åpna mapper fra 1970-tallet, blant andre min, avslører en tidssløsende meningsløshet i stedet for å gå etter og bruke tid på større fisker. Ok, de tok Treholt, men overvåkingspolitiet blei i praksis til langt utpå 1970-tallet styrt fra partikontoret på Youngstorget, og ressursene brukt på AKP hadde ingen andre årsaker enn den grunnløse frykten i Ap for å miste kontrollen over LO. Med en sånn politisk tradisjon, hvorfor skulle ikke PST ta hintet om å hjelpe regjeringa og Forsvarets etterretningstjeneste med å skaffe seg et byttemiddel for å få den misbrukte (?) Frode Berg satt fri?

Om at arrestasjonen av Botsjkarjov ikke er konstruert, skriver Stanghelle: «Vi er nødt til å tro at PST er mer profesjonelle enn slikt amatørskap. Og vi har heldigvis grunn til å tro det.» Stanghelle viser til at det var Stortingets administrasjon som varsla om Botsjkarjov. Men hvorfor fant PST såpass hold i mistanken at det var nødvendig med arrestasjon i månedsvis, for så å trekke anken? Stanghelle «er nødt til å tro» at PST har opptrådt «profesjonelt», men hvorfor er vi andre «nødt til» å tro på det, og å tro på Stanghelle som «heldigvis [har] grunn til å tro det»? Bare fordi Stanghelle igjen fått adgang til noe hemmelig? 

PS: 

Jeg er ikke tilhenger av den grenseløse globaliserte verden, men er tilhenger av stater og den norske staten og nasjonen og dens grenser. Og derfor at vi skal ha en form for forsvar, og noen som på våre vegner passer på dem som vil gjøre vår forsvarsevne dårligere sånn at Norge som sjølstendig stat opphører. Jeg er derfor tilhenger av både statlig politisk overvåking og norsk utenlandsk etterretning. Jeg er bare uenig i den politiske innretninga på disse tjenestene i dag. 

Dessuten: Jeg har ingen forståelse for Treholts handlinger, som politisk er fullstendig uakseptable.

«Wagen-nekt» — ikke dumt

Klassekampen i dag

Klassekampens utenriksmedarbeider Yohan Shanmugaratnam omtaler i dagens utgave den store antirasistiske og innvandringsvennlige demonstrasjonen i Berlin på lørdag. Under motto  #unteilbar (udelelig, eller «ikke splitt oss»).  Der det var forbudt å bruke det tyske flagget.

Shanmugaratnam er opptatt av den omstridte politikeren i Die Linke, Sahra Wagenknecht, som ikke deltok i demonstrasjonen, trass i at partiet slutta seg til demonstrasjonen. Fordi hun, som han skriver 

«Wagenknecht mener å se en tendens blant tyske antirasister til at én bestemt posisjon — å være for åpne grenser — blir gjort til «den avgjørende posisjonen». Dette er et krav som «de fleste mennesker anser som urealistisk og fullstendig virkelighetsfjernt — og det har de også rett i», siterer han henne fra et intervju med avisa Der Tagesspiegel. 

Partimåling pr 11.10.2018, Ard

Wagenknecht viser til at organisasjonen «Åpne grenser for alle» hadde en dominerende rolle i grunnlaget for demonstrasjonen. Shanmugaratnam underslår at demoen i praksis var en demo for åpne grenser med krav om å skrote hjelpesløse EU-vedtak mot økt innvandring. 

Shanmugaratnam mener at det at Wagenknecht ikke ville delta i demoen framstår som «underlig og unødvendig». Nei. Wagenknecht har grunnlagt en ny organisasjon Aufstehen (Stå opp), til sterk motstand blant egne partifeller. Det er nærmest en fraksjon i partiet mot partilinja. Formålet er å opprettholde statsgrensene for å bestemme hvor mange nye innbyggere Tyskland skal ha — uten å komme fordommer og rasistiske holdninger i møte. 

Fra Ard1, text-tv s 161

Wagenknecht er med ett blitt en av Tysklands mest populære politikere. Mens Die Linke har en oppslutning på 10 prosent, har Wagenknecht personlig en oppslutning på 40 prosent, bare slått av tre andre, deriblant Merkel med 44 prosent. 

Mens alle venstreorienterte i Vesten slutter opp om de tunge økonomiske interessene som vil ha så mye innvandring som mulig — og vi kan vel legge til mye krig også — så står Wagenknecht opp mot denne politikken og går i spissen for en ny retning. Vil den få oppslutning? Det bør den.