Ap: mer innvandrings- og muslimvennlig: Oppslutninga stuper

Det er ikke tvil på meningsmålingene, Aps oppslutning stuper brått fra juni til juli. På tre målinger.

Ipsos (tidligere MMI):

Ap får en oppslutning på 30,7 prosent på målingen Ipsos har utført for Dagbladet. Det er en nedgang på 4,1 prosentpoeng siden mai. Det er den dårligste siden stortingsvalget i 2013. Høyre har derimot økt fra 22,6 prosent til 25,3 og Frp fra 12,6 til 16,2 prosent. http://www.tv2.no/a/8414497/

Norfakta

for Klassekampen og Nationen får Ap 30,4, en tilbakegang på hele 4,6 prosentpoeng fra forrige måling. (Feilmarginen er 2,7 % for Ap).

Sentio

for Dagens Næringsliv gir også Ap en kraftig tilbakegang, men ikke så mye som Ipsos og Norfakta, bare ned 1,5 prosentpoeng til 32,2.

Det er hevet over tvil. Arbeiderpartiets oppslutning stuper brått den siste måneden. For et opposisjonsparti i et land med økende arbeidsledighet og økende økonomiske forskjeller. I fjor på samme tid hadde Ap en oppslutning på 38,1.

Ap går mest tilbake på Ipsos måling. Men er Ipsos for streng med Ap? Ikke i følge Bernt Aardals oversikter. Den viser at Ipsos de siste 12 månedene gir Ap 0,3 prosentpoeng høyere oppslutning enn det faktisk har. Ipsos måler gjennomgående litt for lavt for Høyre og Frp. Personlig stoler jeg mest på Ipsos av alle, fordi det i større grad finner fram til folk med lavere inntekter og mer vanlige folk, enn andre. Sånn har det vært i årtier, og skyldes at Ipsos under Ottar Helleviks ledelse treffer bedre på utvalg av hvem som spørres sammenliknet med de andre meningsmålerne. Hos Ipsos er det ikke overvekt i utvalget av folk fra Ullevål hageby, men der får befolkninga i Groruddalen sin rettmessige representasjon.

Hvorfor?

– Det må være bekymringsfullt for opposisjonen at de ikke er mer på offensiven, bare ett år før stortingsvalget. Ap framstår ikke som noe entydig prosjekt som bærer bud om den store, nye politiske løsningen, sier valgforsker Toril Aalberg ved NTNU og er sitert av mange kilder, både NTB, Klassekampen og Dagbladet på det, om ikke flere.

Aps partisekretær Stenseng sier sjøl til Klassekampen 9. juli: «Hun ønsker at Arbeiderpartiet blir mer tydelig i opposisjon. – Gjennom vinteren har vi jobbet for breie forlik på viktige saker, og det har vært riktig. Men det gjør også at vi ikke framstår like tydelige. Hun fortsetter til Klassekampen: «– Vi har en høyreside som er ganske tøff i sine personangrep, karakteristikker og stemplinger, og det ser vi at setter seg, sier Stenseng.»

Dette siste avviser Høyres Nikolai Astrup i den samme avisa: «– Virkeligheten er at Ap har vinglet fra standpunkt til standpunkt gjennom hele året og mangler egne politiske svar på mange av de store utfordringene som regjeringen jobber med, ikke minst omstilling og nye arbeidsplasser».

Vi veit en sak: Arbeiderpartiet har under sin nye leder Jonas Gahr Støre brukt mye tid på å markere at de er veldig for økt innvandring og tilpasning til muslimske skikker. Det er AUFs drøm om Norge som et land med statlige parallellsamfunn med egne regler som Støre lytter til. Det er rett og slett utenkelig at den kraftige politiske omlegginga fra Stoltenberg-regjeringa og de tidligere statssekretærene Libe Rieber Mohn og Pål Lønseth, ikke har hatt sine politiske konsekvenser i forbindelse med arbeidet om å få til et flyktningeforlik. Der har Ap markert seg, først og fremst, mest mulig mot regjeringa. Budskapet Ap har signalisert gjennom offentligheten har vært: minst mulig innstramminger. Ala «La de som vil, komme, og la dem bestemme mest mulig sjøl om de vil rette seg etter norske lover og tradisjoner». Det er for Støre viktigst å gjøre Ap populær blant Venstres og særlig Kristelig Folkepartis ledere. Og blant Oslos mest velstående og innvandringsentusiastiske innbyggere; de som bor på Oslo vest der de ikke ser de stadige økende tildekka muslimske jentene og damene.

Ser en på de andre innvandringsentuasiastiske støttepartiene for muslimske framstøt, går de også tilbake: Venstre faller 0,8 prosentpoeng til 4,3 prosent, KrF mister et halvt prosentpoeng til 5 prosent. SV og MDG er under sperregrensa: SV faller til 3,7 prosents oppslutning, Miljøpartiet De Grønne får 3,5 prosent. Rødt faller 0,8 til 2 prosent.

Frp og Høyre får ikke samme framgang på alle meningsmålingene som Ipsos gir. Men mye tyder på at det er en bevegelse blant folk, at diskusjonen om innvandringa, kalt «asyl» av innvandringstilhengerne, er ei sak folk er opptatt av. Og at de har merka seg holdninga til de forskjellige partiene, og preferert parti i forhold til det.

Det er nå ett år og noen måneder før neste stortingsvalg, og ingenting tyder på et regjeringsskifte. Støres politiske linje er å trekke KrF over til seg, og så danne regjering med støtte av KrF, Sp, SV og Rødt (hvis de mot formodning skulle komme inn). For det første er det ingenting i dag som tyder på at dette vil kunne være mulig. Og hvis, så vil en slik regjering bli Europas desidert mest innvandrings- og muslimvennlige regjering. Hundretusener vil ønske å oppsøke Norge fra Afrika og Midt-Østen. Da vil det nok være mange nok internt i Ap som vil viske vestkantgutten noen ord i øret. Men vil han da endre kurs, og skape splid med sine nye venner særlig i KrF?

Ap i regjering er kampsak for hele sjølerklærte «venstre». De ser ikke den viktige forskjellen på hva Ap sier i opposisjon, og hva de gjør når de får regjeringsmakt. Som regjering vil de fjerne statsansattes ytelsespensjon. For Ap er for å bevare den i opposisjon, I regjering er Ap for å rasere kommune-Norge og slå sammen like mange kommuner som Høyre, men ikke i opposisjon. Og Ap er svært lojal til alle USAs krigsframstøt. Med Ap i regjering blir også LO svinebundet, i og med at alle i LO-sekretarietatet og alle forbundslederne er Ap-medlememr og setter lojaliteten til Aps sentralstyre høyere enn til sine medlemmer.

Det store spørsmålet blir: Vil Ap fortsette å markere seg som et svært innvandringsliberalt parti, eller vil partiledelsen gå tilbake til sin tidligere holdning og ta mer hensyn til sine tradisjonelle velgeres mening? Eller vil Ap-ledelsen fortsette å bli den viktigste rekruttereren til Fremskrittspartiets og andre innvandringskritiske partiers oppslutning?