Dagsrevyen: Boligprodusentenes mikrofonstativ

Boligprodusentene i Norge er en av de mektigste interessegruppene i Norge. Men regnes neppe som en aktør med egne interesser, fordi de framstilles nærmest som noen uegennyttige hjelpere for bostedsløse. Særlig Dagsrevyens reportasjer bidrar til dette. I fjor høst fikk utbyggerne framstille seg med sin kritikk i Dagsrevyen, og det samme gjentok seg 8. juli i år. Det er utbyggernes myter for å underbygge deres egne økonomiske interesser som Dagsrevyens medarbeidere ukritisk videreformidler.

Boligutbyggerne klarte i flere tiår etter siste verdenskrig å slippe å bygge heis i bygg med fem etasjer, under trussel om byggenekt hvis de ikke fikk vilja si. Politikerne bøyde seg i tiår for dette utbyggerkravet. Mens Danmark alt i 1930-åra krevde heis i bygg på minst tre etasjer.

For oss med andre politiske interesser i boligpolitikken enn utbyggernes, er det svært irriterende å registrere den statsfinansierte kanalens gjentatte ukritiske gjengivelse av boligutbyggernes politiske krav. Det er tydeligvis bare for boligentreprenørenes infomedarbeider å ringe til Dagsrevyen, og så kommer en representant fra den eneste yrkesgruppa som smykker seg med å være «kritisk», ukritisk løpende med sine mikrofoner og kameraer.

Utbyggernes og Dagsrevyens videreformidla hovedmyte: Det er kommunen som somler

Denne påstanden blei videreformidla i Dagsrevyen i fjor høst, og gjentatt den 8. juli år. Til Aftenposten opplyste kommunens Plan- og bygningsetat i Oslo den 3. april i år at det ofte tok fire år fra ferdig regulering/byggetillatelse til utbyggerne begynte bygging. Likevel klager utbyggerne gang på gang, og Dagsrevyen stiller villig opp.

Hadde Dagsrevyen hatt greie på saksfeltet de behandler, eller i det minste gjort forsøk på å sette seg inn i saksfeltet, ville de oppdaga at de økonomiske krava om bidrag til kommunens grunnlagsinvesteringer er slik at det lønner seg å utsette bygginga lengst mulig. Professorene Dag Einar Sommervol og Anders Eika fra Miljøuniversitetet på Ås viser i et innlegg i Finansavisen  2. juli i år at det er den utbyggeren som venter lengst med å bygge som slipper unna med de laveste grunnlagsinvesteringene. Det er en viktig grunn til utsatt bygging, særlig på Ensjø i Oslo. Professorene kaller da også artikkelen sin «Ensjø-spillet». Den stod på trykk flere dager før Dagsrevyens reportere ble tilkalt til utbyggerne med sine mikrofoner og kameraer. Hvorfor gadd ikke journalistene i Dagsrevyen sette seg inn i de ulike argumentene rundt manglende rask boligutbygging? Svaret er gitt på forhånd: Journalistene hadde en forhåndsoppfatning om hva som er problemet, hentet ned fra sine egne fordommer, og åpenbart med betydelig hjelp fra boligutbyggerne kombinert med journalistens fravær av kritisk sans.

Utbyggernes og Dagsrevyens kommende myter

Med de konsekvent utbyggervennlige og ukritisk kunnskapsløse reportasjene i Dagsrevyen, trenger en ikke mye kunnskap om boligpolitikk for å forstå hva Dagsrevyen kommer til å følge opp med, kanskje alt i sommer. Det er alt utbyggerne, inkludert OBOS, har klagd på. Til ugunst for alle boligsøkende, boende og innbyggere flest.

Myte 2: Det bygges for mange store boliger i Oslo, for førstegangsetablerere etterspør små boliger

Nei. 1.

Alt nå er hele 37 prosent av boligene i Oslo ett- og toromsleiligheter. Små boliger er ikke noe godt boligtilbud. Fram til år 2000 krevde Husbanken, støttet av mange faginstanser, at en toromsleilighet burde være på 55 kvm, mens Oslo kommune forbød å bygge ettromsleiligheter. I 2013 reduserte Oslo sin nedre arealgrense fra 40 kvm til 35 kvm. (Dette fra et innlegg av tidligere sjefsarkitekt i Husbanken, Johan-Ditlef Martens i Klassekampen 7. juli i år.). Grunnen til kravet om å bygge flere små boliger, som Dagsrevyens medarbeidere viser at de ikke forstår, er at da blir fortjenesten for utbyggerne mye høyere. For da blir det jo flere boliger å selge. Og at boligene selges, skyldes selvfølgelig at det finnes mange nok kjøpere som har midler til å betale de stadig økende prisene.

Nei. 2.

Førstegangsetablerere etterspør ikke nye boliger, men fortrinnsvis brukte boliger.

Myte 3: Boligene blir så dyre fordi byggekostnadene og boligkravene øker

Nei.

Ikke i følge Statistisk sentralbyrå som mener at det ikke er en sammenheng mellom de reelle byggekostnadene og boligprisene. Det er heller ikke de kommunale kravene om livsløpsstandard og annen utbyggerklaging på gode boligkvaliteter. De svekkes dessverre i ett sett, uten at prisene blir billigere.
Martens: «I dag er det tomteeierne som stikker av med den store fortjenesten og det vil de fortsette med selv om regelverket mykes opp og boligene blir mindre.»

Nei: Boligprodusentene dokumenterer ikke hvor mye billigere en bolig kunne blitt om byggebransjen hadde fått fullt gjennomslag for sine politiske krav om lavere boligstandard. De tar høyst sannsynlig eventuell innsparing i egen lomme. Uansett er prisforskjellen for boligkjøperne i et tjueårsperspektiv små med og uten de krav boligprodusentene motarbeider.

Myte 4: Høyt og tett er miljøvennlig

Det kan neppe være tvil om at det neste som kommer fra Dagsrevyen, er en ukritisk framstilling av hvor miljøvennlig det er å bygge høyt og tett. Særlig Miljøpartiet de Grønne markedsfører seg med et krav om å bygge tett og høyt, for det skal være så miljøvennlig. Mest mulig betong tettest mulig. Det skaper vindfulle bomiljøer og leiligheter med lite lys — men det er altså miljøvennlig, heter det fra partiet som har en partileder som bor inne i skogen i Bærumsmarka. Tror noen at Dagsrevyen vil gi inntrykk av at den nye «miljøvennlige utbyggerpolitikken» er problematisk? I så fall bare for å henge ut dem som er imot for å være selvopptatte egoister.

Utbyggerpropaganda 

fra Dagsrevyen også i påsken fra Sjusjøen

Sjusjøen er et av de største hytteområdene i Norge. Det bygges ut flere og flere felt for hytter. Ingen hytteeiere har noen gang protestert mot mer utbygging. Bortsett fra ett felt, som Ringsaker kommunestyre med 20 mot 19 stemmer vedtok utbygging av, Heståsmyra/Lunkelia. Det har vært en stor bevegelse mot akkurat denne utbygginga fordi den inkludert nødvendige veger ødelegger betydelig for turmulighetene for alle hytteeiere. Mange foreninger har slutta opp om denne motstanden. Skjærtorsdag i påsken i år var det en stor demonstrasjon mot denne utbygginga på Sjusjøen, med minst 750 demonstranter. Taler etter taler sa, «Vi er ikke imot nye hyttefelt, men dette ene kan vi ikke godta». Fordi det ødelegger mye av attraktiviteten og turmulighetene sommer som vinter ved Sjusjøen. Dagsrevyen dekte demonstrasjonen. Og hva var hovedbudskapet til Dagsrevyen? Jo, at eksisterende hytteeiere ikke ville ha noen nye hyttefelt som nabo, at de ville «trekke stigen opp etter seg». Altså etter at flere talere hadde imøtegått dette argumentet og sagt hvorfor de konkret var imot Lunkelia-utbygginga. Dagsrevyens reporter har sikkert vært «kritisk» og forhørt seg med utbyggerne, og hadde alt manuset og «ideen» om hva som skulle gi reportasjen «mening» — på forhånd. Da kan en journalist ikke ødelegge en god idé med fakta. Eller Dagsrevyens gode underdanige forhold til Sjusjøens mektigste grunneier?

Men hederlig fra NRK Østlandssendinga

NRK er en stor institusjon. Utafor Dagsrevyens klamme grep er det faktisk mulig å gi ordet til andre enn tomteeiere og boligutbyggere. Noe NRK Østlandsendinga gjorde tidligere i vår da de ga ordet til representanter for borettslag på Ensjø i Oslo som ville ha fortgang i regulert boligbygging fra 2007, noe tomteeierne setter seg imot. Samtidig som også en tomteeier fikk komme til orde.

Men dette er bare unntaket som bekrefter regelen for Dagsrevyens boligpolitiske dekning: et mikrofonstativ for Boligprodusentenes Forening.

Et så viktig samfunnsområde som boligutbygging og bomiljø — og så er Dagsrevyen så ensidig for utbyggerinteressene og kunnskapsløs?

Det er ganske uforståelig at Dagsrevyen vil være bekjent av et så kunnskapsløst og ensidig utbyggervennlig utgangspunkt for sin dekning av et så viktig samfunnsøkonomisk og trivselsområde for hver enkelt av oss. Men så er dette et politikkområde der Ap, H og MDG er enig med boligprodusentene om hva som er den eneste akseptable boligpolitikken, og da kan en ikke med Dagsrevyens maktlojale tradisjon forvente annet enn ukritisk halleluja.