Sosialdemokratene kaster kortene: Nyvalg for å straffe velgerne, dvs folket

Det blir altså nyvalg i Sverige. «Jeg hadde ikke noe annet valg», sa den svenske statsministeren Stefan Löfven. I en meningsmåling dagen etter gir sju av ti svensker statsministeren støtte for dette standpunktet. Samtidig er det 48 prosent som sier at sosialdemokratene har skylda for «kaoset», mens 47 prosent gir Sverigedemokratene (SD) skylda.

Folket har altså i valg valgt den sammensetninga som den svenske Riksdagen har i dag. Det store flertallet av de riksdagsrepresentantene er sterkt misfornøyd med hvordan velgerne opptrådte. Både av forskjellige og like grunner. Både den «røde» og den «blå» blokka er rasende på de nær 800 000 tusen velgerne som stemte på Sverigedemokratene. For dette er et parti som har røtter til svensk nazisme, hevder representanter for den svenske eliten, og får støtte fra den norske statsvitenskapsprofessoren Frank Aarebrot. Om de, og Aarebrot, og alle i den svenske eliten tror det samme som den norske og den svenske «venstresida», at det dermed er en gryende svensk nazibevegelse på gang, er litt uklart. Men det må være åpenbart at på ytre venstre må det  være mange som tror på akkurat det, i Sverige som i Norge, jf intervjuene med «anti-rasistene» fra Søder i Stockholm i Dagsrevyen i går. En av dem som har bestridt denne påstanden, er Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum, som skriver «Et politisk system som stempler nær 800.000 velgere som spedalske, er i dyp krise. Sverige har Europas mest liberale innvandringspolitikk, men de etablerte partiene ønsker ikke å ta diskusjonen. Problemet er at det vil velgerne», skriver han 4. desember. 

I valget gikk «Alliansen», sammenslutninga av de «borgerlige» partiene under ledelse av det svenske tradisjonelle høyrepartiet «Moderaterna» tilbake og ble slått av Vänsterpartiet, Sosialdemokratene og De grønne som hadde slått seg sammen. Men ingen av disse blokkene fikk nok stemmer til flertall i Riksdagen. For Sverigedemokratene (SD) doblet oppslutninga fra rundt 6 prosent til 12,9 prosent. Så enten måtte en av blokkene samarbeide med SD, eller så måtte blokkene samarbeide. På forhånd fikk Löfven beskjed av hver av de «borgerlige» politiske lederne at de ikke ville støtte et budsjettforslag fra en sosialdemokratisk leda regjering. For det sa han nemlig til Skavlan på fredag. Hvorfor danna da likevel Löfven en regjering, når han alt i september fikk beskjed om at han ikke fikk støtte til sitt budsjett? Han la nok til grunn vanlig praksis, at hver blokk stemte for sitt forslag, og så ble det det forslaget som fikk flest stemmer uten å få absolutt flertall, som ble lagt til grunn. Dette opplegget ødela Sverigedemokratene ved å si at de ville stemme for Alliansens forslag. SD sa at begge forslaga var like dårlige med tanke på innvandring, men valgte altså likevel å si at Löfvens forslag var verst.

Da blei Löfven sur og sa at da får velgerne endre mening så vi kan få en riksdagssammensetning som «vi», den svenske politiske eliten, liker. Löfven hadde andre valg, han kunne gått av og bedt Alliansen danne regjering. Eller han kunne snakka med «nazistene».

Löfven gir velgerne skylda, og ber dem ordne opp i politikernes kaos. Det er velgerne som etter de svenske politikernes mening må utgjøre «problemet», for de har valgt politikere som nekter å samarbeide. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at velgerne vil gjøre som Löfven eller Alliansen vil. Det er ikke utenkelig at Sverigedemokratene, det «spedalske» partiet som de andre partiene nekter å ha noe å gjøre med, vil øke enda mer og få nærmere 20 prosent oppslutning ved valget i slutten av mars. Norske aviser er ivrig på å intervjue svenske professorerer i statsvitenskap om situasjonen. En av dem, Ulf Bjerild, blir intervjuet av Klassekampen 5. desember og viser til at SD har gått tilbake fra 12,9 prosent til 12 prosent på siste meningsmåling. Men det finnes en enda mer aktuell meningsmåling: Nettsida Metro melder i en meningsmåling foretatt av Yougov tatt opp dagen etter statsministerens avgang at SD får 17,7 prosent. De fleste går litt tilbake, Vänstern fra 5,7 til 4,7 prosent.  Jf også Jyllands-Posten. 

Tror de andre partiene, og mediene, at bare de skjeller ut og moraliserer SD som nazister, og deres velgere som det samme, at det skal gi dem framgang? Hvis valgresultatet blir omtrent som sist, hva blir Alliansens og Sosialdemokratenes politikk da? Dette er nrk.no sin kommentar.

Stavrum: «Avisforsiden er et symbol
på avstanden mellom den svenske eliten og
 en stor gruppe av det svenske folket.»

Det er vanskelig å forstå det annerledes enn at de nå må begynne å ta på alvor at en betydelig andel av den svenske befolkningas bekymringa for den økte innvandringa. Den svenske politiske eliten må begynne å åpne for diskusjon om politikken sin. SD vil neppe miste sin representasjon i Riksdagen. Men Alliansen kan kanskje komme tilbake og få flertall igjen? Og det er altså de svenske sosialdemokratenes politikk å gi makta til Alliansen?

Det er et merkelig demokrati der noen spørsmål ikke blir akseptert som et tema av eliten, og ikke skal og kan debatteres. Kan det tolkes på annen måte enn at de som legger lokk på diskusjonen ikke tror at deres argumenter er gode nok til at de kan få gjennomslag for sine synspunkter? 

Innvandringen til Sverige debatteres ikke. Sverige har ni ganger flere asylsøkere pr innbygger enn gjennomsnittet ellers i Europa. Som Stavrum skriver: «Ønske[t] om å begrense innvandring er i takt med store velgergrupper i Europa. Det er ikke mer enn en uke siden den britiske statsministeren David Cameron antydet at Storbritannia kunne melde seg ut av EU om man ikke begrenset innvandringen. … - Vi ønsker en innvandring som er kontrollert, rettferdig og sentrert rundt våre egne interesser, sa Cameron.»

Tidligere statsminister Reinsfeldt kom plutselig inn på den politiske arenaen igjen og uttrykte en politisk mening i den danske avisa Politiken. Han fortalte at han hadde flydd over Sverige og sett store områder uten bosetting der det var plass til enda fler innvandrere. Den uttalelsen er typisk for hvor lite den svenske eliten forstår av den store innvandringens følger. For det første har det vært en bevisst politikk i mange tiår å legge ned «distrikts-Sverige», «gläsbygden», en uomstridt sentraliseringspolitikk fra siste verdenskrig, om ikke før. Med alt fra boliger til sosial og offentlig infrastruktur. Men innvandringens problemer dreier seg ikke først og fremst om det finnes plass for nye boliger, men om hvilke ytelser innvandrerne som skal få, hvem som skal betale disse ytelsene når de rikeste får skattelettelser, om innvandrerne skal tilpasse seg svenske tradisjoner og samfunnsforhold (assimileres) eller om de skal få opprette egne selvstyrte samfunn med egne lover og tradisjoner (multikulturalisme). Dessuten vil jo heller ikke innvandrerne bo på de ubebodde områdene Reinsfeldt nå vil bosette.

Pr dags dato er det ikke annet enn å si enn at Sverige virker som et forknytt samfunn som frykter politisk debatt. Og det er kanskje også en naturlig følge av svensk tradisjon der det skal være «ordning og reda», der innbyggerne lojalt følger sine ledere?