Støres Ap: Redde OL for Høyre?

Den nye lederen for Arbeiderpartiet, nølte i sin tid om han skulle velge en politisk karriere i Høyre eller Ap. I tillegg er han den mest formuende leder i Ap noen gang, med mange millioner i formue. Han bor i kjerneområdet for Høyre i Oslos beste vestkant. Dette er likevel ikke til hinder for at han kan bli en god leder for Ap, for Høyre og Ap skiller seg jo ikke vesentlig i politikk, bare i tempo for gjennomføring av den samme politikken. Derimot er det ikke grunn til å tvile på at Støre er ute etter å markere Ap og sitt lederskap som et klart politisk alternativ til Høyre. Og på hvilke saker?

Ei sak som Arbeiderpartiet håper at skal bli en uviktig politisk sak, og ei sak der det ikke er viktig å markere forskjell mot Høyre, er spørsmålet om statsgaranti på 35 milliarder kroner for at den internasjonale OL-komiteen skal få arrangere vinter-OL i Oslo i 2022. Norge kunne arrangert et rimelig og miljøvennlig OL, med gjenbruk av anleggene i Lillehammer. Det vil ikke norsk idrett. Framtredende Ap-politikere i Oslo, som Jan Bøhler og Rune Gerhardsen, ivrer for et OL i Oslo. En av det nye Aps mest sentrale kommende statsråder, vestlendingen Norvald Mo, har sikra seg ledervervet i Oslo Idrettskrets og arbeider for Oslo-OL.

Av de to regjeringspartiene har Fremskrittspartiet, med sin leder og finansminister Siv Jensen, gått sterkt ut mot statsgarantien. Et mindretall i regjeringa må overkjøres om Erna Solbergs regjering skal gå inn for statsgarantien. Det er ikke flertall i Stortinget for statsgarantien til OL med Fremskrittspartiet imot. Bare med Arbeiderpartiets støtte kan Høyre få flertall for statsgarantien i Stortinget hvis en ser bort fra at det finnes politiske saker som Frp kan kjøpes opp med. Da blir spørsmålet: Er det virkelig ikke den lille saka, men den store politiske saka om en statsgaranti på hele 35 milliarder kroner, Aps nye leder Jonas Gahr Støre skal markere seg med som et politisk motalternativ til Høyre? Ved å hjelpe Høyre til å få gjennom en ufattelig stor statsgaranti mot et konstant betydelig flertall i folket  imot og mot alle de politiske ungdomsorganisasjonene minus Høyre?

Å markere et politiske alternativ med en slik markant nødhjelp til Høyre kan umulig gjøre det lettere for den nye lederen å si at han med sin sosiale og geografiske bakgrunn ikke vil dra Ap enda mer til høyre. 

— En typisk venstreradikaler ruser seg på å gjøre muslimer til offer

Walid Al-Kubaisi avslører dessverre den nåværende norske venstresida i siste nr av Dag og Tid nr 30-31 der han skriver med utgangspunkt i den påståtte terrorrtrusselen: «Tidleg på måndag tala eg med Arne, den venstreradikale venen min. Han ringde meg for å «trøysta meg»: «Eg veit at de kjem til å verta råka av dette trugsmålet, og folk vil mistenkja dykk fordi de er muslimar». - Arne har alltid vore ein typisk venstreradikalar, prega av sjølvhat: Noreg er den dårlegaste staden i verda, og nordmenn er rasistar. Stakkars de som er offer. - Eg slutta å ta han med meg til dei muslimske venene mine, for han skaper frykt hjå dei. Han er eit typisk døme på den norske offerideologien. Han nyt å omskapa oss til offer, for då kjenner han seg rusa som ein god antirasist». 

- Er det mulig å ta et oppgjør med dette «venstrekjøret» som ligger i ryggmargen på «alle» i Rødt, SV og «humanistene» på universitetene? De må kanskje bare motarbeides og tvinges over til Minerva, Civita og partiet Venstre, der de hører hjemme med sine doktorgrader?

Terrorvarselet — noen refleksjoner

Jeg har såpass tiltro til PST (Politiets sikkerhetstjeneste) nå at når de går ut og varsler om en mulig terroraksjon mot noen eller noe i Norge, så tror jeg at de tror på at dette er faktiske varsler som de har fått og som de må ta på alvor. Det er ikke med overvåkingspolitiet nå som før, at Arbeiderpartiet bare kan beordre overvåkingspolitiet til å overvåke sine politiske motstandere i LO og ellers. Overvåkingssjefen er heller ikke så platt og udyktig som tidligere sjef Asbjørn Bryhn som uttalte at å være motstander av norsk EU-medlemskap må sees på som det samme som mulig landssvik (80 % som landssvikere?). Men tross denne generelle tilliten som jeg med dette uttrykker til dagens PST: PST fylles helt sikkert opp med sneversynte høyreorienterte tullinger som det åpenbart må finnes mange nok av der fra før. Som de pensjonerte (AP-inspirerte?) overvåkerne som tok oppdrag for en annen stat mot norske statsborgere som ordinære utenlandsspioner (avslørt av TV2). Politiet saboterte den helt korrekte anklagen mot dem som spioner for en fremmed stat.

Det som kan slås fast er at når PST går ut med et slikt stort omfattende varsel, er det et tegn på at PST er «bakpå», det vil si at PST har ingen konkrete kunnskaper om hvem som har planlagt hva. For vanligvis jobber tjenester som PST i det stille og forhindrer aksjoner i det stille, slik det er gjort både i USA og i Storbritannia. Så vidt jeg veit også i Norge. Offentliggjøringa nå avslører at PST ikke har noen som helst oversikt. Derfor kan det også være en overreaksjon for å sikre seg mot kritikk i ettertid om en liten mulighet for ett eller annet skulle vise seg å være riktig.

PST må helt tydeligvis ha informasjonene sine fra andre lands tjenester. Det er tjenester i andre land som nå styrer informasjonsflyten til et PST uten oversikt i denne situasjonen. USA har allerede gått ut og bekrefta PSTs opplysninger, og det må forståes slik at de sannsynligvis er én av mulig flere kilder. Som Edward Snowden har påvist, har USA kontroll på all kommunikasjon som skjer over hele verden mellom absolutt alle (med unntak for kineserne?). Etter at STASI og KGB hører historia til, er det én hemmelig tjeneste som står aleine igjen på toppen som den desidert beste, og det er israelske Mossad. Som verdens beste spion- og etterretningsorganisasjon har Mossad kontakter hos alle viktige aktører i verden, i det minste i de vestlige landa og alle aktørene i Midt-Østen. Også ganske sikkert langt opp i Hamas og blant de mange aktørene i Syria, blant andre.

Mossad har selvfølgelig en politisk agenda, noe som er grunnlaget for og formålet dets. Samtidig med varselet har Israel en av sine mange pågående folkerettsstridige og folkemordaktige overgrep mot palestinerne på Gaza. Fra å være Europas mest Israel-vennlige stat, har Norge gått til å bli en noe mer Israel-kritisk stat. Israel har vært veldig aktiv i Norge med kritikk av alt og alle for «anti-semittisme» når Israels politikk er blitt kritisert. Norge er det eneste landet i EU, og Vesten, som fortsatt opprettholder kontakt med Hamas som de andre har fastslått som en terrororganisasjon. Det er nok flere enn den israelvennlige ideologen bak den mislykte og Israel-vennlige Oslo-avtalen, Terje Rød-Larsen, som har ergra seg over det. Nå er andre stater glad for at Norge har en kontakt med Hamas, en kontakt som den blå-blå regjeringa heller ikke har villet bryte. Det er da en mulig tanke slår meg: Hva om Mossad har varslet om denne terroraksjonen for å dra oppmerksomheten bort fra Israels pågående folkemord i Israel, og kaste mistanken over på islamske terrorister som Hamas? Mossad er dessverre også i stand til å inspirere islamske terrorister til å utføre handlinger som kan bedre Israels politiske posisjon.

Jeg kan tenke meg anklagen om «konspirasjonsteori» ved å nevne dette. Et argument som brukes nå når anklager som det verst tenkelig skjellsordet «kommunist» ikke føles sterkt nok. Jeg har ikke faktisk grunnlag for å si noe om Mossads rolle i det hele tatt, det er bare en tanke jeg får på grunnlag av det jeg måtte ha av kunnskap om politisk lureri de siste par hundre åra. (USA og Tony Blair: «Irak har atomvåpen»). At Mossad har gitt en bevisst feil alarm, fastholder jeg er en teoretisk mulighet og fullt trolig ut fra deres ønsker. Men jeg vil overhodet ikke slåss for at det er særlig sannsynlig, ut over det at det hører med til de mange tenkelige muligheter for det aktuelle terrorvarselet mot Norge. Et varsel som tydeligvis heller ikke PST veit noe konkret om. Men verdt å nevne, uavhengig av sannsynlighet.

Hva med at trusselen og tiltaka mot den sprer muslimfrykt? Jeg synes alt som kan skape skepsis og negativitet mot all religion, og for tida, særlig mot muslimsk religion, er ypperlig. Jeg tviler ikke på at svært mange muslimer i Norge har som mål å innrette seg etter lover og regler i et samfunn de må se ikke av er av de verste å leve i, i verden. At Norge er det beste land å leve i er fordi vi har basert vårt samfunn på å avvise og kriminalisere de mange påbudene i de inhumane religionene, særlig de tre hatefulle monoteistiske religionene fra Midt-Østen, konstruert for mer enn to tusen år sida. Derfor skal ikke muslimer som sådan anklages, akkurat som de kristne som klamrer seg til deres inhumane religion, ikke skal kritiseres for annet enn det de måtte si og gjøre. For også de kristnes religion, det vil si politiske ideologi,  er jo rett ut sagt kriminell, jf Det gamle testamentet. Alle har krav på å bli vurdert individuelt, og ut fra hva de gjør, og ikke fordømmes ut fra at de er tilhenger av en totalitær religion.

Men vi kan ikke komme unna at de muslimske terroristene øser av en kilde som inspirerer dem og ikke fraholder dem fra terror mot «de vantro». Også muslimenes kilde må kritiseres og vi må gjennom lovene gjøre det klart at å handle slik Koranen ber dem om, særlig i forhold til «vantro», må kriminaliseres. Slik vi har kriminalisert folk som handler på vegne av Bibelens mange inhumane påbud, og derfor skapt et demokratisk, humant og tolerant samfunn i Norge.

Elbilintensivene er Frp-politikk

Etter flere uker kom endelig innlegget jeg sendte til den pågående elbildebatten i DagensNæringsliv, på trykk. Her er det:

Elbildiskusjonen må dreie seg om mer enn CO₂-utslipp. Bilen er en miljøbelastende måte å frakte folk på. For å produsere en eneste bil kreves det rundt 3200 liter olje og 500 000 liter vann. Mens en buss frakter 45 personer, frakter bilen 1,1 person på det samme arealet og krever ekstra energi til å bevege minst ett tonn (Tesla: to!). Bilbruken fører til mange dødsfall, forslumming av boligområder og til asfaltering av betydelige arealer til veger og parkering.

• Elbilen har de samme ulempene som andre biler. Produksjonen av elbilen er mer miljøbelastende på grunn av høyere vekt og batteriene. Elbilen fører til økt bilproduksjon fordi i Norge er elbilen en tilleggsbil da 91 % av elbileierne har en annen bil i tillegg, jf TØI-rapport 1276/2013 tabell 21.
• 
  
• Elkraft produsert med fornybar vannkraft utgjør 16 % av all produsert elektrisitet i verden, mens elkraft produsert av kullkraft utgjør 68 %. Vannkraft forutsetter neddemte daler og tørrlagte elver og fosser.
• 
  
• Det er stort samsvar mellom tilhengerne av elbilinsentivene til nær 5 milliarder kroner i året, og dem som vil utvide E-18 vestfra for å fylle Oslo med enda flere biler som vil stå i vegen for trikker, busser, syklister og fotgjengere.

Miljøorganisasjonene applauderer elbilpolitikken. Men elbilpolitikken er bare lureri. Den har ikke andre funksjoner enn å bidra til å tilfredsstille Fremskrittspartiets bildrøm: at alle nårsomhelst skal få kjøre bil hvorsomhelst uten kø med mest mulig statsstøtte.

Oppgjøret Ap ønsker: Å hitle og kneble debatten?

Politisk kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Wiedswang, skreiv i dagens utgave av avisa en kommentar han ga overskrifta «Oppgjøret». Kommentaren handler om det oppgjøret som lederne i Arbeiderpartiet ønsker mot holdninger og tanker som de hevder er gjenoppstått og som «finnes der ute», i kommentatorfeltene (på nettet). Dette gjentok partiets representanter i dag i flere sammenhenger i dag i forbindelse med minnemarkeringene for Breiviks terrorhandling for tre år sia der han henretta 67 personer på Utøya og i tillegg drepte ti personer i regjeringskvartalet med sine bomber. Wiedswang oppsummerer sitt poeng slik: «Arbeiderpartiet vil ha en politisert Breivik-debatt. Drapsmannen ønsker det samme.» 

Jeg kommenterte på Facebook Wiedswangs kommentar:

Jeg synes det var en svært god kommentar  til DN og Wiedswang å være. Hva skal det føre til å bruke Breiviks handlinger som bevis mot at uenighet om fortsatt økt innvandring og ettergivelse for muslimske minoritetskrav betyr å være tilhenger av massemord? Sjøl vulgære ekstremister som måtte dele Breiviks synspunkter går ikke rundt og skyter folk. Og mange ville hatt muligheten til å gjøre det samme hvis de hadde villet. Jeg forstår ikke Raymond Johansen og de fleste «venstreorienterte» sin mening på annen måte enn at med Breiviks handlinger kan de brennemerke all uenighet med dem sjøl og slippe unna en saklig diskusjon. Det som til vanlig kalles «hitling» (brukt av Wiedswang), noe som betyr å brennemerke et standpunkt ved å påstå at det mente Hitler også. Slik Israel forsvarer seg med «kritikk av oss er anti-semittisme». Wiedswang retter et sterkt argument mot dem som vil «ta et oppgjør med ideologien» Breivik står for: For hva da med islamske grupper som Boko Haram og ISIL? Oppgjør med islam, i hovedsak en nær fascistisk ideologi? Mulig? Når? «Hvis hatefulle utsagn fra ekstreme høyre skaper vold - vil ikke nøyaktig samme effekt springe ut av hatretorikken mot Vesten og vestlige medier som finnes i Europas nærområder og i deler av minoritetsbefolkningen?», spør Wiedswang. Men islamister skal forklares og forsvares, ikke kritiseres. Dessverre. Også i Norge. Det er «så synd på dem, for de er så undertrykt».

Nedskyting av passasjerfly etter 2. verdenskrig

Denne kommentaren la jeg tidligere i dag ut på Facebook: 


I Søndagsrevyen var NRKs politiker Hans-Wilhelm Steinfelds rasende argument for at russerne stod bak nedskytingen av det malayiske passasjerflyet over Ukraina at russerne, dvs Sovjet-Unionen, «hadde gjort det før». En noe merkelig bevisføring, kan en vel si. Tyske ARD1, den tyske allmennkringkastinga, har på sin tv-tekstside 120 i dag følgende opplysninger om nedskytinger av passasjerfly siden 2. verdenskrig:

• 21.02.1973: et libyisk fly skutt ned av et israelsk jagerfly over Sinai. 108 av de 113 på flyet omkom. 
• 01.09.1983: koreansk fly over sovjetisk område skutt ned av sovjetisk jagerfly. Alle 269 omkom. (Steinfelds «bevis» for at russerne står bak den aktuelle nedskytinga).
• 03.07.1988: iransk fly over persiske golf skutt ned av en rakett fra et amerikansk hangarskip (Vincennes). Alle 270 ombord omkom (et ikke-tilfelle?). 
• 04.10.2001: Russisk fly på veg fra Tel Aviv skutt ned over Sotschi av ukrainsk øvingsrakett, alle 78 ombord omkom.

Nest siste nedskyting av passasjerfly av ukrainsk rakett altså. Hvis ikke framtida viser at det var siste nedskyting, da.

Så mye kan en finne ut, uten inntak av vodka.

Mange har likt denne faktaopplysninga. Og som Pål Steigan skreiv sin kommentar: «Steinfeld gir vodkajournalistikken et ansikt og en stemme». Og det er det jo vanskelig å være uenig i. 

Er Hamas politikk det viktigste, eller forholdet mellom okkupant Israel og okkuperte palestinere?

Israel og USA anklager Hamas, det gjør Terje Rød-Larsen og Frps stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde i Klassekampen i dag. Organisasjonen med det meningsløse navnet «Med Israel for fred» (MIFF), (med tanke på hva de går inn for), bruker i et innlegg Rød-Larsens argumenter: Hamas er politisk svakt internt på Gaza-stripen, det er et tyrannisk regime, det er undertrykkende, det respekterer ikke menneskerettigheter, det er summariske henrettelser, kvinneundertrykkelse, minoriteter som kristne undertrykkes osv. MIFF viser til at Egypt, Den arabiske liga og Israel har inntatt felles standpunkt mot Hamas, og legger til at det er Hamas som har valgt å trappe opp konflikten.

Hamas fikk flertall i valget i 2006 i de okkuperte palestinske områdene. Hele Vesten, Fatah, og Israel fratok Hamas valgseieren. Samtidig kan det ikke være tvil om Hamas i dag utfører både summariske henrettelser og er kvinneundertrykkende. Det er vanskelig å argumentere for at Hamas ikke er et tyrannisk regime. Og fører en politikk som på ingen måte kan støttes. Men er det dermed klart at Israel har rett til å gjennomføre sin opptrapping og sine angrep, eller kan bidra til å kunne si at Israels siste krig er forståelig?

Det som er politisk nytt i det siste er den palestinske samlinga mellom Hamas og de andre palestinske organisasjonene. Hamas har beveget seg politisk og lagt mer vekt på palestinsk samarbeid. De frykter kanskje også politisk konkurranse fra enda mer ekstreme islamister. Det er et politisk tilbakeslag for Israel at palestinerne samarbeider politisk og ikke slåss seg imellom. Konflikten blir mellom palestinerne og Israel, og ikke mellom Israel og Hamas, og det er åpenbart en lite gunstig politisk situasjon for Israel. Det er mer riktig å se krigen som et forsøk fra Israel på å gjenopprette den tidligere og for Israel gunstigere politiske situasjon.

I Klassekampen i går skriver Ebba Wergeland et innlegg under tittelen «Gaza er Palestinas Telavåg» blant annet: «…startet med etableringen av den palestinske samlingsregjeringen. For sioniststaten er palestinsk enhet en større trussel enn Irans bomber. Israel kunne håndtert drapene på de tre israelerne som en kriminell handling med ukjent gjerningsmann. Det skjedde i et område der okkupasjonsmakten selv stod for sikkerheten. I stedet ga Israel Hamas skylda, og gikk til angrep på alt som kunne knyttes til dem. Hundrevis av palestinere ble arrestert. Men den palestinske enheten holdt. Derfor kom angrepet på Gaza.» Wergelands beskrivelse virker sannsynlig, når en også tar hensyn til hennes inngående kjennskap til palestinsk politikk og historie.

Wergeland peker ellers på et kjennetegn for israelske angrep og stadige arealutvidelser: «Israel forteller alltid historien slik at deres handlinger blir gjengjeldelser og selvforsvar, utløst av palestinske overgrep. Alle deres invasjoner er blitt forklart med enkelthendelser … På samme måte er krigene mot Gaza alltid «svar» på palestinske angrep.»

Det ulike maktforholdet mellom Israel og Hamas gjør at Hamas sin islamske religion og tyranniske praksis er underordna. Hadde det dreid seg om likeverdige parter, vil det være feil å støtte noen av dem. Men det dreier seg om en okkupant og en av flere representanter for okkuperte. Okkuperte har rett til å gjøre motstand. Okkupanten Israel er militært fullstendig overlegen og bruker makta nådeløst, mens noen av de okkuperte forsøker seg på ubetydelig militær motstand. Det er derfor okkupasjonsmakta Israel må bekjempes og tvinges tilbake. Israel driver i tillegg folkefordriving og misbruk av makt.  (Staten Israel må oppløses).

Oppsummering:

De som i dagens situasjon peker på Hamas (anklager Hamas), er enten bevisst ute etter å støtte Israel, slik som «Med Israel for fred» og Terje Rød-Larsen er. Eller støtter Israel likevel, ufrivillig.