10-15 000 demonstranter i Göteborg: Kampen mot det nazistiske spøkelset, en bevisst avledning

Erklærte aktive venstreorienterte i Norge, i Norden, Europa og USA, har nazistene «på hjernen». De ser på nazistene som en politisk kraft som er i ferd med å få fotfeste, og som driver omfattende terror om ikke «vi» slår ned faenskapet. Derfor må gatene tas tilbake, skriver Klassekampen på lederplass.

Nazisme ubetydelig i forhold til islamsk terror

Dette synet om nazistenes påståtte styrke har ingen støtte i noen vestlig polititjeneste. PST hevder: «Det er lite sannsynlig at høyreekstreme vil gjennomføre en terrorhandling i Norge i 2017.…Ekstreme islamister representerer fortsatt den største terrortrusselen mot Norge.»

Det svenske NCT, Nationellt centrum för terrorhot-bedömning, hevder i 2017-rapporten sin: 

«[nazistgrupper] har det senaste året uppvisat en låg aktivitetsnivå avseende våldshandlingar … Men slik er det ikke med islamsk motivert terrorisme, den bedømmes å utgjøre en forhøyet trussel».

Det var 64 angrep i vestlige land i 2015 som IS sa de stod bak, med regna massakren i Paris i 2015 med 130 drepte. Uansett hvordan en regner, med eller uten angrepene på Twin Tower, så er islamsk terrorisme suverent «best» i antall drepte. Sjøl medregna Breiviks mange drap endres ikke forholdet i Norden, Europa eller i USA: det er islamistene som dreper i terror, i særklasse overlegent i antall.

Alle venstreorienterte er opprørt over han som kjørte ned og drepte en demonstrant i Charlottesville, en rasistisk tilhenger av hvite menneskers overlegenhet. Samme uka blei 13 drept i Barcelona av en islamistisk tilhenger; men det opprører og engasjerer ikke venstresida.  

Islamistisk terror støttes finansielt og politisk av internasjonal «sentralkomite»

Forskjellen mellom nazistene og terrorister for islamsk framgang er at de siste har betydelig statlig og internasjonal politisk og pengestøtte bak seg. De har et internasjonalt sentrum bak seg, en internasjonal «sentralkomite». Og alle muslimske terrorister, skolerte i islam som der er, «rettferdiggjør handlingene sine med å vise til Koranen og hadith-tekstene, skriftene som forteller om hva Mohammed sa og gjorde.» (Niall Ferguson, Dag og Tid nr 22/2017).

To personer i Norden beskyttes av myndighetene mot muslimsk dødsdom, fatwa, pluss alle som har bidratt til å utgi boka Sataniske vers. Ingen dødsdom er utstedt av nazister mot noen personer i Norden.

Nazismen: – ja, uhyrlig

Nazismen er en historisk politisk bevegelse som var en uhyrlig og effektiv undertrykkingsmaskin, særlig i Tyskland. Nazistene herja i gatene både før og etter 1933, med vold mot jøder, kommunister og minoriteter — uten at politiet reagerte. De tyske nazistene satte i gang den siste verdenskrigen som kosta minst 52 millioner mennesker livet, inkludert 6 millioner europeiske jøder som ble drept i et industrielt utført massemord. 

Nazistene i Norden — ei svak lita gruppe

Skjermdump fra NRK, illustrasjon av
Vidar Kvien. 

Nazistene i Norge utgjør i følge NRK ei gruppe på 20 til 27 medlemmer. De er spredt over hele landet, rundt 10 stykker i Oslo-Østlandsområdet. De er en gjeng dårlig organiserte voldskriminelle på jakt etter en politisk ideologi de kan organisere seg rundt. De utgjør i følge PST ingen trussel. 8-10 nazister fra Norge deltok i Gøteborg. 

Enkeltpersoner i og rundt dette miljøet kan utføre og har utført voldshandlinger, men organisatorisk og politisk er de norske nazistene en politisk nullitet.

Ekstremistforsker Jakob Ravndal advarer mot å gjøre motstandsbevegelsen til et større problem enn de er.«Det er snakk om en svært, svært liten gruppe personer med en ideologi som vil ha store problemer med å få fotfeste her i landet,» mener han. 

I Sverige er det 160 medlemmer i Den nordiske motstandsrørelsen, av 9,9 millioner innbyggere. De svenske nazistene varsla 1 000 deltakere i sin demonstrasjon i Gøteborg, men det kom 570, i følge Göteborgspolitiet.*

I Finland hadde i 2013 de finske nazistene 30-40 medlemmer. I et land som var alliert med Hitlers naziregime under krigen.

Utenom i Norges nære allierte Ukraina er nazistene få og uten slagkraft.

Nazistene en nullitet i Norden i dag, 

heller ikke en kraft på 1930- og 1940-tallet

Det er bare å fastslå helt entydig: Nazismen som en politisk bevegelse i Norge, og i Norden, er helt ubetydelig og i praksis, med det en kjenner til i dag, uten mulighet til å bli en slagkraftig bevegelse. Det blei den heller ikke på 1930-tallet eller 1940-tallet i Norden, annet som en alliert med de tyske nazistiske okkupantene. Ved stortingsvalget i 1933 og 1936 fikk Quislings Nasjonal Samling rundt 2 % av stemmene, det samme som Rødt har oppnådd etter 45 års politisk arbeid.

Den norske erfaringa gjør det heller ikke mulig for nazismen å utvikle seg her på noen som helst måte, med den helt nødvendige tilslutninga fra andre sosiale klasser enn de voldsdømte kriminelle som i dag utgjør kjernen.

Vi er ikke i Tyskland rundt 1930-tallet, og den politiske og økonomiske situasjonen er helt annerledes og det er utafor all sannsynlighet at nazismens framvekst i Tyskland rundt 1930 skal gjenta seg i noe land Norden i 2017 eller i 2033, sjøl ikke som farse som Karl Marx brukte om historia som gjentok seg.

Nazistene har ikke en gang organisatorisk eller ideologisk støtte fra en felles internasjonale bevegelse med et kjernepunkt der de har stor makt og innflytelse, slik de islamistiske terroristene har.

Islam, ikke nazistene,

en internasjonal bevegelse

Fra en IS-henrettelse av 21 påståtte
kristne egyptere i 2014/2015 på en
strand i Libya. Etter at strupene ble
skåret over ble likene lagt i stranda
for å fylle havet med blod. Bilde av
Dag og Tid 27.02.15, opprinnelig tatt
av NTB scanpix.

I motsetning til nazispirene, har islamistiske terrorister et ideologisk senter og ideal, en eksisterende statsdanning, det islamske kalifatet, IS.  De har også anerkjente stater som støtter slutter opp om ekstrem islamisme og utenlandsstøtte. Saudi-Arabia bruker masser av oljepenga sine for å støtte de mest ekstreme muslimene i den vestlige verden.

10-15 000 demonstranter — mot hvem for hva?

Tilsynelatende er det en viktig kamp når det i Gøteborg i helga møtte opp 10 000 til 15 000 demonstranter for å demonstrere mot 570 personer, som sier de støtter Adolf Hitlers politikk for dagens Norden. Det gjelder å ta gatene tilbake, skriver Yohan Shanmugaratnam på lederplass i Klassekampen 2. oktober.

Men dem som disse 10-15 000 demonstrerte mot, disse utgjør en politisk og organisatorisk nullitet. De har nytte kun som et spøkelse.

• Det er ikke mulig i Norden å mobilisere så mange som i Gøteborg mot vestlige angrepskriger i Midtøsten. Store deler av dagens venstreside er for vestlige kriger for å styrke vestlig imperialisme, som SV støtta krigene mot Jugoslavia, Libya og Syria. 
• Natos offensiv og generell krigsopprusting, og mobiliseringa mot Russland, er ikke viktig nok til å motarbeide. 
• Heller ikke i kampen for å bekjempe den økonomiske omfordelinga, særlig i kampen for sikre og gode pensjoner, er engasjementet på nivå med «kampen mot nazismen». 
• Engasjementet er også større for å kritisere utgivelsen av boka til Salmon Rushdie og særlig offentliggjøringa av tegninger av muslimenes «Jesus», Mohammed.

Vektlegginga av kampen mot den påståtte nazistiske fare, knapt et spøkelse, uttrykker ikke bare en feil politisk linje. Den er åpenbart en bevisst politisk linje for å unnlate å kritisere dem som de ser på verdens mest forfulgte, muslimene. Som noen også ser på som den viktigste politiske krafta mot USA og Vesten. 

Den er også et eksempel på oppløsninga av venstresida i Vesten, og etableringa av en intellektuell sosial klasse som er opptatt av sin egen stats- og konsernfinansierte eksistens og som utvikler samfunnsteorier for hvordan andre skal leve utafor deres egne eksklusive boområder. Som å erstatte sosialismens ideal om like rettigheter og plikter med multikulturalismens parallellsamfunn med undertrykking. Som Niall Ferguson skriver i Dag og Tid nr 19 i år: Den historiske epoken til venstresida er over. Den gamle alliansen mellom progressive eliter og arbeiderklassen er brutt.

*I en epost fra stabssjef Niklas Eriksson i Gøteborgspolitiet til meg i går skriver han: «10000-15000 beräknas vara demonstrater mot NMR. Ett fåtal av dessa var våldsamma demonstranter. NMR beräknas vara 570.»

Breivik: Hvor farlig og viktig for «elver av blod»?

Denne artikkelen står på trykk i Klasse-kampen 21. april:

Redaktør Bjørgulv Braanen trekker i sin leder 18. april, «Elver av blod», en klar konklusjon: «Breiviks politiske oppfatninger, er en direkte forlengelse av mellomkrigstidas fascisme og nazisme». Jeg mener det er å gjøre seg en litt for enkel konklusjon, og gjøre Breivik så betydningsfull som han sjøl hevder å være. Men åpenbart ikke er.

Det er veldig fristende å bruke elementer fra det en ser på som farlig og uønska, som fra nazismen, til å konkludere med at «nå ser vi helheten». Den politiske historia er full av slike feilbedømmelser, ikke minst fra AKP-tida i Norge. Ut fra de politiske standpunktene og politiske retningene som vi er kjent med, har Breivik uforenlige og motstridende enkeltstandpunkter. Han har de tradisjonelle fascistiske standpunktene som Braanen peker på, men ikke bare. Og det er dessuten et tilfredsstillende faktum at den ekstreme og nazistisk prega høyresida i Norge er ubetydelig, slik kjennere beskriver deres styrke og slik de viser at de kan mobilisere. Også i Europa, sjøl om tyske nazister har stått bak målretta drap på innvandrere. Å gjøre de fascistiske og nazistiske gruppene i Norge og Europa så betydningsfulle, er mer en måte for ytre venstre å begrunne sin berettigelse og «samfunnsfrelse» på. Det er litt overraskende at Braanen gir inntrykk av at han støtter opp om et slikt syn. Andre forstørrer fascistfaren for å skaffe seg nye kneblende «argumenter» som den vellykkete bruken av «rasist»-merkelappen.

Journalistene som følger saka sier det er åpenbart at Breiviks forskrudde syn åpenbart ikke kan karakterisere han som «gal». Men den folkelige versjonen av Breiviks keitete, pompøse, selvopptatte og usammenhengende politiske syn er jeg overbevist må være at han er «gal».

Det finnes andre forklaringer på Breiviks politiske syn. Kåre Lunden har her i avisa pekt på at Breivik er uttrykker de historiske holdningene til den typiske deklasserte vestkantungdommen fra Oslo. Der et moderat Arbeiderparti er det mest ekstreme de kan tenke seg og som de avskyr mest. Finn Olstad har i her i avisa omtalt et leserinnlegg fra midten av 1960-tallet om overklasseholdninger til Halvdan Koht som bekrefter Lundens tese. Det er en mye farligere konklusjon å trekke om Breiviks politiske syn at han representerer et historisk tradisjonelt standpunkt fra deklasserte gutter fra Oslo vests velstående sjikt (ambassadørsønn).

Braanen avslutter med at det ideologiske og rasistiske vrakgodset fra europeisk historie som han mener Breivik representerer er en «dødelig handlingsideologi for hat mellom nasjoner og folkegrupper, krig, raseutryddelse og diktatur». Ja. Men frikjenner han ikke da særlig de vestlige stormaktene, Norge inkludert, for dagens stadig hyppigere intervensjonskriger og militære konfrontasjoner og opprustning? Det er vel denne faren for verdenskrig som de «humane» stormaktene med «folkeretten» og FN på sin side som representerer den virkelige faren for «elver av blod» i verden i dag?

Er virkelig nazi-faren truende stor i dag i Norge, i Norden og i Europa?

Det er selvfølgelig flott og nødvendig at nazistiske ideer bekjempes og tilbakevises. Men jeg må nok en gang si at jeg stiller meg uforstående både til virkelighetsbeskrivelsen av nazistenes styrke og måten de bekjempes på. Jeg må bare gjenta at jeg har store problemer med å forstå at de fremste selvutnevnte nazistforkjemperne er ute i et politisk ærend. Jeg vil svært gjerne overbevises om at de ikke er ute etter å tilfredsstille sin egen innbilte prektighet, og kanskje aller mest, om at de ikke gjør dette for å få utløp for sin personlige voldslyst til å slåss. Men jeg må innrømme at jeg ser det som vanskelig.

I Klassekampen 31. mars hevder «ekstremist-ekspert» Øyvind Strømmen at det norske nazistiske «miljøet er marginalt». «Norwegian Defence League har aldri klart å samle meir enn ti personar på ein demonstrasjon, og eg ser ingen grunn til at dei skal klare det no. Sian (Stopp islamiseringen av Norge) er rett nok noko større, men heller ikkje dei klarar å samle store mengder», sier Strømmen. Tor Bach i organisasjonen Vepsen sier etter min mening noe oppsiktsvekkende fornuftig og dempa til han å være: «Eg synes det som skjer i Århus i dag har blitt veldig opphaussa. Det har blitt drege i gong eit stort antirasistisk sirkus, som ein reaksjon på eit litt mindre høgreekstrent sirkus», sier Bach i følge Klassekampens journalist Hanna Haug Røset.

Og hva så med arrangørene, motstanderne i Århus? Det er European Defence League som markedsfører seg som antiislamister for å få større oppslutning. Åpenbart fordi de tror «anti-islam» er en bedre sak enn nazisme. «Ekstremhøgre vil mobilisere både nazistar og anti-islamsk[e] høgrepopulister», skriver Klassekampen.


Avisa spør Daniel Poohl, redaktør i den svenske stiftinga Expo som jobber for å kartlegge og informere om høgreekstreme og rasistiske tendenser i samfunnet. Heller ikke han har tro på noen rasistisk eller nazistisk mobilisering til Århus. Mer interessant er at Poohl mener det finnes to greiner i det europeiske ekstremhøyre: På den ene sida tradisjonelle fascister og nazister, og en høyrepopulistisk grein som er inspirert av kontra-jihad. Og at disse er uenig om Israel. Poohl mener at European Defence League er en anti-islamsk bevegelse som vil finne en plass midt mellom de to høyreretningene for å rekruttere fra dem begge.

I dag veit vi åssen det gikk. Arrangørene, European Defence League, klarte å mobilisere mellom 100 og 200 mennesker — fra hele Europa. Motdemonstrantene fikk etter politiets opplysninger 2 500 personer til å støtte sin sak, mens arrangøren «Århus for mangfold» påstår at de var 4 000 deltakere. Det er litt uklare opplysninger om arresterte, for det kom oppskriftsmessig til voldelige opptøyer, det varierer mellom 50 og 83 personer.

Klassekampen skriver i sin ingress at EDLs samling av den  «anti-islamske høgresida i Århus … kan bli starten eller slutten på ei ny europeisk rørsle.» Virkelig, er det så enkelt?

Åssen virker all denne voldsutøvelsen på de høyreekstreme miljøene, og på «folk flest»? De høyreekstreme og nazistiske, mellom 100 og 200, har fått styrket sin oppfatning at de har en svært viktig oppgave å utføre, for så mange er mot dem og interessert i dem. Altså at de vokser. De har lyktes fordi de synes i media.

I en kommentar til filmen om «En venninne fra Blitz» 2. april skriver Jorun Folkvord i Dagsavisens nettdebatt nyemeninger.no: «For få uker siden marsjerte uniformerte svenske nynazister gjennom Trondheims gater. Tilskuere som tok til motmæle ble angrepet. Nynazismen skremmer, fordi et av dens sentrale virkemidler er vold.» Men hvor stor er egentlig den nazistiske volden i Norge? Klarer ikke politiet oppgaven? Det er ikke begrunna nærmere at demonstranter må ta over der politiet påstås å svikte i å forsvare folk mot nazistene.

Folkvords innlegg blir kommentert av Bjørn Ditlef Nistad som skriver (skrivefeil gjengitt):«Et forholdsvis stort antall motdemonstranter, alt fra prester til pønkere, møter opp. En liten gruppe blitzere, autonome, eller hva de kaller seg, begynner å kaste steiner og tomflasker mot høyreekstremistene som må reddes i sikkerhet av politiet. I vanlige menneskers øyne fremstår det hele som bråk mellom rivalisernde ungdomsgjenger - eller høyreekstremistene fremtrer endog som ofre for gærninger som ikke tåler provoserende ytringer.» Nistad blir imøtegått av Øyvind Grande som skriver (skrivefeil gjengitt) at «Blitz er det politiske miljøet som har tatt trusselen fra ytre høyre mest alvorlig. De har jobbet seriøst og kontinuerlig gjennom alle år for å hindre nazistene i å vokse. "Resten av samfunnet", biskoppene og Giskene, har kommet på banen med ugjevne mellomrom, men Blitz har hvert der konstant.»

Har det blitt noen anti-nazistisk seier? Blir nazismen noen politisk trussel igjen, er det verken Blitz eller andre som må ta den jobben og som har mulighet til å lykkes. Ikke de selverklærte anti-rasistene og anti-nazistene. De gjør neppe noen skade, men jeg kan ikke se at det er sannsynliggjort at de er så viktige og nødvendige som de vil ha det til.

Det er vel heller slik at folk flest, de som ikke er så veldig opptatt av politikk og denne til dels voldelige ekstremistmannjevninga, har fått styrket sin oppfatning om at de venstreorienterte er noen slåsskjemper som bare er interessert i å skape destruktiv samfunnsuro og utrygghet. I den grad det stemmer, har disse støyende frelserne som skyter spurv med kanoner, bare seg sjøl å takke.